16
Alle må erkjenne at troen gjør en fantastisk hemmelighet kjent:
Gud kom til jorden som menneske.
Guds Ånd viste at han var uten synd,
han ble sett av engler.
Budskapet om han spredde seg til
jordens folk,
menneskene trodde på ham,
Han vendte tilbake til himmelen igjen.
16
And without controversy great is the mystery of godliness;
He who was manifested in the flesh,
Justified in the spirit,
Seen of angels,
Preached among the nations,
Believed on in the world,
Received up in glory.
Bilde fra:
Stavanger domkyrkje - Stavanger domkirke – Wikipedia
Stavanger bispedømme var et av våre fem middelalderbispedømmer,
men ikke et av de tre opprinnelige. Det ble muligens opprettet i
1120-årene. Mens dagens bispedømme bare omfatter Rogaland fylke,
dekket middelalderbispedømmet også Agder, Valdres, Hallingdal og
deler av dagens Hordaland (Eidfjord og Røldal).
Etter reformasjonen ble Stavanger stift videreført etter et kort opphold,
men i 1682 ble bispesetet flyttet til Kristiansand, og vi fikk å gjøre med Christiansands stift, forløperen for dagens Agder og Telemark
bispedømme. Vår tids Stavanger bispedømme ble opprettet i 1925.
Kirkebygg
Domkirken er fra middelalderen. Den antas at byggingen tok til idet bispedømmet ble opprettet, og kirken var viet til sankt Svithun.
Opprinnelig hadde kirken et aksialt plassert vesttårn som dominerte vestfronten mot Vågen.
Domkirken ble imidlertid skadet i en stor bybrann i 1272, og vesttårnet
ble sløyfet og vestenden ellers gjort større. Det gamle koret i øst ble revet,
og kirken fikk et større kor i gotisk stil samt de tvillingtårnene vi er så
vant til. Dessuten ble bispegården med bispekapellet anlagt på sørsiden
på 1200-tallet.
En gotisk mariakirke på nordsiden av skipet ble ombygget til
brannstasjon og så revet i 1883.
Stavanger domkirke er en treskipet basilika i stein, et ganske langstrakt bygg med 800 sitteplasser. Kirken skal være relativt lite endret i det
utvendig siden brannen i 1272, men inventaret er for en stor del etterreformatorisk. Kirken ble omfattende restaurert i 1866–74.
Det sies at restaureringen var litt mer hardhendt enn dagens prinsipper tillater, men kirkens middelalderkarakter er for en stor del intakt. Det uvanligste ved kirken er kanskje at det er østfronten som er den rikest utsmykkede eksteriørveggen. Hodene under det store grindverksvinduet
er hugget i 1870-årene, da originalene var gått tapt, men andre hoder på østfronten skal være originale. Statuene i nisjene er fra 1960-årene.
Stavanger domkirke – Norske kirker (norske-kirker.net)
| Område | Stavanger |
||
|---|---|---|---|
| Bispedømme | Stavanger bispedømme |
||
| Fellesråd | Stavanger kirkelige fellesråd | ||
| Byggeår | Påbegynt ca. 1100 og ferdig ca. 1150 | ||
| Endringer | Nytt kor og ombygging mellom våpenhus og skipet etter brann i 1272. Restaureringer i 1554–56, 1743, 1866–74, 1999 og 2013-2025 | ||
| Viet til | Sankt Svithun | ||
| Kirkegård | Stavanger kirkegård fram til 1800-tallet. I middelalderen Svithunkirkegården. | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Skipet romansk, koret og våpenhuset gotisk | ||
| Byggemateriale | Kleberstein og grønnskifer | ||
| Tårn | To tårn i øst. Fram til 1272 ett tårn i vest. | ||
| Portal | Gotisk vestportal, Bispeportal, Anglonormannisk nordportal | ||
| Kor | Gotisk kor med ribbehvelv | ||
| Skip | Treskipet: midtskip og to sideskip | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | 1658 av Andrew Smith | ||
| Døpefont | Gotisk, trolig perioden 1250–1300 | ||
| Alter | Alterbord. Glassmaleri av Viktor Sparre 1957 | ||
| Plasser | 750 | ||
| Diverse | En rekke romanske kapiteler i skipet.
Flere epitafier. Steinportretter i koret øverst av
kong Magnus
Lagabøte, flankert av kong Erik Magnusson,
samt av hertug og senere kong Håkon
V Magnusson. Klokkespillet fra 1925 er
landets eldste. Det ble i 1997 restaurert og
utvidet med 27 klokker. Spillet består nå av til
sammen 49 klokker. Stavanger domkirke – Wikipedia |
||
Foto fra
Stavanger Domkirke - 05 - Stavanger domkirke – Wikipedia
Langskipsportalen i sør Foto: Nina Aldin Thune, 2005
Bilde fra:
Stavanger Domkirke - StSvithun - Stavanger domkirke – Wikipedia
Skulptur av Sankt Svithun i østfronten av koret,
laget av Stinius Fredriksen i 1962.
Foto: Nina Aldin Thune, 2006
Domkirken hadde en prekestol bygget i 1554 av
Nils Olavson tømmermann. Neste prekestol ble
gitt av Elisabet Pedersdatter (død 1578) og
mannen Henrik Brockenhus. Dagens prekestol
er laget i 1658 av Anders Lauritsen Smith.
I utsmykkingen som viser en rekke bibelske motiver, inngår initialene og våpenskjoldene til lensherren
Henrik Below og hans to ektefeller Johanne Lykke
og Pernille Qvitzow. Han har derfor ganske sikkert
betalt for prekestolen.
Det eldste orgelet var fra 1622, og den første
organisten var Ludolphus Wilken. Han omtales
fra 1623. Orgelet sto tidligere på galleriet
(«pulpituret»), ved overgangen mellom skipet og
koret.
Galleriet ble revet på 1860-tallet.
Foto: Lene Buskoven/Riksantikvaren, fra Kulturminnebilder.no
Foto fra:
Stavanger domkirke – Norske kirker (norske-kirker.net)
og har trolig hentet sine forbilder fra Nordøst-England. Enkelte forhold kan tyde på at det er kommet til nye byggledere på slutten av arbeidet, men det meste er bygget av den samme mesteren.
Med en gang en kommer inn i koret er det på nordsiden en liten trapp med en dør til et trangt åttekantet tårn.
En kan bare se tårnet fra utsiden. Denne har en trapp med 25 trinn. En kunne tidligere fortsette i en tretrapp
til en var midt over koret, og derfra til de to tårnrommene over sakristiene.
Loftsrommene kan ha vært brukt som lagerrom for kostbarheter, men det er usikkert. Ved restaureringen
på loftet i 1866, ble en messehagel eller korkappe
funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet
lå. Kappen har et bilde, som er tolket til å forestille
Sankt Svithun. Brøgger skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug mente at den er
fra om lag 1520. Den er omsydd til
et antemensale (alterforstykke), nå utstilt på
Stavanger Museum. Det kan være at den kom fra Hospitalkirken i Stavanger.
Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-141 cropped - Stavanger domkirke – Wikipedia
«Stavanger», med Domkirken og Breiavatnet. Litografi etter maleri av Joachim Frich, fra Norge fremstillet i Tegninger, utgitt omkring 1848 Foto: Nasjonalbiblioteket
Ved inngangen til sakristiet finnes skulpturer av kong Magnus Lagabøte, kong Eirik II Magnusson,
samt hertug og senere konge Håkon V Magnusson.
Opprinnelig hadde alle skulpturene skjegg, men to av dem ble hogd glattbarbert under restaureringen på 1860-tallet.
I koret finner en også blant annet:
en døpefont som vurderes å være fra omkring år 1300.
Se egen artikkel om Stavanger domkirkes døpefont,
en dabsk bibel trykket i København i 1589 - den skal
ha tilhørt Anders Lauritsen Smith på 1600-tallet,
et prtrett av superintendent Jørgen Erikson som kan være malt av Peter
Reimers; maleriet er tidligst malt 1604 - trolig senere,
kalk og disk gitt av Laurits Clausen Scabo i 1608,
en oblateske gitt av biskop Thomas Kortsen Wegner og hans kone Anne
Kristensdatter Trane,
døpefat, laget av Albert Sink i Stavanger i 1742,
bispestol fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925, og
glassmalerier i østveggen laget av Victor Sparre i 1957.
Stavanger domkirke - Wikipedia
Ekteskap mine besteforeldre
Ole Hansen og Oline Jansdatter Drægebø