Busstur til Italia 1968

Reiserute: Norge, Danmark, Tyskland, Sveits,
Italia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Norge.

tilbake til 1. side

Grete Emblemsvåg

28.5.2017, endret 30.8.2017

22. juni 1968
Klar til å gå ombord på Holger Danske.
Bussen vår gikk fra Fredericia i Danmark.

MS «Holger Danske» var et norsk skip som trafikkerte ruten Oslo– Århus
med rederiet DA-NO Linjen fra 1961 til 1974. Fra 1974 til 1989 seilte hun
ruten Oslo–
I 1989 ble hun solgt til Ross Sea Shipping Ltd,
 Gibraltar, og benyttet som flyktningskip/pilegrimsferge. 
22. juni 1968
Onkel Leif, tante Ellen og kusinene
Kirsten og Lene var møtt opp for å vinke farvel.

23. juni 1968
Holger Danske gikk under tilnavnet "Holder Kanskje"
Det skulle ikke mye sjø til før det ble ubehagelig.

23. juni 1968
Vi er framme i Fredericia og bussen står klar.
24. juni 1968
Burg Heiligenberg i Tyskland
24. juni 1968
Det er fin utsikt fra Burg Heiligenberg. Synd det er så disig.
Die Burg auf dem Heiligenberg erbaute Erzbischof Konrad von
Mainz in den Jahren 1180 bis 1186. Sie hatte Vorpostenbedeutung
im Norden und Osten des erzbischöflichen Territoriums und bedeutete
eine strategisch wichtige Speerspitze gegen Thüringen, zu dem

Hessen in jener Zeit gehörte. Zugleich fielen der neuen
Befestigungsanlage wichtige Schutzaufgaben für die mainzerische
Enklave Fritzlar zu.
25. juni 1968

Vi er ved Vierwaldstättersjøen i Sveits.

Her er det et minnesmerke for prinsesse Astrid av Sverige,
senere dronning Astrid av Belgia.

25. juni 1968

Astrid av Belgia (Astrid Sofia Lovisa Thyra) (født 17. november 1905
 Arvfurstens slott i Stockholm, død 29. august 1935 i Küßnacht,
) var dronning av Belgia 19341935.

Hun ble født som Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Sverige.
Hun var den yngste datteren av prins
 Carl av Sverige og prinsesse
Ingeborg av Danmark
, og lillesøsteren til prinsesse Märtha,
som senere ble kronprinsesse av Norge.
Sensommeren 1935 var nemlig kongeparet på biltur i Sveits, og ved et
uhell kjørte de av veien og inn i et pæretre. Kong Leopold klarte seg
godt med bare noen skrammer, mens dronning Astrid døde i sin
 ektemanns armer, bare 29 år gammel. 

25. juni 1968
Schiller-Denkmal, Vierwaldstättersjøen i Sveits

Der Schillerstein, auch unter dem Namen Mythenstein bekannt,
ist ein etwa 20 Meter hoher, markanter Felsblock, der am
Eingang zum
 Urnersee, dem südlichsten Becken des
, aus dem Wasser ragt. Er liegt gegenüber von Brunnen zwischen der Treib und dem Rütli und ist nur vom
Wasser her zugänglich.


25. juni 1968
Tell-kapellet ved Veirwaldstättersjøen


Local tradition says that a first chapel had been constructed in
1388 at the place where
 William Tell is said to have escaped
from boat of the bailiff
 Gessler. The oldest documents mentioning
a chapel there date back to 1516/1530, however.

Tell's chapel became a place of pilgrimage from the 16th century on.
The current chapel was constructed in 1879.

Four frescos by Ernst Stückelberger of Basle show the scenes of
the legend:

  1. The bailiff Gessler forces William Tell to shoot an apple off  his son's head with his crossbow.
  2. William Tell escapes from the boat of the bailiff Gessler during a storm on Lake Lucerne.
  3. William Tell shooting the tyrant Gessler.
  4. The oath of the Swiss confederates on the Rütli
26. juni 1968
Buss og passasjerer måtte på tog gjennom St. Gotthardtunnellen.
Stasjonen er Göschenen.

Vi var fortsatt i Sveits da vi kom ut av tunnellen,
men vi hadde en veldig følelse av å ha kommet til Italia.
Det var italiensk stil på husa, og språket var italiensk.

The Gotthard railway (German: Gotthardbahn; Italian: Ferrovia del
) is the Swiss trans-alpine railway line from northern
Switzerland to the
 canton of Ticino. The line forms a major part of an
important international railway link between northern and southern
Europe, especially on the
 Rotterdam-Basel-Genoa corridor.
 Gotthard Railway Company (German: Gotthardbahn-Gesellschaft)
was the former private railway company which financed the
construction of, and originally operated, that line.
26. juni 1968
Utsikt fra Katedralen i Milano
26. juni 1968
Katedralen i Milano

Milano Cathedral
Saint Ambrose built a new basilica on this site at the beginning
of the 5th century
, with an adjoining basilica added in 836.
When fire damaged both buildings in 1075,
they were rebuilt as the Duomo.

In 1386 the archbishop, Antonio da Saluzzo, began the new
project in a rayonnant Late Gothic style that is more
characteristic of France than Italy. Work proceeded for

The main spire was topped in 1762 with a polychrome statue of the Madonna, to whom the Duomo and its predecessor have always
been dedicated.

Even now, some uncarved blocks remain to be turned into sculpture.
Gothic construction on the rest of the Duomo was largely complete
in the 1880s.

The Duomo was recently under major renovations and cleaning for
several years, obscuring the west front with scaffolding.
Works were finally completed in 2009, revealing the
newly-cleaned facade in all its glory.

27. juni 1968
En Pavesirestaurent med utsikt til Appeninene
27. juni 1968
Genova med minnepark for Columbus
Columbus's caravels are drawn in flowers at a formal garden

Christopher Columbus (Italian: Cristoforo Colombo;
c. 1451 – 20 May 1506) was an Italian explorer, navigator, and
colonizer. A citizen of the Republic of Genoa, under the auspices
of the Catholic Monarchs of Spain he completed four voyages across
the Atlantic Ocean. Those voyages and his efforts to establish
permanent settlements on the island of Hispaniola initiated the
European colonization of the New World. 
27. juni 1968
Baptisteriet i Pisa

Construction on the baptistery began in the Romanesque style under
Diotisalvi in 1153. Nicola and Giovanni Pisano gave the upper part a
Gothic transformation between 1277 and 1297 and Cellino di Nese
added the Gothic dome in the 1300s. It was finally completed in 1363. http://www.sacred-destinations.com/italy/pisa-baptistery

27. juni 1968
Katedralen og det Skjeve Tårn i Pisa

Det skjeve Tårn i Pisa

The campanile was begun in 1173 as the final structure of the magnificent
cathedral complex on the Campo dei Miracoli in Pisa.
The settling of its foundations and resulting lean became apparent before
it was even finished - after only three stories were completed.
The engineer, belived to be Bonnano Pisano, tried to compensate by
making the new stories a little taller on one side. However, the extra
materials caused the tower to sink even more.

Work was suspended several times as engineers worked to find a solution,
but the tower was still leaning when it was completed in
 1350. The architectural
 design remained unchanged throughout, as later builders stayed faithful to the
 original Romanesque designs.

Over the years various attempts have made to straighten the tower, including
the injection of cement into the foundations and various types of bracing, but
in the late 20th century the structure was still subsiding at the rate of 0.05 inches
(1.2 mm) per year and in serious danger of collapse.

In 1990, the Leaning Tower was closed and the bells were silenced as engineers
undertook a major straightening project. The main technique was to siphon more
than 70 tons of earth from underneath the foundations while supporting the tower
with steel cables and lead weights. The work was completed in May 2001 and
has decreased the lean by 17 inches (44 cm) to 13.5 feet (4.1 metres).

Katedralen i Pisa

The first stone of Pisa Cathedral was laid in 1093, initiating what
would become the distinctive Pisan Romanesque style.
The main architect was Buscheto, who is buried in the last blind
arch on the left side of the facade. The facade itself was built by
Buscheto's successor, Rainaldo.

A disastrous fire in 1595 destroyed most of the cathedral's
medieval art, but some of the best Renaissance artists were
hired for the redecoration work.

The fine marble facade of cathedral is in the "Pisan Romanesque"
style that can also be seen in Lucca and other Tuscan cities.
The bottom section has tall blind arcades with pastel-colored
marble inlay and three portals with bronze doors. Above this
are four rows of open arcades with delicate columns and
Moorish-inspired arches, rising to the top of a gable that is
much taller than the cathedral roof.

27. juni 1968

Jan Erik øverst i Det skjeve Tårn

28. juni 1968
Firenze med Ponte Vecchio
Built very close to the Roman crossing, the Ponte Vecchio, or Old Bridge,
was the only bridge across the Arno in Florence until 1218. The current
bridge was rebuilt after a flood in 1345. During World War II it was the
only bridge across the Arno that the fleeing Germans did not destroy.
Instead they blocked access by demolishing the medieval buildings on
each side. On November 4, 1966, the bridge miraculously withstood
the tremendous weight of water and silt when the Arno once again
burst its banks.  
29. juni 1968
Grete med utsikt over Firenze

The 1966 flood of the Arno (Italian: Alluvione di Firenze del
4 novembre 1966) in Florence killed 101 people and damaged or
destroyed millions of masterpieces of art and rare books.
It is considered the worst flood in the city's history since 1557.
With the combined effort of Italian and foreign volunteers alike,
or angeli del fango ("Mud Angels"), many of these fine works have
been restored. New methods in conservation were devised and restoration laboratories established. However, even decades
later, much work remains to be done.
28. juni 1968
Jan Erik er i parken til Palazzio Pitti og har fin utsikt over Firenze.

More than a garden, more than just a “green lung” in Florence,
the Boboli gardens are one of the greatest open-air museums in
Florence that embraces another site of culture in Florence,
the Pitti Palace.

På grunn av flommen i 1966 var mange av de kjente
bygningene i byen stengt, så det var ikke så mye vi fikk se.
29. juni 1968
Så er vi kommet til Roma. Her i den Spanske Trappa

The Spanish Steps consist of 138 steps, which rise up a steep slope
connecting the Piazza di Spagna at the base with the Piazza Trinità dei
Monti and the Trinità dei Monti church at the top. It’s a beautiful view
from the bottom and from the top.

The steps were built during 1723 – 1725 following a competition to
design them in 1717 - which was won by an architect named
Francesco de Sanctis. A French diplomat Francesco Di Sanctis
financed them.  They are a unique design involving a mix of curves,
straight flights, terraces and vistas. 

29. juni 1968
Jan Erik ser ut over Forum Romanum

The Roman Forum (Latin: Forum Romanum; Italian: Foro Romano) is a rectangular forum (plaza) surrounded by the ruins of several important
ancient government buildings at the center of the city of
Citizens of the ancient city referred to this space, originally a marketplace,
as the
 Forum Magnum, or simply the Forum.

It was for centuries the center of Roman public life: the site of triumphal
 and elections; the venue for public speeches, criminal trials,
 gladiatorial matches; and the nucleus of commercial affairs.
Here statues and monuments commemorated the city's great men.
The teeming heart of
 ancient Rome, it has been called the most
celebrated meeting place in the world, and in all history.
Located in the
small valley between the
 Palatine and Capitoline Hills, the Forum today
is a sprawling ruin of architectural fragments and intermittent
archaeological excavations attracting 4.5 million sightseers yearly.

30. juni 1968
Colosseum var mer imponerende enn vi hadde trodd.

Located just east of the Roman Forum, the massive stone amphitheater
known as the Colosseum was commissioned around A.D. 70-72 by
Emperor Vespasian of the Flavian dynasty as a gift to the Roman people.
In A.D. 80, Vespasian’s son Titus opened the Colosseum–officially known
as the Flavian Amphitheater–with 100 days of games, including
gladiatorial combats and wild animal fights. After four centuries
of active use, the magnificent arena fell into neglect, and up until
the 18th century it was used as a source of building materials.

1. juli 1968

Utsikt fra hotellrommet vårt i Roma
2. juni 1968
Pompeii med Vesuv i bakgrunnen.
På veien til Pompeii var vi innom Napoli.
2. juni 1968
Også Pompeii og Vesuv

Verden går under i Pompeii

Det første varselet kom i de tidlige morgentimene
24. august år 79. Noen innbyggere i havnebyen Pompeii
våknet av at husene deres plutselig begynte å riste.
Enda et lite jordskjelv hadde rammet den store handelsbyen
ved Napoli-bukta på vestkysten av Italia. Men de fleste av
byens vel 20 000 borgere enset ikke ristingen, og sov
bare videre.

Sultne byborgere i Pompeii skulle akkurat til å sette seg til lunsjbordet da hele deres verden med ett gikk under.
Et øredøvende brak fikk bakken til å skjelve, og selv de
største bygningene i Pompeii begynte å svaie faretruende.
I neste øyeblikk kunne byens forferdede innbyggere se en
enorm søyle av aske og pimpstein bli pumpet ut av fjellet
Vesuv omtrent ti kilometer mot nord.

Sakte, men sikkert forsvant dagslyset. Aske, pimpstein og
store steinblokker begynte å hagle over både husene og
de skrekkslagne innbyggerne i Pompeii.
Dommedag var begynt.
Mer her: http://historienet.no/sivilisasjoner/romerriket/

Vesuv er den eneste virksomme vulkanen på det europeiske fastlandet,
og er en typisk kjeglevulkan (
stratovulkan), bygd opp av vekslende
lava og askelag. Vulkanfjellet består av en nordre halvsirkelformet
rest av en eldre vulkan, Monte Somma (fra før 79 e.Kr.) og en yngre vulkankjegle sønnenfor, som ved hvert større utbrudd har forandret
form og høyde. Krateret har steile vegger og en grusfylt bunn.

Foten av vulkanen er tett befolket og utbruddene har derfor voldt
store ødeleggelser. I de nedre deler av vulkanens skråninger dyrkes
det store mengder vindruer, frukt og grønnsaker i den næringsrike
vulkanske jorden. Lenger oppe finnes skogholt av eik og valnøtt.
Etter et utbrudd i 1906 ble det plantet mye ny skog for å beskytte
mot de store skred av aske som ofte følger etter utbruddene, særlig i kombinasjon med store nedbørmengder.

Det mest berømte utbruddet var i 79 e.Kr., da Pompeii og
 ble begravd, den første i aske, den andre under
slamstrømmer. Etter et stort utbrudd 1631 hvor 3000 mennesker
omkom, har det jevnlig vært utbrudd av vekslende karakter,
særlig kraftige var de 1872 og 1906.

Utbruddet som begynte 1932, varte egentlig til mars 1944, da virksomheten igjen ble voldsom med eksplosjoner,
innstyrtning i krateret og utstrømming av lava.
Dette foregikk omtrent samtidig med alliert landgang i samme

Den berømte taubanen (omhandlet i sangen
ble ødelagt av lavastrøm og en ny taubane bringer nå turister
opp til kanten av 1944-krateret.
Det ligger et vulkanologisk observatorium på skråningen av Vesuv.
Welcome to Capri
Luxuriant, extraordinary, and such a mild climate. 
Capri is a Mediterranean island of calcareous origin that has
been visited over the centuries by intellectuals, artists and
writers, all enthralled by its magical beauty.

A mix of history,
nature, worldliness, culture and events that daily blend
together and bring the Legend of Capri to life; a legend
that sees no comparison anywhere in the world.
3. juni 1968
Capri, utenfor den Blå Grotte. Bare robåter kommer inn i grotta.
3. juni 1968
Etter å ha vært i grotta går vi tilbake til den litt større båten.

La Grotta Azzurra di Capri
Bilde fra: http://www.capri.it/it/s/la-grotta-azzurra-2

Grotta Azzurra - The Blue Grotto Capri
Hop aboard a wooden rowboat, lay back, and let yourself be
carried through a tiny stone portal to another world by your
able skipper, who navigates seamlessly under the meter-high
cave mouth. Inside, pass from complete darkness into a sparkling
cavern, lit by
 azure blue light, while the sounds of ancient
Neapolitan song echo along the stone walls.

You are in the Blue Grotto.

Less than floating on water, you feel as if you
are suspended in the heavens. At least once in your lifetime,
you should experience this marvel of nature and see firsthand
why the Grotta Azzura is the
 most famous sight on Capri island.
3. juni 1968
Stranda var ikke av de beste, men godt å slappe litt av i sola.

3. juni 1968
Monte Solare på Capri

Monte Solaro is a mountain on the island of Capri in Campania,
Italy. With an elevation of 589 m, its peak is the highest point
of Capri. https://en.wikipedia.org/wiki/Monte_Solaro

3. juni 1968
En veldig varm dag. Mens vi venter på båten tilbake til Sorrento,
vil de fleste stå i skyggen.

3. juni 1968
God stemning på båten til Sorrento.

Han med øl-flaska er reiselederen vår.
En fantastisk flink og hyggelig reiseleder.

3. juni 1968
Vi nærmer oss Sorrento

Facing north over the Bay of Naples, Sorrento is situated towards
the end of the mountainous Sorrentine peninsula, over the hills
from the famous resorts of the Amalfi Coast. In mythology, this
area is often identified as the land of the sirens, beautiful
maidens of the sea whose song lured mariners to their doom.
Sorrento is built on a historic site settled from prehistoric times
onwards; there was a Greek town here, and then the Roman
town of Sorrentum. 
4. juni 1968
Neste by er Assisi.
4. juni 1968
Klosteret i Assisi

Assisi, a medieval city built on a hill, is the birthplace of Saint
Francis, closely associated with the work of the Franciscan
Order. Its medieval art masterpieces, such as the Basilica of
San Francesco and paintings by Cimabue, Pietro Lorenzetti,
Simone Martini and Giotto, have made Assisi a fundamental
reference point for the development of Italian and European
art and architecture. 

Frans fra Assisi, en av den katolske kirkes mest berømte helgener, Fransiskanerordenens stifter.
Han var sønn av en rik kjøpmann, Pietro Bernardone, i Assisi
i Umbria. Hans døpenavn var Giovanni, men faren gav ham
tilnavnet Francesco, visstnok på grunn av sin sympati for

Etter et muntert ungdomsliv opplevde han i 1206 et religiøst
gjennombrudd under en alvorlig sykdom. Han brøt med sitt
gamle liv og sine gamle venner og ofret seg for å pleie fattige
og syke, især spedalske, som han tidligere hadde følt en særlig
avsky for.
Han ble forstøtt av faren og levde et par år som eneboer,
blant annet opptatt av å gjenreise forfalne kirkebygninger,
deriblant sin yndlingskirke i San Damiano, litt utenfor Assisi.

Frans av Assisi

Lord, make me an instrument of Your peace.
Where there is hatred, let me sow love;
where there is injury, pardon;
where there is doubt, faith;
where there is despair, hope;
where there is darkness, light;
where there is sadness, joy.

O, Divine Master, grant that I may not so much seek to be
consoled as to console;

to be understood as to understand;
to be loved as to love;

For it is in giving that we receive;
it is in pardoning that we are pardoned;

it is in dying that we are born again to eternal life.
4. juni 1968

Etter Assissi kom vi til Ravenna. Der overnatta vi.
Neste morgen så vi mosaikker
Den italienske by Ravenna er berømt for sine utrolige kirker og
mosaikker fra det 5. og 6. årh. Byen var i disse århundreder politisk
og religiøst centrum i det vestromerske rige, og i dag er 7 af byens
kirker og dåbskapeller på UNESCO’s liste over verdens vigtigste kulturskatte.
Deretter kjørte vi langs strendene med Rimini og de andre
kjente badestedene,  men var ikke innom noen av dem.

4. juni 1968
Gate i Assisi
5. juni 1968
Venezia med Sukkenes Bro

Sukkenes bro, it. Ponte dei Sospiri, lukket buebro over en av
kanalene i Venezia, fører fra Dogepalasset til dogenes gamle fengsel,
bygd 1597. Markerer overgangen fra den frie borgers rettssal til
frihetsberøvelse på den andre siden, idet fangene ble ledet over
Sukkenes bro etter domfellelsen. Navnet er også brukt andre
steder om inngangen til fengsler. 

5. juni 1968
Hotellet vårt lå i et rolig området ved denne smale kanalen.

De andre plassene i Venezia må nøye seg med å bli kalt campo
eller lignende.
Piazettaen er den litt mindre plassen foran Dogepalasset.
Mens Marcusplassen altså er byens eneste "piazza".
Der duene konkurrerer med tre forførende salongorkestre om folks oppmerksomhe
6. juni 1968
Marcus-kirken og Marcus-plassen

Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av
Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker.
Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur.
Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra
Markus. Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig
kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av
en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et
opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063.
Den siste danner basis for dagens basilika.


6. juni 1968
Duene mates. Foringen er sponses av forsikringsselskapet AG.
Bildet er tarr fra Campanilen

Campamile og loggia

I hjørnet mellom Marcuskatedralen og loggiaen som vender
mot Dogepalasset og Piazettaen, står det høye klokketårnet fra
1100-tallet med påbygg i renessanse.
Litt i veien, vil mange si.
Men med sin høyde kronet av en forgylte engel, hadde den
også en funksjon som fyrtårn.


6. juni 1968
Det ble tid til en tur til Venezias Lido.
Dessverre på den eneste litt kjølige dagen vi hadde på turen.
Bilder er tatt fra båten til Lido.
Vi se Dogepalasset, campanilen og klokketårnet

Dogepalasset (It: Palazzo Ducale) er et av de mange kjennemerkene i
. Bygget fungerte som regjeringsbygg og rettslokale.
Det var også bolig for
 Dogen. Det er et av de vesentligste profane

Palasset ligger som nærmeste nabo til Markuskirken ved Markusplassen.
Bak palasset fører en av Venezias mest kjente broer –

Sukkenes bro
 – til fengselet. Mot sørd vender palasset ut mot
Canal Grande
, bare adskilt av et bredt fortorv.

7. juli 1968
Dolomittene ved Carbonin
7. juli 1968
Dolomittene ved Carbonin
7. juli 1968
Inngangen til Gross-Glockner-tunnellen
7. juli 1968
Tauernblick. Bussen har fått noen skraper.
Synd, det var en helt ny buss.


The Grossglockner High Alpine Road (in German Großglockner-Hochalpenstraße) is the highest surfaced mountain pass road in
Austria. It connects Bruck in the state of Salzburg with Heiligenblut in Carinthia via Fuscher Törl and
Hochtor Pass at 2,504 m (8,215 ft). The road is named after the Grossglockner, Austria's highest mountain.
Built as a scenic route, a toll is assessed for passage.
8. juli 1968
Rothenburg ob der Tauber

This is the pulsating heart of the town.
This is where it all happens, from the weekly market to guided
tours, the historic shepherd’s dance, the fireworks as part of
the town festival or performances by the Ambassadors of Music.

8. juli 1968

St. James Church
In around 970, the Eastern Franconian nobleman Reinger founded
the Parish of Detwang in the Tauber Valley, just below the eventual
site of the town of Rothenburg. The Parish Church of St. Peter and
Paul was the parent church of the later town church of St. Jacob.

Around 1080, the Counts of Komburg built a fortress on the
so-called “Vinegar Jug” (next to the Infirmary). In 1116 the family
endowed its largesse on the Convent of Komburg
(near Schwäbisch Hall) and the Monastery of
Neumünster in Würzburg.


In 1142, King Conrad III, the first of the Hohenstaufen dynasty,
acquired the area where the city would eventually flourish,
building the “Red Fortress”, or “Rote Burg", on a pinnacle
overlooking the river Tauber. This was first referred to as
a "Castrum Imperiale” (Imperial Castle) in 1167.

Tilbake til Oslo med Holger Danske


tilbake til 1. side