2 Gud er vår tilflukt og vår styrke,
en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes,
og om fjell rokkes i havets hjerte,
4 om dets bølger bruser og skummer,
og fjell bever ved dets overmot. Sela.
5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad,
den Høiestes hellige bolig.
salme 46
1 God is our refuge and strength,
an ever-present help in trouble.
2 Therefore we will not fear, though the earth give way
and the mountains fall into the heart of the sea,
3 though its waters roar and foam
and the mountains quake with their surging.
4 There is a river whose streams make glad the city of God,
the holy place where the Most High dwells.
psalms 46
Sørum kirke feiret 800-årsjubileum i 1966.
Dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga
av en tildragelse (se kap. 32–33) der Erling Jarl var i messe og
noen av hans menn ble lurt i bakhold.
Ut fra mureteknikken antydes det derimot i kirkens jubileumshefte
at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet.
Samtidig sies det at det trolig har vært kirke i Sørum allerede på
1000-tallet.
Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike
(sammen med Nes og Ullensaker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers. Huseby, som antas å ha
vært krongods, ble prestegård.
Kirkebygg
Selv om det har vært gjort endringer, fremstår kirken fortsatt som en
middelalderkirke. Den var viet til Peter og Paulus på st. Blasi dag
(3. februar), og den ble solgt på auksjonen i 1723 og igjen i 1765 før den
havnet på allmuens hender i 1825.
Vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein med 310 plasser (ifølge Kirkesøk).
Det dreier seg mest om relativt lokal bruddstein av granitt og gneis, med kalkstein langveisfra til hjørner og portaler. Skipet er rektangulært og
relativt langt, mens koret er lavere, smalere og kortere. Sakristier ble
bygget nord og sør for koret på 1800-tallet, mens dagens sakrsistibygg,
som er på nordsiden, er fra 1953 og har rom til både prest og dåpsbarn.
Interiør og inventar
Kirkerommet var tidligere mer lukket og mørkt enn i dag.
Koråpningen skal ha vært bare tre alen bred (ca. 185 cm),
mens den i dag er på 4,4 meter.
Det var få og små vinduer: to i skipets sørvegg, ett i korets sørvegg
og ett mot øst. Sistnevntes form er bevart (det er blitt dekket av
altertavlen), mens de andre er blitt utvidet.
Takrytteren med kirkeklokkene skal ha vært der i minst 400 år,
skjønt det er usikkert når den stammer fra.
Inngangene har opprinnelig plassering, men bare den i vest har sin opprinnelige form. Selve døren der er skiftet ut (og hengslet om fra innovervendt til utovervendt), men smijernsdørringen og
gangjernene er overført. Det skal tidligere ha vært våpenhus eller
bislag ved sørportalen.
Gjennom den ble koner som gikk til kirke første gang etter en fødsel,
ført inn i kirken av presten.
Bilde fra:
Fil:Sørum kirke, Sørum Kirkerommet sett fra bakdør.jpg – Norges Kirker
Bilde fra: Fil:Sørum kirke, Sørum Alterbilde.jpg – Norges Kirker
Alteret er fra ca. 1600. Altertavlen antas å være skåret av Torsten Hoff.
Den ble staffert i 1733, og har kjente motiver som nattverden,
korsfestelsen og den oppstandne Kristus, innrammet i akantus og med givernes navn påført.
Prekestolen antas å være fra rundt 1600. Den har ganske typisk renessansedekor, som er blitt restaurert etter at stolen var blitt
overmalt både i barokken og på 1800-tallet.
Evangelistene er avbildet i storfeltene, og året for stafferingen er 1606.
Døpefonten i kleberstein er fra første halvdel 1200-tallet, kirkens
eldste inventarstykke.
Den var overmalt, men ble restaurert av Domenico Erdmann i 1931.
I 1733 fikk den en himling som trolig ble skåret av Torsten Hoff, og
som nå befinner seg på Folkemuseet.
Det sies at den skjemmes av overmaling.
Det finnes et dåpsfat fra det sørlige Tyskland fra 1500-tallet
som ble forært kirken i 1685, samt to nyere dåpsfat,
ett fra Tostrup (Christiania) og ett fra Th. Martinsen (Tønsberg).
Eldre litteratur omtaler også et dåpshus som skal ha stått
nederst ved kirkedøren, slik skikken en gang var.
Av annet gammelt inventar kan nevnes en stol fra 1600-tallet,
en almissetavle fra 1782 og noe kirkesølv fra 1700-tallet.
Litteraturen omtaler også eldre kirkesølv som har vært i kirken.
 Bilde fra: Fil:Sørum kirke, Sørum Døpefont 2.jpg – Norges Kirker |
 Bilde fra: Fil:Sørum kirke, Sørum Prekestol 2.jpg – Norges Kirker |
Bilde fra:
Fil:Sørum kirke, Sørum Kirkerommet sett fra kor.jpg – Norges Kirker
| Kirken
har hatt flere orgler. Dagens orgel har 16 stemmer og er fra 1965, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De tre kirkeklokkene er av ulik alder og temmelig gamle. Den eldste antas å være helt fra 1200-tallet. En annen er fra 1701 og skal ha vært støpt på kirkegården. Den tredje er fra 1829, støpt av Knud Schmidt i Christiania. All tekst fra Sørum kirke – Norske kirker (norske-kirker.net) |
 |
dåp:
Gunda Marie Olsen (Gustavsdatter) min farmor
Ole Daniel Gustavsen (Gundas bror)
Karoline Mathilde Olsdatter (Gundas mor)
Karoline Mathildes 4 brødre, Johan, Hans Jakob,
Martin og Hans Jakob
og mange flere
Karoline Mathilde Olsdatter og Gustav Olsen (mine oldeforeldre)
Ole Hansen og Dorthe Johannesdatter (Karoline Mathildes foreldre)
Hans Hansen og Margrete Olsdatter (Ole Hansens foreldre)
og flere
Begravelse:
Karoline Mathildes foreldre: Ole Hansen og Dorthe Johannesdatter
og hennes brødre Hans Jakob, Martin og Hans Jakob
Hans Hansen og Nargrete Olsdatter (Ole Hansens foreldre)
Dorthe Johannesdatters foreldre Johannes Gudmundsen og Kirsti Hansdatter
og mange flere