Rjukan, Gvepseborg-runden, Gaustadtoppen,

Helberghytta, Vemorktoppen og Møsvatn,

juli 2017

tilbake til 1. side

Grete Emblemsvåg 20 .7.2017, endret 28.8.2017

Vi hadde ingen planer for sommerferie dette året.
Vi var jo i sørlige Afrika i mars, og skal til Spania i september.
Derfor ble det en rolig sommer.

Men en tur til fjells må vi ha.
Denne gang ble det tre netter på Rjukan,
med turer på begge sider av dalen.

Torsdag 13. juli 2017

 Tinn_Tinnsjoen
Et stopp ved Tinnsjøen der ferga ble sprengt under krigen.
Karl Martin ser på minnestenen med navn på dem som ble drept



Tyskerne besluttet å stanse videre produksjon av tungtvann i
Norge og gjorde forberedelser til å føre anlegget og
restbeholdningen av tungtvannsholdig lut til Tyskland.

Lasten skulle fraktes over 
Tinnsjø
 med fergen «Hydro».

20. februar 1944 satte fergen seg i bevegelse fra Mæl med kurs
for Tinnoset der vognene skulle fraktes videre på jernbanen.

Da «Hydro» passerte et av sjøens dypeste punkt, smalt det.

Ferge og last forsvant raskt i dypet, og 14 norske liv gikk tapt.

Ordren om å senke skipet kom fra høyeste hold i London.

Operasjonen ble foreslått av Knut Haukelid,
som også ledet den lille gruppen som utførte planen.
https://snl.no/tungtvannsaksjonen
Tinn_Tinnsjoen_lokomobil
Tinn_Tinnsjoen_lokomobil

I kvartsbruddet var det
stor aktivitet med å
bryte ut kvarts til
bruk i produksjonen til
Norsk Hydro.
Kvartsen ble fraktet på
lektere og slept til Mæl
av
slepebåten/isbryteren
Skarsfos.


Til høyre Skarsfos fotografert
i Langesund i 2006
MS_Skarsfos

Rjukanbanen
Rjukanbanen

DF «Ammonia» er en av fire gjenværende jernbane-dampferger i verden, og er en av to
fredede ferger på
 Tinnsjøen i Tinn i Telemark. Den var den tredje fergen som ble satt i
drift som passasjerferge på
 Tinnsjøen. Fergene DF «Ammonia» og MF «Storegut» er
bindepunktet mellom privatbanen
 Rjukanbanen og Tinnosbanen som tilhører NSBs
jernbanenett i Norge.

«Ammonia» kostet totalt NOK 932 000, og ble bygget i deler ved Moss Værft og Dokk,
og satt sammen på
 Tinnoset, før den ble sjøsatt 18. juni 1929. I 1951 ble det lagt om fra
kull til oljefyring og 2. klassesalongen modernisert noe senere på 50-tallet.
Den gikk i fast trafikk til
 1957, da den ble reserveferge for den mer moderne «Storegut».
«Ammonia» ligger nå ved kai på
 Mæl i Tinn. 
  https://no.wikipedia.org/wiki/DF_%C2%ABAmmonia%C2%BB

  Rjukan_Storegut
Vi har ikke bilde av DF Ammonia, men på bildet over sees MF Storegut
 

Rjukanbanen
ble bygget i forbindelse med
 Norsk Hydro sine store fabrikkprosjekter på Rjukan.
Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten.
Byggingen av jernbanen sammen med
 Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden
startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong
 Haakon VII den 9. august 1909,
dannet den sammen med
 Østkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende
transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911 sammen med
Tinnosbanen som Norges første normalsporede, elektriske jernbane.

Banens driftssjef fra 1912 til 1929 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956),
som stod bak byggingen av Tinnosbanen. 

Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge,
men også til norsk krigshistorie. Kampen om
 tungtvannet under den andre verdenskrig
ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro» på 430 meters dyp på
Tinnsjøen 20. februar 1944.

Vemorksporet
Sporet fra innsjøen til Rjukan stasjon ble anlagt med 15 ‰ stigning.
Det 5,22 km lange sidesporet fra
 Rjukan stasjon til Vemork sto ferdig i januar 1909.
Strekningen har en stigning på 257 meter tilsvarende 50 ‰ i gjennomsnitt
(Payton oppgir stigningen til 56 ‰).
Flåmsbana, som nå er den bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Norge, har til sammenligning største stigning
på 55,6 ‰.https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukanbanen

 Rjukan_Saaheim-kraftverk
Såheim kraftverk, Rjukan II, ligger midt i Rjukan sentrum og er arkitektonisk ein
monumental og flott bygning, populært kalla "Operaen". Utvendig er bygget i dag
likt som det opprinneleg var, men innvendig har kraftverket blitt modernisert med
nye moderne aggregat.  http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/

Elva Måna
Elv i Telemark, kommer fra Møsvatn (919–900 moh., ca. 81 km2), danner den 104 m høye
Rjukanfossen
, renner gjennom Vestfjorddalen og munner ut i Tinnsjø (191–187 moh.).
Hele strekningen med i alt 727 m fall fra Møsvatn til Tinnsjøen er utbygd i fem kraftstasjoner
med en samlet maskininstallasjon på 506 MW og en samlet midlere årsproduksjon på 2237 GWh.
I tillegg kommer produksjon i Mår kraftverk, som utnytter vannet i elvene
 Mår og Gjerdøla.
Dette renner deretter ut i
 Måna nedenfor Rjukan; vannet nyttes på den måten også i den nederste
av de fem kraftstasjonene i Måna (
Mæl kraftverk). https://snl.no/M%C3%A5na_-_i_Tinn

 Rjukan_Krossobanen
Krossobanen er Nordens eldste og mest originale to-tausbane som fremdeles er i
regulær trafikk. Du finner den på Rjukan - bare vel 1 km vest for sentrum av byen.
På nedre stasjonen Krosso, finnes det en stor avgiftsfri parkeringsplass.
Herfra fraktes passasjerene - i løpet av ca 4.5 min. - opp i 886 m.o.h. til
øvre stasjon Gvepseborg.  http://www.krossobanen.no/index.php//om-krossobanen


 Rjukan_Krossobanen

                                     Rjukan_Krossobanen
 Rjukan_Krossobanen
Heldigvis ikke så dramatisk da vi tok turen opp.
Bilder fra turen Gvepseborg rundt

 Rjukan_Gaustatoppen_fra_Gvepseborg-runden


 Rjukan_utsiktspunkt_Gvepseborg-runden
Tid: 2 timer
Vanskelighetsgrad: Middels (blå) lengde 5, 5 km, stigning 253 meter, topp-punkt 1105 moh

Middels krevande rundtur med flott utsikt innover Hardangervidda,
mot Rjukan og Gaustatoppen. Du går langs grusveg og sti
med slak stigning og nokre fuktige parti. Hugs vasstett fottøy.
Frå kafeen på Gvepseborg går du oppover grusvegen til
Verdens ende og vidare mot Kalhovd. 
Turen er skilta med rundløype/
Gvepseborg rundt. Der grusvegen delar seg, tek du av til
venstre mot kanonstillinga. 200 m stigning frå Gvepseborg til
kanonstillinga, der du har flott usikt innover Hardangervidda, mot
Rjukan og Gaustatoppen. Herfrå går du på sti over slake høgder
retning Kringlehovda. I stikrysset før Kringlehovda, tek du til venstre
retning Gvepseborg, og kan nyte synet av den mektige
Gaustatoppen heile vegen tilbake.  http://www.lommekjent.no/ruter/956286

 Rjukan_utsiktspunkt_Gvepseborg-runden
En liten pause for å beundre utsikten her oppe fra.

 Rjukan_kanonstillingen_Gvepseborg-runden
Foran deg ser du rester av en tysk luftvernstilling fra andre verdenskrig.
Den var en av flere stillinger som skulle beskytte den krigsviktige produksjonen
av tungtvann i Norsk Hydros fabrikker på Vemork mot allierte bombeangrep.
Det amerikanske bombeangrepet mot fabrikkene i 1943, viste at det var behov
for stillinger med større rekkevidde og kraftigere kanoner.
Det var trolig grunnen til at tyskerne bestemte seg for å sette opp seks kraftige
kanoner av typen 88 mm FlaK her oppe. Kanonen kunne uskadeliggjøre fly i
opptil 12 kilometers høyde.
Brann stoppet byggingen
Byggingen av stillingen startet høsten 1944, men brannen på Krossobanens øvre
stasjon i november satte banen, som var tyskernes fraktvei hit, ut av drift.
Arbeidet stoppet opp og stillingen ble lagt ned. Kanonstillingen ble aldri ferdig.

http://www.hardangervidda.com/Hardangervidda-nasjonalpark/Kulturhistoriske-steder/Kanonstillingen-paa-Gvepseborg-Rjukan
Fredag 14. juli 2017
 Rjukan_Gaustatoppen
Dag for topptur.

Denne gangen gikk vi opp fra Svineroi.

Bildet til høyre er tatt i 1989. Da gikk vi opp fra Stavsro. Det er en noe slakere rute,
og det så ut til at de fleste valgte den ruta.

    Stavsro_Gaustadtoppen
Magnus, Erling og Geir er klar til å bestige Gaustatoppen fra Stavsro
Stavsro_Gaustadtoppen
Ruta fra Stavsro begynner med en grei bakke.
 

 Rjukan_Gaustatoppen_mot_Heddersvatn
Fra Svineroi begynner den bratte stigningen nesten med en gang.

Turen er noe brattere enn alternativet fra Stavsro.
Fra Svineroi er det muligheter for guida turer.

Vanskelighetsgrad: Rød

Tid: 3 timer en vei.

Lengde: 4 km en vei.

Parkering: Begrenset antall plasser i høysesong. 
http://www.visitrjukan.com/tema/gaustatoppen/turer-til-gaustatoppen/til-topps-fra-svineroi


 Rjukan_Gaustatoppen
Den enkleste måten å komme opp på er å bruke Gaustabanen,
start ved bilveien, 1,2 km fra dette punktet.

Gaustabanen er en spektakulær kabelbane som går inne i selve Gaustatoppen.
Turen tar ca 15 minutter, og tar 20 passasjerer pr tur. De første 50 årene var
Gaustabanen hermetisk lukket NATO-anlegg. Men i dag kan du og jeg også få ta
del i den spennende opplevelsen det er inne i fjellet. http://www.gaustatoppen.no/sommer/

 Rjukan_Gaustatoppen
I 2017 kan man få ekstra pauser når mobilen ringer. Dekningen var god.
Rjukan_Gaustatoppen
Noen pauser trenger
man underveis.
Her er Geir, Karl Martin
og Erling i 1989


Gaustatoppen (1883 m.o.h.) rager majestetisk over Rjukan, og er av mange omtalt som Norges vakreste fjell.

Høydepunkter


 Rjukan_Gaustatoppen
Telekommunikasjonstårnet er 64 meter høyt.
Rjukan_Gaustatoppen

Varden til høyre er bygget med stein sendt i gave fra mange av kommunene
som kan sees fra Gaustatoppen.

På varden står:
1810 - 2010, 200-års jubileum for første kjente bestigning av Gaustatoppen.
I august 1810 besteg to vitenskapsmenn med følge Gaustatoppen. Botanikeren Christen Smith
gikk fra Skien og kom opp fra Gausdalen i vest den 5. august. Han konstaterte at Gaustatoppen
ikke var noe sted for en botaniker.
Geologen Jens Esmark dro på ekspedisjon fra Kongsberg til Telemark. Han målte høyden på
Rjukanfossens vertikale fall den 4. august og besteg Gaustatoppen fra Dale i Vestfjorddalen og
opp Langefonn den 7. august. Han målte Gaustatoppens høyde til 1911 meter over havet, en
imponerende riktig måling med datidens utstyr. Korrekt høyde er 1883 meter over havet.
Botanikeren og geologen skulle ha møtt hverandre og ha vært sammen på toppen, men
kommunikasjonen sviktet og de traff hverandre ikke.

Reist til minne om førstebestigningen
Telemark fylkeskommune
Telemark Turistforening
Den Norske Turistforening
(resten er dessverre ikke kommet med på bildet)


Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810
 ble Gaustatoppen besteget
for første gang av av geolog
 Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt.
Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn
 Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen
var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for
Norge var Esmarks måling av høyden av
 Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele
Verden."
  https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen


 Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
Magnus på Gaustatoppen i 1989

        Rjukan_Gaustatoppen
Grete på toppen i 2017

Gaustatoppen med sine 1883 m.o.h rager 300-400 meter over sine høyeste naboer, og
nærmere 1000 meter over landskapet rundt seg. Fra Rjukan til toppen er det en stigning
på over 1500 meter. Derfor er det ikke så rart at denne toppen – med sitt karakteristiske
profil – kanskje er det mest ruvende og berømte fjellet i Norge. Fra toppen kan vi på en
godværsdag se ut over deler av Sør-Norge helt opp til Jotunheimen. Sett på avstand er
også fjellet et velkjent landemerke over store deler av det sørlige Fjell-Norge.

Berggrunnen på Gaustatoppen  består av glassaktige og harde, lyse kvartsitter som en
gang ble avsatt som sand langs en strand. Gjennom sin 1000 millioner år lange historie
har sanden først blitt omdannet til kvartsrike bergarter og senere blitt foldet og hevet,
slik at de i dag befinner seg som skråstilte, harde bergartslag på en fjelltopp. På tross av
dette kan vi ennå finne spor etter opprinnelsen, nemlig helt tydelige bølgeslagsmerker
på enkelte av steinene.

Kvartsitt er sandstein som har blitt omdannet under påvirkning av temperatur og trykk. 
Kvartsitt er derfor mye hardere enn sandstein. Fargen er som oftest hvit til grå, men med
varierende innhold av jern (Fe
2O3) kan den også ha andre farger som gul, oransje eller
rødlig.

Når du går oppover mot toppen, får du inntrykk av at hele fjellet er en eneste stor
steinrøys. Det landskapet vi ser kalles blokkmark eller blokkhav. Det er et vanlig
syn for folk som ferdes i fjellet, og vi finner fenomenet som oftest på de høyeste
toppene. Blokkhav betyr rett og slett at kantete og oppsprukket stein dekker
bakken over et lite eller stort område. Blokkhav dannes ved frostforvitring
gjennom tusener av år. Frostforvitring skyldes at vann trenger ned i sprekker i
fjellet i sommerhalvåret og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når det
fryser til is, og dermed blir sprekkene større, år for år, inntil steinen sprenges i
stykker av naturens egne krefter.

Kilde:

Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991.
Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.

http://www.geo365.no/geotags/geofunn-gaustatoppen/


 Rjukan_Gaustatoppen

 Rjukan_Gaustatoppen

 Rjukan_Gaustatoppen
Herfra kan man se 1/6 av Norge.

 Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
       Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen

I et gnistrende sensommervær begynte i går fire hyggelige og smilende sherpaer fra Nepal å bygge den 180 meter lange trappa fra Tuddalstippen og opp til tårnet på Gaustatoppen.

– Jeg er mektig imponert over det jeg har sett i dag. Helikopterpiloten fra Hesnes Air og sherpaene samarbeidet på en måte som må berømmes. Dette lover godt for de neste fire ukene, sier daglig leder for Gaustabanen, Halvor Br. Haukaas.


Rjukan_Gaustatoppen
Det er tidligere uttalt at å få bygget denne 180 meter lange trappa vil ta cirka en måned.
– Disse sherpaene har en arbeidsiver som kan ta pusten av de fleste. I går hadde de lite å
gjøre fordi de manglet de store steinene som helikopteret skulle løfte på plass. Likevel
satte de i gang med en gang å fikk laget et platå rundt varden hvor rundt 50 kommuner
har bidratt med egne steiner. Når det er sagt, vet vi at visumet utløper 26. oktober. Det er
altså siste dag de kan være i landet for denne gangen. Nå blir det bare å håpe at været
holder seg bra utover. Blir det bra, er jeg helt sikker på at disse fire karene får laget
 fylkets høyeste trapp, sier Haukaas. https://www.ta.no/ost-telemark/bygger-telemarks-hoyeste-trapp/s/1-111-6831237

Rjukan_Gaustatoppen
Erling, Magnus, Grete og
Geir utenfor hytta i 1989


På toppen ligger Gaustatoppen Turisthytte. Hytta oppunder himmelbrynet er stedet
der fjellfolk møtes!
 Gaustatoppen Turisthytte ligger nesten helt oppe på Gaustatoppen
(1883 moh.).
Gaustatoppen Turisthytteble satt opp allerede i 1893, og er bygget av
naturstein fra selve toppen. Hytta er utvidet og fornyet innvendig de siste årene, blant
annet med en ny kafé.

Hytta er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i
sommersesongen fram til midten av oktober.

NB! Turisthytta får fraktet vann opp med Gaustabanen og kan derfor ikke være
behjelpelig med påfyll på flasker. Vann må derfor kjøpes.
http://www.visitrjukan.com/severdigheter/gaustatoppen

 

 Rjukan_Gaustatoppen
Karl Martin i døråpningen i 2017.

 Rjukan_Gaustatoppen
Man bør gå forsiktig nedover i steinrøysa.

 Rjukan_Gaustatoppen


 Rjukan_Gaustatoppen

Lørdag 15. juli 2017


Dagens tur gikk fra
Gvepseborg til
Helberghytta.

Det er forskjellig 
opplysninger om hvor
lang ruta er.
Vår GPS viste at vi hadde
gått 16,2 km tur/retur



Rjukan_til_Helberghytta

Rjukan_til_Helberghytta

Vaaeroiseter
Rjukan_til_Helberghytta
Rjukan_til_Helberghytta


 

 Rjukan_til_Helberghytta
Karl Martin slapper av ved Våerroi seter.

 Rjukan_til_Helberghytta
Vi er kommet opp til Våervatn

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Våervatn

 Rjukan_til_Helberghytta
Vi kan se Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Bare over denne broa, så er vi framme.

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Helberghytta er oppkalt etter DNTs legende i turmiljøet, Claus Helberg - en pådriver
for selvbetjeningshyttene på fjellet.

Den ligger i et område hvor Helberg var aktiv under krigen, med vakker utsikt over
blant annet Gaustatoppen.

Med Helberghytta er en gammel innfallsport til Hardangervidda blitt mer tilgjengelig,
og den merkede ruten via Kalhovd er sommerstid det beste veivalget til hytta.

http://www.visitrjukan.com/overnatting/fjellstuer-og-turisthytter/(id)/helberghytta?lang=no&id=36765#.WXCOHYjyiUk

  Hardangervidda_sykliste
Det er ikke lett å se det på dette bildet, men to syklister er i ferd med å krysse elva.

 Rjukan_til_Helberghytta
Vannflaska fylles
En kveldstur i Rjukan sentrum
 Rjukan_kraftverket
Såheim kraftverk http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/

Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark. Byen ligger i
Vestfjorddalen
, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen
(«den rykende fossen») vest for byen. Tinn
 kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996.
Byen har 3 307
[1] innbyggere per 1. januar 2016, og inkluderes tettstedet Miland kan det
legges til 310 innbyggere. De nærmeste byene er
 Notodden og Kongsberg. Byelva Måna
renner gjennom byen, helt ned til
 Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget.
Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens
33. største
 by av 37 byer.
Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste.
Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel
2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene
i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av
 arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene
ble designet spesielt. https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukan


Rjukan_kraftverket
Såheim kraftverk
Rjukan_skurekona
Fredag 5. september (1908) avdukes skulpturen Vaskekona av Kjell Grette Christensen. Han deltar selv avdukningen av det som er Hydros gave til byen i anledning fjorårets 100 års-jubileum. Samtidig markeres starten på årets Kjerringsveiven.
http://www.radiorjukan.no/arkiv/21922/vaskekona-monument-avdukes-fredag/

Søndag 16. juli 2017

 Rjukan_Rjukanfossen
Rjukanfossen. Nå (nesten) uten vann.


 Rjukan_Rjukanfossen

tungtvannsaksjonen

Bakgrunn
I årene like før krigsutbruddet ble det gjort store fremskritt innen atomforskningen.
I flere land var det en gryende erkjennelse av at denne nye kunnskap kunne
utnyttes også i militær hensikt.
Både i Storbritannia og Tyskland fantes forskningsmiljøer og prosjekter som hadde
slike mål.
I denne prosessen var D20 eller tungtvann en viktig faktor.
Norsk Hydro hadde på denne tiden Europas eneste regulære produksjon av dette
stoffet som et biprodukt av sin hydrogenproduksjon.
Fabrikken lå på Vemork ved Rjukan.

Ved utbruddet av andre verdenskrig forsøkte både Storbritannia og Tyskland å
sikre seg mest mulig av stoffet. Da Norge ble okkupert, endret situasjonen seg
dramatisk. Tysk kontroll over produksjonen på Rjukan ble på alliert side sett på
med den aller største uro.


Da det kom tysk ordre om en kraftig økning av tungtvannsproduksjonen,
startet britene planarbeid for å ødelegge fabrikken og lagrene.
Professor Leif Tronstad, som kjente anlegget ut og inn og nå befant seg i London,
kunne forsyne britene med livsviktig informasjon.







På norsk militært hold i London ble det nå anmodet om at en liten styrke lokalkjente
og spesialtrente sabotører skulle utføre oppdraget – å ødelegge fabrikken.
Etter noe nøling fikk operasjon Gunnerside klarsignal.
Ledet av 
Joachim Rønneberg klarte sabotørene å ta seg frem til anlegget på
Vemork natten mellom
27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet,
og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte den
dyrebare væsken.



Sabotørene forsvant omtrent den vei de hadde kommet – ned i juvet og opp på fjellet
på den andre siden, nå noe nærmere Rjukan.
Deretter gikk ferden tvers over Sør-Norge til Sverige for en del av gruppen,
mens andre ble igjen på Hardangervidda. Hele operasjonen ble utført i full britisk
uniform og uten at skudd ble løsnet.

https://snl.no/tungtvannsaksjonen


 Rjukan_Vemorktoppen

Vi fulgte skiltene "sluskedilten" opp til Vemorktoppen. Etter turbeskrivelsen
skulle man videre gå en sti ned langs og under rørgata. Vi fant ikke denne stien,
og gikk tilbake samme vei som vi kom opp.


 Rjukan_Vemork

Vemork

 Mosvatn
Møsvatn

 Mosvatn
Før vi kjørte hjem igjen tok vi en tur opp til Møsvatn

 Tinn, Stvsro
Siste stopp før vi var hjemme igjen var på Stavsro ved Gaustatoppen.
Der tok vi en kopp kaffe og is/lefse.

Møsvatn er Telemarks største innsjø, den tolvte største i Norge, men den største i Skandinavia over 900 moh. Så godt som hele innsjøen ligger i Vinje kommune, mens ca. 5,5 km² av Sundet, som går mot Skinnarbu og Møsvassdammen, ligger i Tinn kommune. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for Frøystul kraftverk.Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjøen. Møsvann, som tilhører Skiensvassdraget, er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1066 millioner m³.

Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra steinalderen. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten MB «Fjellvåken II» om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom Skinnarbu, som ligger ved fylkesvei 37 og Mogen turisthytte, som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.

Møsvatn ble regulert i årene fra 1903, og Olav Heggstad ledet disse arbeidene. Det ble sagt at reguleringen ville ta to meter av jordene, men det ble to meter i høydeforskjell. Møsvann er regulert flere ganger. P.g.a reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kalde klima til isen er smeltet.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8svatn