Røyken kirke

Paulus 1. brev til tessalonikerne 16. Vær alltid glade 17. be uavbrutt 18. Takk Gud under alle forhold!       For dette er Guds vilje med       dere i Kristus Jesus	1 Thessalonians 5 16  Rejoice evermore. 17  Pray without ceasing. 18  In every thing give thanks:        for this is the will of God in        Christ Jesus concerning you.
	Røyken kirke Røyken kirke ligger høyt og fritt til på gården Solberg (som tidligere var prestegård), på en bakketopp nord for elva Skithegga, ca. 136 moh. Kirken ligger rett ved et gammel veifar som går tvers over hele Røyken, mellom Gullaug i Lier og Slemmestad ved Oslofjorden (som nå blir kalt "Oldtidsveien"). Det finnes ingen skriftlige kilder som opplyser om når kirken ble bygd. I mangel av skriftlige kilder må kirken dateres omtrentlig på bygningshistorisk grunnlag. Kirken er en enkel, romansk steinbygning, som består av et 14,2 x 12,2 meter stort skip og et 9 x 7,8 meter stort kor med rett østvegg (utvendige mål). Murene i skipet er opptil 2 meter tjukke,  og i koret er de opp til 1,5 tjukke. Hjørner og innfatninger er bygd av hogd granitt. Av portaler og vinduer virker kun sørportalen i  koret å være uforandra siden middelalderen, og den er en rundbua døråpning. Bygningsarkeolog Øystein Ekroll vurderer det som at Røyken kirke trolig er bygd noenlunde samtidig med nabokirken i Hurum, og at disse igjen deler mange fellestrekk med ei rekke romanske steinkirker i Oslofjordsområdet som ble bygd i den romanske stilperioden på 1100-tallet. Også kirkens klebersteinsdøpefont stammer trolig fra samme tid. Korets store lengde kunne tale for at det har blitt om- eller påbygd i den gotiske stilperioden i andre halvdel av 1200-tallet eller 1300-tallet, men det finnes ikke spor etter utvidelser i murverket. Den romanske sørportalen taler også i mot dette.
Døpefonten er det eldste bevarte inventaret i kirken, og stammer trolig fra 1100-tallet. Den er hogd av kleberstein og har enkel dekor. Et steinhoggermerke er synlig på døpefonten. Alteret kan også stamme fra middelalderen. Det er murt av granitt, men fikk ei ny steinplate på toppen under restaurering på 1930-tallet. Det eksisterer fortsatt en del gjenstander som har tilhørt kirken i middelalderen. Det gjelder det gamle dåpsfatet og en akvamanile (vannkanne) i form av en løve, samt et røkelseskar. Disse gjenstandene befinner seg nå på Drammens museum og Kulturhistorisk museum i Oslo. I kirken skal det også ha stått et relikvieskrin og et helgenbilde av jomfru Maria. Disse skal fortsatt ha vært i kirken på begynnelsen av 1700-tallet, ifølge ei opplysning fra 1810.
Altertavla i akantusstil er skåret på begynnelsen av 1690-tallet, trolig av Stillef Auke, som litt seinere (1697) skar altertavla i Hurum kirke. Den viser nattverden, pasjonshistorien, korsfestelsen og oppstandelsen. Ei innskrift viser at tavla ble malt i 1692, på sogneprest Peder Kieldbechs bekostning. Den ble overmalt i 1733 og 1859 og 1880, og forsøkt restaurert i 1936. Preikestolen er et bilthuggerarbeid fra midten av 1600-tallet. Den ble malt i 1695, og har siden blitt overmalt både på 1700-tallet og i 1859, samt restaurert i 1936. I kirken står det også to renessansestoler av tre med skinntrekk, hvorav den ene har årstallet 1672. Kirken fikk orgel for første gang i 1861, etter at nytt innvendig galleri på nord- og vestveggen ble bygd i 1859. Dette erstatta et eldre galleri, som første gang er nevnt i 1675. Dette eldste orgelet står nå i Nærsnes kirke. Et nytt orgel ble satt inn i 1930. Det ble erstatta av et nytt orgel på 1990-tallet. Kirken har to kirkeklokker, fra henholdsvis 1730 og 1850. Kirkens øvrige inventar stammer i stor grad fra 1700-tallet og 1800-tallet. Det gjelder blant annet kalken og disken (1764) og messehaggelen (1794). Kalkmalerier I 1939 ble det framkalt en del kalkmalerier fra middelalderen i kirken: to innvielseskors på korets nord- og sørmur, samt geometrisk dekor i form av en sikk-sakk-bord og rutemønster i ei seinere gjenmurt alternisje i korbuas sørmur. Da korbua ble utvida i 1693 ble kong Christian Vs og dronning Charlotte Amalies monogrammer malt på hver sin side av bueåpningen. I 1726 ble disse supplert med kong Fredrik IVs og dronning Anna Sophies monogrammer. Røyken kirke – Wikipedia    (10. februar 2023)