Peru 9 til 29 september 2011

tilbake til 1. side


(rettet 22.4.2014)

LimaJungelenCuscoValle SagradaInkastienMachu PicchuTiticacaArequipa, Colca Valley og Colca Canyon


Fredag 9. september 2011

    Drammensveien_mot_Oslo

Det var en veldig fin morgen vi dro avgårde.
Før 6 om morgenen passerte vi Høvik kirke, på vei til Gardermoen.
Derfra ventet først en kort flytur til Amsterdam,
så ca 12 1/2 time til Lima. Men begge fly var heldigvis i rute.
Lima ligger 7 timer etter oss, så det ble tid til en liten tur i området
rundt hotellet (Miraflores Colon hotel) før vi la oss.

Lørdag 10. september 2011

 Stranda_ved_Miraflores_Lima

Lima

Bildet: Bydelen Miraflores i Lima.

   Lima_El_Parque_del_Amor
Bildet er fra El Parque del Amor, Miraflores.


Vi hadde bare en hel dag i Lima.
Dagen begynte med en tur gjennom
byen med guide. Resten av dagen gikk vi litt rundt i bydelen vi
bodde i, Miraflores.
Miraflores er en veldig pen bydel og det er her de fleste turistene
bor.

 Solring_i_Lima_Peru

Solring i Lima

 Plaza_de_Armas_Lima_Peru

Bildet: Plaza de Armas (Plaza Mayor) i Lima sentrum.

 Luftig_svev_over_Miraflores_Lima_Peru

Luftig svev over Miraflores

  

                                                 Zona_Segura 

                                                 Peru_ikke_bruk_heisen
Vi ble stadig minnet om at Peru er et land som er vant til jordskjelv.
S-en viser hvor i bygningene det er trygt å oppholde seg.
Ved veien langs stranda var det skilt som viste hvor man skulle kjøre viss det kom sunamivarsel.

Søndag 11. september 2011

Jungelen

Puerto_Maldonado_i_Peru

Vi måtte tidlig opp igjen.
Flyet vårt skulle gå fra Lima 0820. Det fløy via Cusco til Maldonado,
og var framme 1110.
Trafikken er litt anderledes enn vi er vant til.
Det er ubegrenset hvor mange det er plass til på en
moped/motorsykkelen. Bare føreren har hjelm er alt i orden.

      


      
Peru_Puerto_Maldonado_innhoesting_
                  for_Wasai_Lodge

Gutten høster frukter til bruk på Wasai lodge.
Han står ganske mange meter over bakken, og her er det ingen
sikring.

 Veien_fra_Maldonado_til_Tambopata_river

Veien er ikke de beste, og det er nok ikke alle kjøretøyene heller.
Vi skulle fra byen Maldonado som ligger ved elva Madre de Dios
til elven Tambopata.  

I Tambopata lå båten og ventet.
Tambopatas raskeste båt påsto guiden vår, Jorge.
Og rask var den, men vi brukte likevel 3 timer på veien til Wasai
Lodge, Tambopata.

 Peru_Tambopata_river_baaten_til_Wasai_Lodge

Jonny, Kari og Grete i båten på vei til Wasai Lodge. Vi fikk med oss lunsjpakke (se bildet under) og vann på turen.

 Peru_Tambopata_Grete_registreres_innreist_i_jungelen

Vi stoppet underveis for å bli registrert. Her er det Grete som skriver seg inn i boka.

 Peru_Tambopata_lunsjpakke

Lunsjen vår, pent innpakket i et blad


 Peru_Tambopata_papegoyer
Det var en del å se på veien oppover elva. Her er to papegøyer i et tre.

 Peru_Tambopata_flodsvinfamile
 
Her er Capybaras eller flodsvin. Dette er verdens største gnager.
Vi så flere flokker med disse gnagerne

En apekatt, noen skilpadder og en del fugl så vi også.

 Peru_Tambopata_Wasai_Lodge_KarlMartin_i_hagen

Karl Martin utenfor hytta vår på Wasai lodge

  Hytta_vi_bodde_i_paa_Wasai_Lodge_Tambopata_Peru
Så er vi framme på Wasai Lodge, Tambopata.
Her står Grete på terrassen til hytta til Karl Martin og Grete.
Geir hadde egen hytte.
Her er det ikke vindusglass, bare myggnett. Myggnett er det over
sengene også. Det er nok nødvendig. Det er ikke vanskelig å høre at
her er det mye insekter.


Peru_Tambopata_Wasai_Lodge_resepsjonen.    
 
Karl Martin og Geir slapper av i baren før vi skal på natt-tur ut i jungelen.

    Peru_Tambopata_edderkopp
Det vi så på turen var forskjellige insekter og edderkopper.

  Peru_Tambopata_dyr_med_mange_bein
Jeg husker ikke hva denne het, men det var vist ikke hver natt man
var så heldig å få se den.


         Peru_Tambopata_tarantella
Da vi kom tilbake til hotellet så vi denne lille søte, og dessuten flere andre tarantellaer.
De holdt til i trærne utenfor hyttene våre.
Mandag 12. september

Peru_Tambopata_soloppgang
Vi måtte opp tidlig igjen. Halv fem dro vi av gårde for å se en "clay lick",
som er et sted ved elvebredden som besøkes av hundrevis av
fargerike papegøyer. De spiser saltholdig leire som er en viktig del av dietten.


 Soloppgang_over_Tambopata

 Morgenstemning_paa_Tambopata_Peru
Morgenstemning. Solen står opp ca kl 6.

Peru_Tambopata_the_lion
Løve?

                               Peru_Tambopata_clay_lick

                 Peru_Tambopata_papegoyer

 Peru_Tambopata_parakitter
Parakitter

               Peru_Tambopata_papegoyer_i_kikkerten
Papegøyer sett gjennom kikkert (
Scarlet Macaw)

 Peru_Tambopata_flyvende_papegoyer

 Peru_Tambopata_papegoyer_i_et_tre

Ved 1/2 9 tiden var vi på vei tilbake til Wasai Lodge for å spise frokost.  

Etterpå var det tid for bading.
Bading_i_Tambopata_Peru




Vi bader i Tambopata, Peru

 Peru_Tambopata_5_baater
Båtene til Wasai Lodge ved elvebredden

                                  Blomst_i_hagen
Heliconia

Etter lunsj dro vi på en ny tur i jungelen. Denne gang for å se etter dyr og planter.
De var en flokk villgris i skogen. Vi hørte dem godt, men fikk bare et lite glimt av dem.
Men vi så mange av jungelens trær og andre planter.
   

                               Peru_Tambopata_vandrende_palme
Her er en vandrende palme.

        



              Peru_Tambopata_stort_tre_Grete_Geir_Karl_Martin
Et av de store trærne vi så
Om kvelden tok vi en tur på elva for å se etter kaimaner
Guiden vår, Jorge, fanget denne lille. (Den ble sluppet ut igjen etter at vi hadde studert den.)

                       Peru_Tambopata_Jorge_med_liten_cayman



  Peru_Tambopata_blomst_paa_tre

Etter frokost reiste vi fra hotellet i junglen.
Vi skulle tilbake til Maldonado.
Der skulle vi bo en natt på Wasai Lodge.



 Peru_Tambopata_sommerfugl
Sommerfugl

Tirsdag 13. september



Peru_Puerto_Maldonado_Wasai_Lodge_spisesalen
Spisesalen på Wasai Lodge, Maldonado

Vi spiste lunsj på hotellet. Vi hadde også litt tid til å rusle i byen Maldonado,
før vi skulle på ny jungeltur. Denne gangen med båt oppover elva Madre de Dios.

Vi skulle til innsjøen Sandoval. Etter båtturen hadde vi 5 km å gå inn til
sjøen. 
Der ventet en ny båt. Denne gang uten motor. Guiden vår, Jorge, måtte ro på innsjøen. Her skulle det være stillhet, så vi kunne høre jungelens lyder.
Sandoval


 I_baat_paa_Sandoval_Peru

 Peru_Sandoval_lake.

   Peru_Sandoval_fugler
Fugler på Sandoval

 Peru_Sandoval_ape

Ape i skogen ved Sandoval
                   

                     Peru_Madre_de_Dios_solnedgang

Sola gikk ned da vi var på vei tilbake til Wasai lodge.

 Peru_Puerto_Maldonado_Wasai_Logde_senga

Så var det siste natt i jungelen. Senga var pent oppredd til oss.

Onsdag 14. september 2011

Cusco

Etter frokost i Maldonado ble vi kjørt ut til flyplassen for å ta flyet
Cusco.
I Cusco bodde vi på hotell Suenos del Inka.
Cusco ligger over 3300 moh, og denne dagen skulle vi bare ta det
med ro for å venne oss til høyden.
Resten av ferien skulle vi tilbringe oppe i høyden. Fra ca 2400 moh
til nesten 5000 moh.
Vi ruslet litt i byen og handlet litt.


  Middag_i_Cusco_Peru














     Natt_over_Plazade_Armas_i_Cusco_Peru

Natt i Cusco

Torsdag 15. september 2011

Vi ble hentet tidlig for en rundtur i Cuscoområdet.
Første stopp var Qorikancha, (fra quechua-ordet Quiri Kancha som
betyr courtyard).
Derfra dro vi til Saqsaywaman (bildet), Tambomachay, Q`engo og
Pukapukara.
Vi var også innom en butikk hvor de lagde og solgte håndarbeid.
Da vi kom tilbake til byen rakk vi å få med oss en prosesjon til ære
for Santa Teresita
Etterpå var vi på en ny handlerunde.

 Peru_Cusco_Saqsaywaman

Saqsaywaman












                  Saqsaywaman_Cusco_Peru
Saqsaywaman.
Her er steinene nøye tilpasset hverandre.

  Geir_paa_inkatronen_i_Saqsaywaman_Peru
Geir på Inkatronen (Saqsaywaman)


 Peru_Cusco_Saqsaywaman_sklie

Dette er også fra Saqsaywaman. Fjellet er fint å skli på.

   Peru_Cusco_Tambomachay_vannrenne

Tambomachay

                  Peru_Cusco_takdekorasjon
En vanlig takdekorasjon over hele Peru.
Okser, et kors og vanligvis en stige. Stigen betyr at de som bor der
ønsker å komme til himmelen.

  Peru_Cusco_korps
Prosesjon til ære for Santa Teresita de los Andes

          Peru_Cusco_prosesjon_jenter
Santa Teresita er de unges beskytter


 Peru_Cusco_Plaza_des_Armas
Plaza de Armas i Cusco med kirken

  Peru_Cusco_dukhandel

Her kjøper vi duk til spisebordet og løper til skjenken.

            Peru_Cusco_marsvin
Middag spiste vi på en liten restaurant nær hotellet vårt.
Men vi prøvde oss ikke på denne retten. 
Det var det en ved nabobordet som gjorde, og vi fikk ta bildet av tallerkenen hans.

Marsvin er populær mat i Peru.

Om kvelden hadde vi møte med guiden vi skulle ha på Inkastien, Lucio.
Han hadde veldig mange veldig viktige beskjeder til oss.

Etter møte ordnet vi bagasjen. Det vi ikke hadde bruk for på Inkastien skulle stå igjen på hotellet i Cusco. Vi skulle tilbake dit etter å ha besøkt Machu Picchu.


Fredag 16. september 2011

Valle Sagrada - den hellige dalen
  Peru_Valle_Sagrada
Urubambadalen

Tidlig opp igjen.  Nå for å besøke den Hellige dalen eller
Valle Sagrada på spansk.  Dalen heter også Urubambadalen etter
elva som renner gjennom den.
Første stopp var på et utsiktspunkt med flott utsikt over dalen.

            


      Peru_Pisac_fjellbyen

Neste stopp var i inkabyen Pisac. Et imponerende byggverk.

   Peru_Pisac_inkatrapp

Inkaene var glade i trapper.
  
      Peru_Pisac_inkasti
Inkastiene som går over store deler av Peru er også imponerende.

Fra plattformen er det langt ned.
Guiden Ruth stor der sammen med Geir og Kari (Vi reiste mesteparten av tiden sammen med et par fra Stavanger, Kari og Jonny.)

 Peru_Pisac_Geir_og_Ruth.
Geir og guiden vår, Ruth

 Peru_Pisac_Geir_og_KarlMartin
Karl Martin og Geir i Pisac

 Peru_Pisac_mor_og_datter.
 
    Peru_rumpemuelle

Fartdumper i Peru




Fra inkabyen Pisac kjørte vi ned til den nyere byen Pisac.
Der spiste vi på en lokal kafe, anbefalt av guiden vår.
Etterpå var vi på markedet.  Markedet i Pisac var tidligere et kjent lokalt marked.
Nå er det bare turistvarer der, men verd et besøk likevel.

  Peru_Ollantaytambo
Vi fortsatte innover i dalen. Vi spiste lunsj underveis, men neste stopp
for severdigheter var i Ollantaytambo.  Igjen et imponerende
inkabyggverk.

         Peru_Ollantaytambo_tempel

Tempelet i Ollantaytambo. Inkatemplene var også astrologiske sentre.

 Peru_Ollantaytambo_Karl
              Martin_loefter_stein
Disse stenene hadde gripetak så de skulle være "lettere" å løfte.

 Peru_Ollantaytambo

Steinene er som alltid nøye tilpasset hverandre.


 Grete_og_Geir_paa_marked_i_Ollantaytambo_Peru
 
Ollantaytambo er møtested for de som skal gå inkastien (inka trail)til Machu Picchu,
og altså et stort turistsenter.  Selvfølgelig er det marked her også.

 Ollantaytambo_salg_fra_sykkel
Noen selger fra sykkel                          

 Peru_Urumbambadalen_hotel_Hacienda_del_Peru
Etter besøke i Ollantaytambo kjørte vi litt tilbake i dalen, til hotellet vårt, Hacienda del Peru. Et flott hotellanlegg, men med en litt avsides beliggenhet.

Neste dag skulle vi begynne å gå Inkastien
 

 Peru_Urumbambadalen_Geir_kontrollveier
Vi slapp å stå opp grytidlig. Guiden vår, Lucio, kom fra Cusco, så han hadde noen mil å kjøre før han skulle hente oss.
De grønne bagene skulle bærerne ta seg av.
De kunne bære inntil 7,5 kg for hver av oss. Resten måtte vi bære selv.
Men det ble ikke mange kilo.

Lørdag 7. september

Inkastien

For å klare å gå Inkastien hadde vi ligget i trening.
Tidligere på året var vi på treningstur i Jotunheimen.

   Gruppebilde
Obligatorisk gruppebilde før start fra 82 km, Piscacucho.
Vi gikk sammen med
Mariano fra Argentina, Karl Martin, Jonny, Geir, Grete, Kari fra Norge og Ya-Lin og Te-Yuan fra Taiwan.

 

Peru_Inkatrail_porters
Bærerne legger i vei.

                         Peru_Inkatrail_lama_og_hest
Det bor folk oppover dalen. De har ikke bilvei, men bruker andre fremkomstmidler.

 Peru_Inkatrail_esel_og_sykkel

Flere av lokalbefolkningen på vei

 Peru_Inkatrail_Llaqtapata
Omtrent halvveis i dagens etappe ser vi Inkabyen Llaqtapata.

 Peru_Inkatrail_Llaqtapata
Vi var ikke nede i Llaqtapata, men så byen fra en høyde ved en annen inkaseverdighet, Wilkarakay.

  Peru_Inkatrail_Wayllabamba_teltene
Framme ved første leir som lå i Wayllabamba. Gruppa vår lå i de gule teltene.
Vi hadde fem telt. Geir og Mariano fikk hvert sitt.

 Peru_Inkatrail_Wayllabamba
Skyene kommer og går. Når de er borte ser vi imponerende snøfjell.
Leiren ligger på ca 3000 moh. Fjellet vi ser er Veronica 5832 moh

Fakta om dagens tur: lengde 12 km
                                          antall timer: 5-6 timer
                                          starthøyde: 2600 moh
                                          høyeste punkt var leiren som lå på ca 3000 moh

Søndag 18. september 2011

 Peru_Inkatrail
Vi måtte opp før det ble lyst. Vi begynte å gå ca klokka 6,
akkurat ved soloppgang.
Dette er av mange regnet som den tyngste dagen på Inkastien.
Vi skal opp over 1200 høydemeter på 9 km.
Så er det 600 høydemeter nedover på 3 km.


 Peru_Inkatrail_tre_lamaer
Tre lamaer på vei nedover

  Peru_Inkatrail_three_porters
Slipp bærerne fram. De holder gjerne stor fart.

       Peru_Inkatrail_Llulluchapampa

Det var drikkevarer å få kjøpt flere steder på turen.
Her er vi i Llullchapampa som er siste sjanse til å handle.

Noen grupper valgte å spise lunsj her.
Guiden vår, Lucio, hadde dårlig erfaring med lunsj like før den tyngste delen av turen, så vi spiste lunsj når vi kom ned i leiren.

Strekningen fra Llullchapampa og opp til Dead Woman Pass på 4200 moh var tung. De fleste sleit her.

 
Peru_Inkatrail_nesten_oppe
Nå er det ikke langt igjen til toppen.
Men den siste biten var tung. Det ser ikke bratt ut, men tungt var det.


         
Peru_Inkatrail_dead_woman_pass
 
Jonny og Kari, Ya-Lin og Te Yuan, Grete, Lucio fotografert på Dead Woman Pass.
Geir og Mariano hadde passert her lenge før oss. Noen er sprekere enn andre.
Men de også syntes den siste strekningen var tung.

Karl Martin er fotograf.

                                       Peru_Inkatrail_Dead_Woman_Pass_KarlMartin_og_Grete
Det er kaldt og vått oppe i høyden. Vi er på 4215 moh.

 Peru_Inkatrail_ned_fra_Dead_Woman_Pass

Så begynner nedstigningen.
Det er enda brattere ned.

   
Peru_Inkatrail_Grete
 
Grete på vei nedover alle trappene fra Dead Woman Pass til leiren Pacaymayo

                
Dagens etappe

Lengde: 11 km
antall timer: 6-7 timer
starthøyde: ca 3000 moh
høyeste punkt: 4200 moh
høyde leir: 3600 moh
Mandag 19. september 2011

 Peru_Inkatrail_Pacaymayo
Leiren Pacaynayo. Det rosa teltet var spiseteltet vårt. Nå ryddes leiren

Vi måtte opp tidlig igjen. Dette er ikke noe latmannsferie.
Først opp til et pass 3924 moh. (leiren lå på 3600)


 Peru_Inkatrail
Geir er som vanlig først i løypa. Så fulgte Mariano.
Her går det oppover mot turens andre pass. Abra de Runkurakay 3970 moh.

               Peru_Inkatrail_trapper
300 høydemeter er kanskje ikke så mye, men det blir mange trappetrinn.

                  
  Peru_Inkatrail_inkaruin

Ny Inkaruin, Runkurakay. Brukt som vakttårn.

  Peru_Inkatrail_inkaruin

Og en til.
Vi skulle også en ekstra tur opp til inkaruinen Sayacmarca. Dit opp var det 98 bratte trappetrinn.
Karl Martin og Grete valgte å fortsette uten å besøke den ruinen.


           Peru_Inkatrail_3_dag_Grete.
Vel nede fra dagens første pass, kom vi til en fin flat strekning.
På en åpen plass var lunsjteltet dekket for oss


 Peru_Inkatrail_hjelperne.
Etter lunsj ble alle hjelperne våre presentert. Det var ganske mange. Alle er ikke kommet med på bildet.

 Peru_Inkatrail_utenfor_tunnel
Etter lunsj begynte oppstigningen til dagens andre pass, Abra de Phuyupatamarca.
Dette passet var ikke mer enn 3580 moh, og det var ikke så bratt heller.
På veien var det et par tunneler. Her står to fra reisefølge vårt utenfor en av dem.

        Peru_Inkatrail_fog.

Så kom tåka. Kanskje greit å slippe og se hvor langt det var ned til venstre?

Peru_Inkatrail_Kari_ned_trapp.
Etter dagens andre pass var det fryktelig bratt ned til leirstedet. Fra 3580 moh skulle vi ned til 2650 moh. Det blir veldig mange trappetrinn.
Det var en tunnel på strekningen også.
Her er Kari på vei nedover.


  Peru_Inkatrail_KarlMartin_og_tunnel
Karl Martin utenfor en av tunnelene på turen. "magesekken" er Grete sin. Hun trengte litt hjelp med bæringen.

 Peru_Inkatrail_Intipata
Da vi var nesten nede ved leiren, tok vi en avstikker til inkabyen Intipata. 

 
Peru_Inkatrail_Intipata
Dette er Intipata.  Inkaene var utrolig glad i trapper. Det var flere trapper
som den på bildet i denne byen.



 Peru_Inkatrail_Intipata_utsikt       

Den siste strekningen før Intipata hadde vi gått i ganske tettåke.
Her lettet tåka litt, så vi fikk en anelse om den fantastiske naturen.
Karl Martin og Lucio står på kanten av stupet.
Dagens etappe:

Lengde: 16 km
antall timer: 8 timer
starthøyde: 3600 moh
høyeste punkt: 3900 moh
høyde leir: 2650 moh

og utrolig mange trappetrinn.

 Peru_Inkatrail_Winaywayna
Siste leir var Winaywayna. Utrolig vått.
Tirsdag 20. september 2011




  Peru_Inkatrail_lang_rekke_siste_dag
Så er vi kommet til siste dagen på turen. Det er bare 4 km igjen til Machu Picchu.
Vi måtte opp klokka kl 03 20. Bagasjen skulle pakkes og teltene tas ned før frokost som var klokka 04 00.
Litt over klokka 5 sto vi i kø foran inkastiens siste sjekkpunkt.
Ingen fikk gå herfra før klokka 05 30.
Det var mange som skulle innom så her var det kjedelig å være sist i køen.
Vi ble gående i kø herfra og fram til Machu Picchu.

                               
Det er bratt i dette området. Langt ned til elva Urubamba,

og høyt opp til fjelltoppene rundt omkring. Fantastisk natur.

Peru_Inkatrail_Intipuntu_Solporten
Framme ved Solporten (Inti punku)

Det var stort sett grei gåing, men like før Solporten var det en lang,
bratt trapp oppover.  Men så var det fantastisk å komme opp å få se utover Machu Picchu.

  Peru_Machu_Picchu.
Endelig fikk vi se Machu Picchu
    
    Peru_Inkatrail_Intipuntu_Solporten
Alle tok seg god tid ved Solporten, eller Intipunku.

En lama lå her. Den var tydeligvis vant til turister og fotografer.

  Peru_Machu_Picchu_trapp_etter_solporten
Det var bratt opp til Solporten, men ikke mindre bratt ned igjen.

Men den aller siste biten inn til Machu Picchu var det grei vei.

Dagens vandring:


Lengde: 4 km + vandring i Macchu Picchu.
antall timer: 2 timer
starthøyde: 2650 moh
høyeste punkt: 2700 moh
høyde Machu Picchu: 2400 moh

Machu Picchu betyr "det gamle fjellet".



Fortsatt tirsdag 20. september
Machu Picchu

  Peru_Machu_Picchu_gruppebilde
Så er vi helt framme.
Hele gruppa har klart turen.

Nå måtte vi helt ned til den offisielle inngangen.  Der måtte vi først
gå ut, for så å bli registrert inn på korrekt måte.
Så fikk vi en omvisning på ca 2 timer.  Etterpå hadde vi fri til å gå rundt i byen noen timer.  Klokka 14 skulle vi møtes i Aqua Caliente (byen nedenfor Machu Picchu) til avskjedslunsj med gruppa og
guiden.

Bilder fra Machu Picchu

   Peru_Machu_Picchu_inngangen

Først ut for å bli registrert, så kunne vi gå inn til Machu Picchu igjen.


 Peru_Machu_Picchu_Jonny
Heroppe kom vi inn i byen. Den offisielle inngangen var helt nederst i byen.
(ikke helt nede i dalen heldigvis)
Jonny filmer

Peru_Machu_Picchu_red_flower
(Hei Jan Erik, så at du har bilde av muren med to sånne blomster.
Det var bare en når vi var der.)


 Peru_Machu_Picchu_byen

Machu Picchu

 Peru_Machu_Picchu
Her har vi fortsatt ikke fått lagt fra oss sekkene.
Jentene fra Taiwan og Mariano måtte bære selv hele veien. Det er begrenset hvor mange som får gå Inkastien hver dag. Da de bestilte turen, var det ikke plass til flere bærere.

  
eru_Machu_Picchu_litt_av_byenP
En del av Machu Picchu

  Peru_Machu_Picchu_to_fjell
Fjellet til høyre er Wayna Picchu. Det unge fjellet.

 Peru_Machu_Picchu_vannkar

Her studerte inkaene stjernene.
Om natten speilte de seg i vannet, og kunne studeres.

 Peru_Machu_Picchu
Husvegg i Machu Picchu

 Peru_Aqua_Caliente_eller_Machu_Picchu_Village
Aqua Caliente, med jernbane i hovedgata.

Etter lunsjen i Aqua Caliente tok vi toget til Ollantaytambo.
Der ventet en minibuss som kjørte oss tilbake til hotell Suenos del Inka i Cusco.


 Peru_Aqua_Caliente_eller_Machu_Picchu_Village_varetransport
Onsdag 21. september 2011

Tidlig opp igjen.
Vi skulle ha buss til Puno. Egentlig skulle vi hatt en dobbeldekker,
men det var vel noe galt med den, så vi fikk en eldre buss.
Bussen hadde problemer med bakker, og når vi kom opp i høyden var det så vidt den trakk oppover. En gang stoppen den helt, men heldigvis fikk sjåføren den i gang igjen. Vi var da opp i over 4300 moh og hadde fin utsikt over flotte snøfjell.

I tillegg til problemene med bussen måtte vi  stoppe i lengre tid
3 ganger på grunn av veiarbeid. Vi var flere timer forsinket til Puno.

Peru_Cusco_til_Puno.












                             Peru_Juliaca
Her passerer vi byen Juliaca. En forferdelig grå og kjedelig by.
Den hadde visst vokst voldsomt de siste årene, og planlegging hadde det
vel ikke blitt tid til.





 Puno_Peru
Så ser vi endelig Puno. Byen ligger pent til ved Titicacasjøen, vel 3800 moh.
Vi spiste middag på hotellet.

Etterpå tok Karl Martin og jeg en tur inn til sentrum av byen.
Der ble det litt shopping.

Da vi kom tilbake til hotellet, måtte vi pakke om igjen.
De neste to dagene skulle vi ut på Titicacasjøen. Først til øya Amantani. Der skulle vi overnatte hos en familie. Neste dag skulle vi videre til øya Taquile.

Det vi ikke trengte på denne turen skulle bli igjen på hotellet.

              Peru_Puno_Titicaca
Titicacasjøen ved hotellet vårt, Eco Inn, i Puno
Torsdag 22. september 2011
Uros Islands og Amantani i Titicaca

  Peru_Titicaca_fiskere
Båten ut til Uros Islands og Amantani skulle gå klokka 8, så vi måtte
tidlig opp igjen.

       

  Peru_Titicaca_dame_roer
Uvanlig måte å ro på.

 Peru_Titicaca_Uros_Islands_velkommen
Damene på en av Uros-øyene venter på dagens turister.

Hus og grunn av siv

De flytende bosetningene på Titicaca-sjøen ligger en knapp halvtimes båttur fra fjellbyen Puno.
Når du entrer en av de flytende øyene, gir grunnen bokstavelig talt etter for hvert skritt du tar,
og det føles som om hele øya svaier under deg. Det lukter vått siv hvor enn du går.

Urosbefolkningen her bygger både øyene, båtene og husene sine av totorasiv som vokster vilt
rundt hele Titicaca-sjøen. Totorasivet finnes også på Påskeøyene, noe Thor Heyerdahl mente bekreftet at befolkningen der hadde hatt kontakt med peruanere.

Det finnes litt over 40 sivøyer på innsjøen. På øya med navnet Apu Kontiki forteller familiene at
de bygger øyene ved å legge totorasiv lag på lag.

– Dette må gjøres hver måned, men hvert åttende år må øyene bygges om fra grunnen for å
holde, forteller de, og demonstrerer hele prosessen ved en stor torvblokk som er laget på
tilsvarende måte.

Totorasivet er næringsgrunnlag på flere måter. Familiene spiser den nederste delen av strået,
og yttersiden av denne delen kan også legges på pannen som beskyttelse mot den sterke solen.

– Vil dere smake, spør øyas kvinnelige overhode Rosa og sender rundt smaksprøver av den hvite stilken.

Urosfolkets tradisjoner stammer fra tida før Inka-perioden i Peru, og sivøyene på Titicaca-sjøen
er etter hvert blitt en av landets viktigste turistmål. Det er lett å merke når man besøker øyene.
http://www.dagsavisen.no/tema/de-flytende-oyene/


  Peru_Titicaca_Uros_Islands_3_damer_som_broderer
På øya vi besøkte sitter de og broderer.  Vi kjøpte både pute
og veggteppe av dem.
        
          Peru_Titicaca_Uros_Islands_dame_broderer.

 Peru_Titicaca_Uros_islands_gutt
Gutten bodde på øya vi besøkte. Han hadde en eldre bror, men han var på
skolen på en av de andre øyene.

 Peru_Titicaca_Uros_Islands_Geir_og_Grete_gaar_ombord
En tur med sivbåt er obligatorisk. Her er Grete og Geir på vei ombord.
Kari holder på å finne seg en plass på taket.

  Peru_Titicaca_Uros_Islands_sivbaat
Sivbåt til bruk av befolkningen


  Peru_Titicaca_Uros_Islands_turistsivbaat               og og til å frakte turister.
Fra Uros fortsatte vi til øya Amantani.

Der var det privat innkvartering. Vi fikk veldig bra rom og god mat.

Om ettermiddag var det tur til "the tempel og Pacha Mama (templet for moder Jord).
På veien opp ble det et forferdelig tordenvær, og regnet øste ned.

Turdeltakerne måtte snu uten å få se templet.
Om kvelden var det fiesta. Alle turistene fikk på seg klær som brukes på øya, og møttes på en lokal bar. Her var det dans.

Befolkningen på øya snakker språket quechua. Det er et språk som snakkes av
rundt 10 millioner mennesker i Andesfjellene. Det er offisielt språk i Peru, Bolivia og deler av Ecuador.

De fleste på Amantani er vegetarianere. Det gjaldt også familien vi bodde hos.

 Peru_Amantani_Geir_og_KarlMartin_festkledde
Til venstre verten Benigno, Geir, Karl Martin og Magda i rød jakke.
Hun bak fikk vi ikke navnet på.


 Peru_Amantani_Grete_festkledd
Grete er også klar for fiesta.


 Peru_Amantani_Geir_og_Grete_festkledde

På fiesta

 Peru_Amantani_KarlMartin_paa_fest
Karl Martin er også på fest.

 Peru_Amantani_huset_vi_bodde_i
Her er huset vi bodde i. Det store vinduet foran i bildet er på rommet vårt.
Fredag 23. september 2011

  Peru_Amantani_Magda_hjemme

Magda er klar til å følge oss ned til båten. Bildet er tatt hjemme hos Magda som vi bodde hos.
Nå skal vi videre til øya Aquile.



Peru_Titicaca_Amantani
Så forlater vi Amantani.
Neste stopp er øya Taquile

 Peru_Taquile_Geir
  På Taquile gikk vi ca 100 høydemeter for å komme opp til byen på
øya. Det finnes flere veier opp. Vi gikk den letteste veien.
Denne veien ble anlagt for noen få år siden. (Noen få år før 2011)
               
     Peru_Taquile_to_barn
På veien møtte vi skolebarn på vei hjem fra skolen.

 Peru_Taquile_utsikt

Utsiktspunkt i byen på Taquile.
Vi ser over mot Bolivia


                          Peru_Taquile_gift_mann.
På Taquile er det lett å se hvem som er gift og hvem som er ugift.
Rød lue på gutta betyr at han er gift. De store dusker viser det samme.
(Duskene gjelder begge kjønn
).
Den røde lua er full av bittesmå kompliserte mønstre som det tar veldig lang tid å gjøre ferdig. Derfor går alle mennene å strikker hele dagen. De sitter og strikker, de spaserer og strikker, de snakker sammen mens de strikker og de sitter på den lokale kafeen mens de strikker. De må strikke og strikke slik at lua blir ferdig til de skal giftes. De små guttene strikker på øve-seg-å-strikke-lua_si og de gifte mennene strikker luer til turistene.
(litt fritt fra http://verdenshistorier.blogspot.com2010/10/strikkemann_12.html)


  Peru_Taquile_barn_med_lue
Hvite luer på gutta forteller at de er ugifte. )

     Peru_Taquile_barn_med_babylue                       
Små barn bruker lue med hvit rynkekant.

  Peru_Taquile
Ned igjen til båten gikk vi den bratteste veien. Stort sett en lang trapp ned.
            Peru_Taquile_port
Gamle skosåler er kjekt å ha.

 Peru_Titicaca
Titicaca er en stor innsjø, og det kan bli store bølger. Taquile i bakgrunnen

Etter besøke på Taquile dro vi tilbake til Puno.
Resten av dagen slappet vi av på hotellet. (Eco Inn, Puno)


Lørdag 24. september 2011

Arequipa

Igjen måtte vi tidlig opp for å ta fly fra Juliaca flyplass.
Geir, Kari og Jonny skulle til Lima. Karl Martin og Grete skulle gå av flyet i Arequipa.

  Peru_Arequipa_prosesjon
Prosesjon til ære for Santa Mercedes
I 1730 ble hun utropt til skytshelgen for "de peruanske land".
I anledning hundreårsdagen for nasjonens uavhengighet ble bilde av Jomfruen
i Basilica Menor Nuestra Senora de la Merced høytidelig kronet og mottok tittelen "stormarskalk av Peru". 
Dette skjedde 24. september 1921, og dagen ble deretter proklamert som nasjonal helligdag,
og hvert år på på denne dagen hyller hæren hennes høye militære rang.
I 1971 ga presidenten henne " Det peruanske storkorset for sjømilitær fortjeneste". (se lenke
til hele artikkelen om henne)

Vi hadde hele dagen fri i Areguipa.
Ruslet litt rundt, besøkte katedralen og tok en tur med sightseeingbuss
.
Om kvelden var vi på Plaza de Armas.

Hotellet vi bodde på, Casona Solar, var et restaurert "gentleman`s house" bygget i 1702.
Det lå fint til med kort vei til Plaza de Armas, som er sentrum i de peruanske byene.

 


            Peru_Arequipa_hotellet_og_KarlMartin

Hotellet vårt i Arequipa, Casona Solar, et gammelt herskapshus. Midt i sentrum, men stille og rolig.               




                           


 Peru_Arequipa_Misti
Vulkanen El Misti 5822 moh sett fra taket på domkirken i Arequipa

 Peru_Arequipa_Chachani
 
Vulkanan Chachani 6075 moh

Rundt Arequipa er det 3 store vulkaner: El Misti, Chachani og Pichu Pichu (5665 moh)

 Peru_Arequipa_kakebyen
Arequipa burde ha tilnavnet kakebyen. Vi har aldri sett så mye kaker i butikkene noe sted.

 Peru_Arequipa_alter
Alter i Arequipa
Søndag 25. september 2011

Vi skulle på en to dagers tur til Colca Valley og Colca Canyon.
Overnatting i nabobyen til ChivayYanquehotel Eco Inn.


   Peru_vikunja
På veien så vi en stor flokk med Vikunja, slektning til lama og alpakka.
 
  Peru_Miradores_fjellformasjon.
Vi så flere spesielle fjellformasjoner. Her på veien over til Chivay

 Peru_alpakka
En alpakka, eller kanskje en blanding av alpakka og et annen kameldyr.

Forskjellen på kameldyra i Peru. Alpakka: små ører, tykk hals og halen alltid ned. Lama: store ører, tynn hals og halen alltid opp. Vikunja: Kanelbrun, hvit under, tynn hals. Guanako ligner vikunja.

 Peru_Miradores_varder_og_fjell

De små vardene er gaver til gudene. De skal sikre veien videre.

  Peru_Miradores_merkestein
Nå er vi høyt.
Mirador los Andes ligger på over 4900 meter. Men vi har likevel utsikt til mye høyere topper.
             Peru_Chivay_salgsbod_med_mor_og_barn
Salg av tursitvarer på et utsiktspunkt før byen Chivay.
Vi var innom Chivay for å spise lunsj.

                         Peru_Chivay_pike

                    Peru_Chivay_isprinsessen
Isprinsessen Juanita skal ha vært 13 år da hun døde av et slag i hodet. Hun var et offer for den rituelle ofringen Inka-prestene gjord. Juanita var begravd i isen i 550 år og ble oppdaget i 1995 da en vulkan hadde utbrudd og smeltet isen.

 Peru_Chivay_varme_kilder
Et deilig bad i basseng med vann fra varme kilder

 Peru_Chivay_varme_kilder_Grete_bader.
Mandag 26. september 2011

Vi fortsatte fra Yanque mot Colca Canyon. Der skulle vi til Cruz de Condor.
Vi håpet at en eller flere kondorer skulle vise seg fram der.
Etter Cruz de Condor var vi innom byene Maca og Chivay.  I Chivay spiste vi lunsj.
Så fortsatte vi til Arequipa samme vei som vi var kommet dagen før.
 
   Peru_Yanque_Eco_Inn
Dette er Eco Inn, Yanque

 



                         
Peru_Colca_Valley
Utsikt over Colca Valley og litt av Colca Canyon

 Peru_Colca_Valley_kolibri
Kolibri?

 Peru_Colca_Canyon_Grete_fotograferer
Vi har sett kolibri og noen andre småfugler. Men nå er det condorer vi vil se.
Kamera er klart.


  Peru_Colca_Canyon_KarlMartin
Karl Martin venter på kondorer på Cruz de Condor.

 Peru_Colca_Canyon_condorer
Så kom de. Først flere sammen, en stund senere kom to til.

 Peru_Colca_Canyon_en_condor
Kondor

 Peru_Colca_Canyon_condor

 Peru_Colca_Canyon_veien

Så begynte den lange veien tilbake til Arequipa. Denne gangen var vi innom byen Maca og vi spiste lunsj i Chivay igjen. Men på et annet sted enn første dagen.

 Peru_Colca_Valley_Maca_alter
Alter i kirken i Maca.

  Peru_Colca_Vallay_Maca_to_jenter_med_lama.

To jenter i byen Maca. Jentene er av de collaguas og snakker aymara.
Det viser hattene de har på.


The quechua-speaking Cabanas, probably descended from the Wari culture, and the Aymara-speaking Collaguas, who moved to the area from the Lake Titicaca region, inhabited the valley in the pre-Inca era. The Inca probably arrived in the Colca valley around 1320 AD, and established their dominion through marriage, rather than through warfare. The Spaniards, under Gonzalo Pizarro, arrived in 1540, and in the 1570s the Spanish viceroy Francisco de Toledo ordered the inhabitants to leave their scattered settlements and to move to a series of centrally-located pueblos, which remain the principal towns of the valley. Franciscan missionaries built the first chapel in the valley in 1565, and the first church in 1569 (Coporaque).

No passable roads existed between Arequipa and Chivay until the 1940s, when a road was completed to serve the silver and copper mines of the region. In the 1970s and 1980s, the Majes Hydroelectric Project — which diverted water from the Colca River to irrigate crops in the Majes region — built roads within the valley, and opened the area to outsiders. Access today is usually via Arequipa.

In May 1981, the Polish "Canoandes" rafting expedition made the first descent of the river below Cabanaconde, and proclaimed the possibility of its being the world's deepest canyon. It was so recognized by the Guinness Book of Records in 1986, and a National Geographic article in January 1993 repeated the claim. The joint Polish/Peruvian "Cañon del Colca 2005" expedition verified the altitudes of the river and the surrounding heights via GPS in 2005.

Tourism has exploded since the publicity of the 1980s and 1990s, increasing from a few thousand visitors annually, to nearly 150,000 visitors in 2010.

http://www.renting.giftedamersexdating.com/p-Colca_Canyon (okt 2011)

Tirsdag 27. september 2011

Vi hadde god tid i Arequipa. Flyet vårt til Lima skulle ikke gå før om kvelden.

  Peru_Arequipa_Plaza_de_Armas
Utsikt over Plaza de Armes i Arequipa

Peru_Arequipa_marked.
Vi fant det lokalet matmarkedet. Her var det et utrolig utvalg.
Onsdag 28. september 2011

Det var midnatt før vi var tilbake på hotel Colon i Miraflores, Lima
Der fikk vi en suite i 9. etasje. Bare synd vi hadde så liten tid til å nyte den.

Vi skulle sjekke ut før klokka 12.
Flyet vårt skulle gå om kvelden, så vi hadde nesten hele dagen i Miraflores.


  Peru_Lima
Utsikt fra kjøpesenteret i Miraflores
Torsdag 29. september 2011

Reisen tilbake var lang. Flyet fra Lima skulle gå onsdag kl 20 05.
Flyet fra Amsterdam kl 16 35 på torsdag.
Vi tok bussen fra Gardermoen ca kl 1940 og enda tok det tid før vi var hjemme på Slemmestad.

 (7 timers tidsforskjell Peru-Norge, alt var i rute)

  Soloppgang_over_England.
Soloppgang. Vi nærmer oss England.