Jotunheimen

antagelig 1967

Grete Emblemsvåg

tilbake til 1. side

Siden er laget 22.5.2017,
endringer 3. mars 2024

Vi gikk flere fotturer i Jotunheimen.
Denne turen gikk fra Røysheim i Bøverdalen,
videre til Spiterstulen, Glitterheim,
(prøvde å komme opp på Glittertind, men været var for dårlig)
Memurubu og til Gjendesheim.
Derfra tok vi bussen tilbake til Oslo
.
Jeg er usikker på årstallet,
men tror det var i 1967

De fleste av disse bildene er tatt av tante Wesla (Olga Oline)
som også var med på denne turen.

  Jotunheimentur_Ensjo_t-banestasjon
Første etappe gikk til fots fra Lilleberg (på Valle-Hovin)
til Ensjø T-banestasjon. Tante Wesla (Olga Oline),
Jan Erik og mor (Selma Johanne)


 Tog_til_Otta
  Fra Oslo Østbanestasjon tok vi toget til Otta.


 Jotunheimentur_buss_fra_Otta
Fra Otta gikk det videre med buss.
Jeg tror det står Beitostølen på bussen,
så jeg vet ikke om vi tok den bussen og byttet senere,
eller om vi ventet på en annen buss.
Vi skulle overnatte på Røysheim i Bøverdalen.


Bøverdalen er et dalføre i Lom kommune, oppkalt etter elva Bøvra.
Dalføret begynner ved Bøverbreen og ender ved kommunesenteret
 Fossbergom. Fylkesvei 55 følger deler av Bøverdalen.
I Bøverdalen er det flere turistattraksjoner, blant annet er
utgangspunkt for turer til
 Galdhøpiggen i dalen.

Dalføret har mange turiststeder, blant annet Røisheim og Elveseter
.
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8verdalen

 Jotunheimen_Roysheim
Jan Erik på Røisheim i Bøverdalen.

Gården Røisheim har røtter tilbake til vikingtiden og nevnes i historiske dokumenter fra 1600-tallet. De eldste av dagens bygninger er datert tilbake til 1700-tallet og er i laftet stil - typisk for gamle gårder på fjellbygda. Bygningene og tunet ble fredet i 1923 og gir en helt unik ro og atmosfære. Røisheim er stolt medlem av De Historiske Hoteller.
Røisheim hotell | Et historisk opphold (roisheim.no)  

  Jotunheimen_mellom_Roysheim_og_Spiterstulen
Ikke helt heldig med været på første dag av fotturen.
Her er vi på vei fra Røysheim til Spiterstulen.
Fra Spiterstulen fortsatte vi til Glitterheim


 Jotunheimen_Glitterheim
Vi ble 2 netter på Glitterheim.
Derfra hadde vi tenkt oss opp på Glittertind.

 

  Jotunheimen_ved_Glitterheim
På vei oppover

Det faste fjell av Glittertinden er Norges og Nord-Europas nest
høyeste fjell etter Galdhøpiggen. Toppen er dekket av en bre som
varierer i tykkelse etter nedbør, avsmelting og vind.
Høyden over havet medregnet isbreen har variert
fra 2481,4 m i 1931 til 2464 m (1996).
Måling i juni 2000 gav høyden 2465,6 m.
Berggrunnen består av 
gabbro slik som det meste av Jotunheimen.

https://snl.no/Glittertinden


 Jotunheimen_Wesla_nesten_Glittertind


Men så kom tåka. Vi så ingen ting oppover fra denne varden.
Det ble etterhvert en stor gruppe rundt varden.
Alle hadde lyst til å komme seg til topps, men tåka var for tett.
To stykker fortsatte, de andre gikk ned igjen til Glitterheim.
Om kvelden ble det leteaksjon etter de to som fortsatte.
Heldigvis ble de funnet uskadet.


 Jotunheimen_Glitterheim_skuffet
Litt skuffende er det jo å ikke ha vært på toppen,
men vi måtte videre på turen.


 Jotunheimen_Selma_Jan-Erik_Grete
Vi forlater Glitterheim og går mot Memurubu

Vi ønsker deg velkommen til Glitterheim, ved foten av Glittertind.
Her ligger flere topper over 2000 m.o.h. og venter på ditt besøk.
Visste du forresten at Glittertindplatået er Norge og
nordens høyest (over havet) liggende villmark!
Familien Vole venter deg med 140 senger og måltider
basert på tradisjonsrik fjellkost. 

https://glitterheim.dnt.no/

 Jotunheimen
Fin bro over fossen


 Jotunheimen
En liten rast underveis

  Jotunheimen_Selma_og_Wesla_hengebro
Enda en fin bro

 Jotunheimen
Tante Wesla peker nok mot isbreen.

 Jotunheimen
Full fart ned mot vannet.

Bandet
er det partiet
der det er smalast
mellom Bessvatn og
Gjende.

Bessvatnet har
du her rett nedved deg,
Gjende ligg 400 meter
under deg. 

http://besseggen.net/
Jotunheimen_Gjende
En rast på bandet, før vi
begynner å gå opp Besseggen.


Her startar det mest kjende partiet på heile turen, nemleg sjølve
Besseggen. Oppover eggen er det som å gå i storsteina urd,
og du må bruke hendene litt for å koma opp.
Når du har kome deg opp sjølve eggen får du ein fantastisk
utsikt utover Jotunheimen. Frå her ser du beint ned i det grøne
Gjende langt nedanfor deg på eine sida og det blå Bessvatnet
på andre sida.

https://www.nasjonalparkriket.no/se-og-gjore/besseggen-om-turen


  Jotunheimen_Gjende_Besseggen
Vi er på toppen av Besseggen. Ikke noe problem å gå den oppover.


 Jotunheimen_Gjende_Besseggen

Utsikten fra toppen er fin.
Det ser ut til at vi er de eneste turistene her denne dagen.

Vi ser Gjende nede til venstre og Bessvatnet på høyre side


Gjende, vann i Jotunheimen, Vågå kommune,
Oppland; 15,6 km2, 984 moh., største dypde 149 m,
 lengde øst-vest 18 km.
Grensen til Lom følger nordbredden mellom Gjendebu og Memurubu.
Gjende har avløp i østenden til Sjoa.
Tilløpselver er nordfra Muru, vestfra Storåe og sørfra Leirungsåe.
På begge sider er det bratte fjell, med Store
Knutholstind (2341 moh.) på sørsiden som det høyeste.
På nordsiden går den skarpe Besseggen mellom
Gjende og Bessvatnet.
Vannet har en vakker grønn farge på grunn av finfordelte
leirpartikler.
Ved vestenden ligger turisthytta
 Gjendebu, og ved østenden
Gjendesheim
, begge eies av Den Norske Turistforening.
På nordsiden, ved midten av sjøen, ligger turisthytta
 Memurubu.
Disse hyttene bindes om sommeren sammen av en motorbåtrute.
Rett overfor Gjendesheim står bua til
 Jo Gjende
.
https://snl.no/Gjende



 Jotunheimen_Gjende_mot_Gjendesheim
Jan Erik ser ned mot Gjendesheim.
Vi hadde tenkt oss hjem med bussen,
men var usikre på om vi skulle rekke den.
Viss ikke ville det bli en ekstra natt i på turisthytta.


 Jotunheimen_Bygdin
Vi rakk bussen. Her er vi kommet til Bygdin.
Der ble det en stopp før bussen fortsatte mot Fagernes.


 Jotunheimen_Bygdin
Mor Selma, Grete og Jan Erik på Bygdin
 


  Jotunheimentur_trolig_Fagernes
Fra Fagernes tok vi denne bussen tilbake til Oslo

Bygdin, innsjø i den sørlige del av Jotunheimen, Vang kommune,
Oppland. 40 km2 stor og 215 m dyp. Bygdin har avløp mot øst
gjennom Vinstre (Vinstri) og elven Vinstra til Gudbrandsdalslågen.
I østenden flere hoteller og Valdresflyvegen (Rv 51).
Bygdin trafikkeres sommerstid av motorbåten Bitihorn som går
fra østenden (Bygdin) via Torfinnsbu midt på nordbredden til
Eidsbugarden ved vestenden. På nordsiden en rekke topper over
2000 moh; på sørsiden er fjellene betydelig lavere, under 1600 moh.


Bygdin ble regulert 1936 (1048–1057 moh.).
Reguleringen preger sjøens nærmeste omgivelser, særlig dens
østlige del, hvor store sandmeler nå er synlige ved normal
vannstand. Det oppnådde magasin på 336 mill. m
3medfører
en økning i vinterproduksjonen ved 10 kraftstasjoner i
Glomma- og Lågenvassdraget.


Navnet er avledet av norrønt bugr
, 'bøyning, krok, bukt' og
betyr 'den bøyde'. 

https://snl.no/Bygdin

tilbake til 1. side