Fredag 18. juni 2010
1. dag kjørte vi hjemmefra til Ålesund.
Veien er kjørt en del ganger før, så vi stoppet bare et
par ganger underveis.
Overnatting på Rica Scandinavie, Ålesund, nå hotell 1904
Været: Kraftige regnskurer. |
Under:
Løvenvold kino, adresse Løvenvoldgaten 11, er
en vedtaksfredet kino i Ålesund.
Den ble ferdigstilt og åpnet i 1923, med første
forestilling 1. september dette året.
Arkitekt var den da nyansatte byarkitekten Øyvin
Berg Grimnes og de innvendige
dekorasjonsarbeidene ble utført av Paul
Ansteinsson. Dette er friser med
framstiller av folkevisen «Villemann og
Magnhild».
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8venvold_kino
|
Lørdag 19. juni 2010
2. dag
Vi var på hytta om formiddagen, om ettermiddagen tok vi
en tur i byen.
Været: Regn hele
formiddagen, noe lettere utover mot kvelden.

Hytta vår i
Emblemsvågen
|

Grete utenfor Løvenvold kino,
klassisk Jugend-stil.
|

Sol over Molja, Ålesund
|

Fra Ålesund havn mot Godøya.
|
3. dag. Søndag 20. juni 2014
Så fortsatte vi
nordover. Målet for ferien var Helgelandskysten.
Siden det var
problemer med ferga fra Vestnes til Molde,
kjørte vi om Brattvåg.
Derfra med ferge til Midsund, og så over til Molde
kommune.
Derfra fulgte vi E 39
til Trondheim.
Middag spiste vi på Bårdshaug Herregård
i Orkanger.
Overnatte hadde vi
tenkt å gjøre i Stjørdal,
men der var campingen nedlagt og hotellet fullt siden NM
i
sykling ble arrangert på Stjørdal disse dagene.
Derfor måtte vi kjøre
tilbake til Hell, der vi overnattet vi på
Rica Hell, nå Scandic
Hell
Været: Fint vær

|
Midten
av 1600-tallet var ei urolig tid i Norgeshistoria og
Danmark/Norge måtte gi
fra seg store landområde til Sverige. Den dansk-norske
unionen fortsatte å kjempe for landarealene sine og
forsøkte seg på et angrep for å vinne områdene tilbake
i 1657,
men det endte med nederlag for de dansk/norske
krigerne. Ved fredsavslutninga i
Roskilde 26.februar 1658 måtte Danmark/Norge derfor gi
fra seg ytterligere
landområdet til Sverige.
I Norge ble Bohuslen og Trondhjemslen overgitt til
svenskene noe som førte til at Norge
ble delt i to. Den nye riksgrensa fulgte nå
fogderi-grensa mellom Romsdal og Sunnmøre. Steingarden
var det vestligste endepunktet på denne riksgrensa. 7.
august 1658 var
krigen i gang igjen, og ved freds-avslutninga 27.mai
1660 ble Trondhjemslen ført tilbake
til Danmark/Norge, og riksgrensa gjort om til
fogderigrense som før. I nyere tid har steingarden
fungert som kommunegrense mellom ulike kommuner.
Fant denne teksten her 6. mai 2021: Riksgrensa - Portal Midsund - Hele
Midsund på ett sted

I perioden 26.
februar 1658 til 27. mai 1660 gikk
grensen mellom Danmark-Norge og Sverige over
Midøya. Grensen gikk mellom gårdene Gangstad og
Bjørnarem,
og her ble det satt opp et steingjerde (bygd på
1800-tallet). Skillet ble brukt som grense mellom Sør-Aukra og Vatne.
Midsund –
Wikipedia
(16. september 2023)
|

Ferga er på vei fra
Halsa til Kanestraum
|

Baardshaug
Herregård i Orkanger
|

Sykkel-NM i
Stjørdal
|

|
Mandag 21.
juni 2010
4. dag
Vi
fortsatte gjennom
Steinkjer og Namsos.
Fra Namsos valgte vi kystveien
gjennom Fosnes.
På veien var vi også innom på
Sjøåsen og tok en kopp kaffe.
Overnatting på i campinghytte
på Kvisterø
camping
Bra vær
|

|
|

Fosnes kommune
|

Konditoribesøk blir det gjene
mange av. Her er vi på Hamstads bakeri i
Namsos
|
|
Tirsdag 22. juni 2010
5. dag
Første stopp tok vi Kolvereid,
som kaller seg Norges minste by.
Derifra fortsatte vi til Gutvik og tok vi ferga
over til Leka.
Vi kjørte rett til Leka
camping, hvor vi fikk et rom.
Etter lunsj tok vi syklene ut av bilen for å sykle
øya rundt.
Karl Martin tok med fiskestanga og lovte fiskemiddag.
Leka er ei fin øy som er godt tilrettelagt for turister.
Over hele øya er det satt opp tavler som forteller om
historie og geologi.
Vi var først på en topp som het Lauvhatten. Derfra var
det fin utsikt.
På Lauvhatten så vi også spor etter tyskerne.
Så stoppet vi og så stedet der en 3-åring ble tatt av en
ørn.
Heldigvis ble hun funnet med bare mindre skader.
Til slutt stoppet vi på Solemsneset, der fiska Karl
Martin,
og fikk 3 fine torsker.
Jeg tok noen bilder.
|

Kvisterør Camping med postadresse
Kolvereid.
Bilen er helt ny. Hentet dagen før vi dro på ferie.
|
Leka

Utsikt fra Lauvhatten på Leka
|

Syklene våre ved Lauvhatten på
Leka
|
Leka – en bit av Amerika
Øya Leka ligger lengst nord i Trøndelag, og har
vært bebodd i over 10.000 år.
Store deler av øya består av serpentinitt og
olivinstein som gir en karakteristisk
gulrød farge, og som ellers bare finnes på den
amerikanske siden av Atlanterhavet.
|
Norges
geologiske nasjonalmonument
I 2010 ble Leka stemt fram som Norges
geologiske nasjonalmonument. Kåringen ble
gjennomført av UT.no, som er et samarbeid mellom NRK
og Den Norske Turistforening.
Ønsker du å lære mer om steiner, mineraler og
fossiler fra Leka spesielt, men Trøndelag
og Nordland generelt, anbefales et besøk
til Leka Steinsenter.
https://www.trondelag.com/opplev-geologioya-leka/
|

Det er kanskje ikke alltid sol og
sommer på Leka.
|

Fjellformasjon
|

Et av Gretes bilder fra
Solemsneset......
|

.....et bilde til
|

....og en av Karl Martins torsker.
|

Her er stedet der en 3-åring ble
tatt av en ørn.
Heldigvis ble hun funnet med bare mindre skader.ørnerovet.
|
Onsdag 23. juni 2010
6. dag
Vi startet dagen med å gå geologiløypa på Skeisneset.
Det var grått og regnvær, men likevel en fin tur.

Steinbu på Skeisneset.
Her er alle velkommen inn.
Etter turen på Skeisneset forlot vi Leka, og bilte mot
Brønnøysund.
Der tok vi inn på Thon hotell.
Hurtigruten Midnatsol kom inn til Brønnøysund og vi var en
tur ombord.
|

Utsikt ved Skeisneset
Middag spiste vi på en enkel
kafé på kaia.
Det var St. Hansaften, så vi kjøpte litt snacks og rødvin
for å feire dagen.
Vi gikk en tur i byen for å se om det var noe liv.
Det var det ikke.
St. Hansfeiringen i Brønnøysund foregår litt utenfor byen.
Været: Regn på formiddagen, ganske bra om kvelden.
|

Det var noen som feiret St.Hans
inne i Brønnøysund også.
|

(Nesten) Midnattssol over
Brønøysundregistrene. Bildet er tatt kl 2338
|
Torsdag 24. juni 2010
7. dag
En ny fin dag. Vi kjørte utover mot Torghatten.
Siden vi har gått gjennom hullet før, hadde vi tenkt å gå
rundt fjellet denne gangen.
Men det ble til at vi gikk stien opp til hullet, gjennom
det, og ned på den andre siden.
Det var varmt, fint vær og vel nede lot vi oss friste til
et raskt bad.
Vannet var kjølig, men badet gjorde godt likevel.
Vi spiste lunsj ute ved Torghatten før vi kjørte til Horn
for å ta ferga til Vega.
På Vega leide
vi et rom på Vega
camping. |
Torghatten (258 moh.)
Torghatten er det
berømte fjellet utenfor Brønnøysund, med sitt særpregede
hull tvers igjennom. Her blir mennesket lite når det
vandrer gjennom den 35 meter høye
tunnel-grotta som havet for tusener av år siden gravde
ut. Turen gjennom passer for
store og små, og selv om du ikke er høyt oppe, er
utsikten spektakulær.
I sagnet om
Helgelandsfjellene sies det at hullet i Torghatten ble
til da fjellet Hestmannen,
i skuffet kjærlighet, skjøt en pil etter
Lekamøya. Kongen i Sømnafjellene så dette og kastet
hatten sin imellom for å forsvare Lekamøya. Pilen gikk
tvers igjennom hatten og dannet
hullet. Og akkurat i det samme rant sola og alt ble til
stein.
Torghatten
- fjellet med hull tvers igjennom - Visit Helgeland
(12. november 2022)
|

Utsikt fra brua ved
Brønnøysund. Vi ser mot "De sju søstre".
De Syv Søstre er
formet gjennom istidene, med breer som graver seg ned
i mykere
bergarter og lar de harde stå nakne og blankskurte
igjen. For 20 000 år siden var
landskapet rundt Søstrene et virvar av bretunger i
ulike retninger hvor toppene
stakk opp som bare nunatakker. De lokale har
en annen fortelling om hvordan de
sagnomsuste fjellene ble til. I følge
folketrua spilte imidlertid De syv søstre en
rolle i nordlandseventyret, sagnet om hvordan de
mytiske fjellene i Nordland ble til.
Her jaget villstyringen Hestmannen etter de åtte
søstrene, hvor De Syv Søstre kastet
seg ned på Alstahaug mens Lekamøya løp videre
sørover. Hestmannen var ute etter
Lekamøya og ofret ikke De Syv Søstre stort mer enn et
blikk, mens det mer enn antydes
at flere av søstrene nok hadde et godt øye til
lofotadonisen Hestmannen.
Det såpeaktige dramaet fikk imidlertid en
forferdelig ende da sola rant og alle ble
til stein. Du kan nå se de sagnomsuste fjellene
spredt utover den vakre Helgelandskysten.
Dette er en historie som opprinnelig ble fortalt til
barna for å kunne forberede dem til å
følge sin far på fiske til Lofoten. Denne fortellingen
skulle gjøre det enklere for unge
fiskere å kunne navigere langs Helgelandskysten.
https://visithelgeland.com/no/de-syv-s%C3%B8stre
|
Torghatten


|

|

Utsikt fra hullet i Torghatten.
|

På skiltet står det: "All ferdsel
skjer på eget ansvar!"
|

Her, under Torghatten, tok vi et
deilig, avkjølende bad.
|
Fredag 25. juni 2010
8. dag
På Vega besøkte vi først turistinformasjonen på Gladstad.
Der anbefalte de oss å ta turen ut til rullesteinsstranda
ved Sundsvoll.
Det var et fint sted med utsikt til øya Søla.
Etterpå besøkte vi E-huset.
(Ærfuglmuseum)
Lunsjen hadde vi tenkt å ta på Vega Havhotell.
Det var åpent, men virka likevel helt forlatt.
Derfor kjørte vi inn til Gladstad og spiste på Kroa.
Jeg rakk en tur på kirkegården også før vi måtte ut til
kaia
for å rekke ferga.
I Sandnessjøen var det ikke plass til også verken på
hotellet
eller pensjonatet, så vi bodde på Vandrerhjemmet.
Der ble vi tatt imot av en veldig hyggerlig vertinne.
Været: Grått og regnbyger
|

Søla var opprinnelig
et huldreland. Øya var usynlig for vanlige folk.
En mann på yttersia hadde en okse som stadig ville
legge på svøm utover havet.
Alltid bar det i samme leia. Han fikk etterhvert
mistanke om at det lå et hulderland der ute,
og bandt en dag stål fast på oksen. Da den la til havs
igjen, prøvde han ikke å stoppe den.
Med det samme den gikk på land, ble Søla synlig. Oksen
sjøl gikk i stein og er fremdeles å
se på øya.
http://www.toppturhelgeland.com/2012/07/slaoksen.html
|

Rullesteinstrand på Vega
|

Vega
kirke fra 1864
|
Lørdag 26.
juni 2010
9. dag
Vi kom til Sandnessjøen for å komme til topps på minst 1
av
de "Sju søstrene".
Men vi våknet igjen til grått, kaldt vær.
Dagen startet vi med en tur i sentrum.
Vi skulle ha et kart over "søstrene".
Dessuten kjøpte jeg nye vandrestaver.
Været var ikke blitt noe bedre da vi hadde ordnet det vi
skulle i byen.
Derfor kjørte vi til Petter
Dassmuseet
på Alstadhaug.
Etterpå så det ut
til at været var i ferd med å bli bedre, så vi tok sjansen
på å
prøve oss på en topp.
Vi var jo på
Alstadhaug og kjørte til den nærmeste parkeringen ved
"søstrene".
Derfra var det merket til Kvasstind. Stien oppover var våt
og sleip,
men vi kom opp til ca 650 moh. Der møtte vi tåka.
Vi fant ut at det ikke var noen vits i å fortsette.
Skulle vi til topps, ville vi ha utsikt der oppe fra.
Etterpå oppdaget vi at denne toppen er ganske bratt
og luftig,
med utlagte sikringstau. |

Alstadhaug kirke
|

Tåke over Kvasstind
|

Utsikt fra oppstigningen til
Kvasstind
Like over dette punktet møtte vi
tåka og snudde.
Man skal ikke langt opp før utsikten er fantastisk.
|
Kvasstind
er som navnet tilsier, kvass og spiss. Å komme seg opp
på den 1.010 meter høye toppen betyr en del stigning,
og på slutten kan det bli i bratteste laget for
enkelte. Kanskje ikke så mye på grunn av
vanskelighetsgraden, men spesielt på vei ned fra
toppen kan det bratte virke skremmende. Kvasstind er
topp nummer to fra høyre sett fra nordvest. I godt
tempo gjøres turen til toppen på under tre timer.
|
Kvasstind
er en av de mer krevende toppene i Søstrene, og det er
ikke denne turen man
burde starte med. Kanskje den vanskeligste av alle
toppene, med Botnkrona som
nummer to i vanskelighetsgrad.
fra:
http://www.turkarthelgeland.no/kvasstind.5267493-273945.html
|
Søndag 27. juni 2010
10.
dag
Samme dårlige været.
Vi tok en tur for å se
nærmere på Helgelandsbrua.
På Helgeland hotell
spiste vi lunsj. De hadde en enkel, men god
buffé.

|
Helgelandsbrua
Helgelandsbrua er
ei 1 065 meter lang skråkabelbru
som forbinder kommunene Alstahaug og
Leirfjord i Nordland.
Bruakrysser Leirfjorden
mellom fastlandet og øya
Alsten, og gir Sandnessjøen fergefri
fastlandsforbindelse.
Brua er bygd som en tofelts
vei med et gangfelt.
Byggingen av broen startet i
1989, den ble åpnet i juli
1991 og var bomvei til den
var nedbetalt 27. mai 2005.
Den er en del av fylkesvei 17.
https://no.wikipedia.org/wiki/Helgelandsbrua
(5.8.2019)
|

|
|

Det blåser 10 m/s
|

......... men sjøen er rolig.
|

|

Om kvelden gikk vi en tur i
Sandnessjøen. Her er kirken
Sandnessjøen kirke eller Stamnes
kirke i Sandnessjøen er en korskirke i
tre fra 1882 i Sandnessjøen i Alstahaug
kommune, Nordland fylke. Den ligger godt
synlig på en
knaus og kalles også for «Helgelandsbruden».
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandnessj%C3%B8en_kirke
(5.8.2019)
|
Mandag 28. juni 2010
11. dag
Endelig fint vær.
Vi var veldig klare for et nytt toppforsøk på de
sju søstre
Denne gang tok vi sikte på Grytfoten.
Det var bratt og glatt her også.
Men vi tok det med ro oppover og hadde en veldig fin tur
i det fine været.
Utsikten var fantastisk hele veien.

Karl Martin gjør
seg klar til bestigning av Grytfoten.
|

Her er det glatt, og brattere enn
det ser ut til på bildet.
Grytfoten er
et fjell i Alstahaug kommune
i Nordland.
Den er den nest nordligste og tredje høyeste toppen i
fjellrekka Sju søstre,
og har en høyde på 1 019 meter over havet.
Nabotoppen sør for Grytfoten er Skjerdingen, og
mot nord ligger Botnkrona.
Nordvest for aksla mellom Grytfoten og Botnkrona
ligger Grytfotvatnet,
som tidligere var drikkevannskilden
til Sandnessjøen.
Sør/øst for toppen av Grytfoten, ligger Raksdalen som
går ned mot Rak.
Grytfoten er ikke spesielt vanskelig å gå på. Det er
litt småbratt i nærheten av
toppen, men både voksne og barn kommer seg greit opp
om sommeren.
Turen tar 3-5 timer på denne årstiden. På vinterstid
anbefales stegjern og isøks.
https://no.wikipedia.org/wiki/Grytfoten
(5.8.2019) |

En pust i bakken, mens vi
beundrer utsikten. |

|

Is på vannet
|

Her er det også bratt. Pass på å
få godt feste.
|

Endelig oppe
|

Utsikten er det ikke noe å si på.
|
Tirsdag 29. juni 2010
12. dag
Vi hadde hatt noen dager med fint vær,
men kaldt hadde det vært nesten hele tiden.
Derfor bestemte vi oss for å kjøre sydover igjen.
Da var det strålende sol og varmt, men vi begynte
likevel hjemturen.
Vi valgte å kjøre om Nesna og derfra til Mo i Rana.
Etter en kort stopp i Mo i Rana,
fortsatte vi til Mosjøen, hvor vi overnattet på Norlandia
Lyngengården hotell.
Om kvelden var vi en tur inne i Mosjøen.

Rast i Mosjøen
|
«Havmannen» er én
av skulpturene i Skulpturlandskap
Nordland.
Skulpturen ble skapt av den engelske
kunstneren Antony Gormley og er plassert
i Ranfjorden ca. 15 meter fra strandkanten
i Mo i Rana i Rana kommune i
Nordland fylke.
Skulpturen er av granitt, veier 60 tonn og har en
høyde på 10,15 meter.
«Havmannen» ble avduket den 6. mai 1995.
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABHavmannen%C2%BB 5.8.2019
|

Heiagjengen laget av
Solveyg W. Schafferer
|

I Sjøgata, Mosjøens
gamle bydel, står en hane
laget av bjørk.
|
Kommunevåpen Vefsn
......på svart
bunn en sølv hane.
Hanen står for årvåkenhet og
kamplyst. I våpenbeskrivelsen
nevnes bare hanens sølvfarge. I tegningen
har den også "bevæpningsfarge", dvs. rødt
nebb,
kam, hakeskjegg og føtter.
Dette betyr at man i praktisk bruk
har valgfrihet og kan gjengi hanen
helt hvit eller med rødfargen i de
nevnte detaljer.
Kommunevåpnet ble godkjent ved
kronprinsregentens res. 13.09.1974,
og er tegnet av Arthur Gustavsson.
Mosjøen kommune fikk dette våpnet godkjent
ved kgl.res. 25.03.1960 som byvåpen. Fra
1962 ble Mosjøen by og herredene Vefsn,
Drevja og Elsfjord
slått sammen til en kommune med navnet
Vefsn. Den nye kommunen opptok det tidligere
Mosjøens kommunevåpen uten endringer eller
nye tegninger.
https://www.vefsn.kommune.no/kommunevaapen.413136.no.html
5.8.2019
|
|
Onsdag 30.
juni 2010
13. dag
Vi startet dagen med et nytt besøk i Sjøgata.
Det var veldig stille der kvelden før, og vi regnet med
at det skulle
være litt mere liv der når butikker og gallerier var
åpne. Men det var
fortsatt stille. Så vi fortsatte sydover.
Vi stoppet både ved Laksfors og Fiskumfoss.
Dagens lunsj tok vi på en rolig plass ved Svenningsvatn.
Overnatting på Grong
Gjestegård.
Om kvelden gikk vi en tur langs elva for å se på
laksefiskerne.

Laksfors
|
Fiskumfossen (offisiell
navneform: Fiskemsfossen, også
skrevet Fiskesfossen og
Fiskemfossen) er en foss i
elva Namsen som ligger noen
få kilometer sør
for Harran i Nord-Trøndelag. Fossen er
utbygd til kraftproduksjon i
Nedre Fiskumfoss kraftverk, noe som fører til at det
til tider er lite vann i selve fossen.
Fiskumfoss har en laksetrapp, bygget delvis inni
og utenfor fossen, hvor laks kan ta seg
opp og det er også bygget et «lakseakvarium», hvor
turister kan spise laksemiddag
med utsikt til fossen, samt få et innblikk i historien
knyttet til Fiskumfoss, både når det
gjelder fiske og kraftproduksjon. Området rundt var
ved begynnelsen av 1900-tallet et
lite handelssted og ved nærmeste gård var det meieri,
butikk, gjestgiveri og postkontor.
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskumfossen
5.8.2019

Laks i Fiskumfoss
|

Laksetrapp i Fiskumfoss
|

Svenningsvatn
|
Grong ligger
langs E6,
20 mil nord for Trondheim.
Antall innbyggere er om
lag 2 600;.
Gjennom kommunen
renner også Namsen, en velkjent lakseelv,
som munner ut i Namsos.
https://visitnamdalen.com/grong/
5.8.2019
Namsen (sørsamisk: Nååmesje)
er ei elv i Trøndelag. Den er 230 kilometer
lang
og har et nedbørfelt på 6 274
km².
Elvas utspring er fra Store
Namsvatnet i Røyrvik kommune,
og den munner ut i Namsenfjorden
ved byen Namsos.
https://no.wikipedia.org/wiki/Namsen
5.8.2019
|

|
|

Laksefiske i Namsen
|
Torsdag
1. juli 2010
14. dag
Vi fortsatte ferden
sydover. Det ble ikke mange stopp denne dagen.
Vi spiste lunsj på en rasteplass og var en rask tur
innom Trondheim.
På Støren tok vi en
stopp for å besøke Støren bakeri.
Det ble ikke noe handling der, men vi spiste middag på Støren kro.
Så fortsatte vi til Dombås.
Der overnattet vi på Trolltun ved Dombås
|
|
Fredag 2. juli 2010
15. dag
Nå skulle vi på moskussafari.
Guiden møtte oss ved turistinformasjonen på Dombås.
Så kjørte vi opp på Dovrefjell.
Noen moskus
opphold seg like ved veien,
men vi gikk et lite stykke innover i håp om å finne flere
dyr.
Etter safarien kjørte vi nordover et lite stykke, til Kongsvold,
for å kjøpe moskuspølse.
Så bar det sydover igjen, bare med pause for middag på
Hafjell. |

|

I tillegg til å se etter moskus,
lærte vi litt om planter, mose, lav og fugleliv.
|

Grete har visst ikke oppdaget
moskusen.
|

De andre deltakerne på safarien
var fra Nederland.
De var ikke akkurat kledd for en dag i fjellet.
|

3 moskus
|

Nå kommer Dovreekspressen
|

|
tilbake
til 1. side
|
Tekst og
bilder: Grete
og Karl Martin Emblemsvåg |