Rjukan, Gvepseborg-runden, Gaustadtoppen,

Helberghytta, Vemorktoppen og Møsvatn,

juli 2017

tilbake til 1. side

Grete Emblemsvåg 20 .7.2017,
endret 19.9.2019


Vi hadde ingen planer for sommerferie dette året.
Vi var jo i sørlige Afrika i mars, og skal til Spania i september.
Derfor ble det en rolig sommer.

Men en tur til fjells må vi ha.
Denne gang ble det tre netter på Rjukan,
med turer på begge sider av dalen.

Torsdag 13. juli 2017

 Tinn_Tinnsjoen
Et stopp ved Tinnsjøen der ferga ble sprengt under krigen.
Karl Martin ser på minnestenen med navn på dem som ble drept



Tyskerne besluttet å stanse videre produksjon av tungtvann i
Norge og gjorde forberedelser til å føre anlegget og
restbeholdningen av tungtvannsholdig lut til Tyskland.

Lasten skulle fraktes over 
Tinnsjø
 med fergen «Hydro».

20. februar 1944 satte fergen seg i bevegelse fra Mæl med kurs
for Tinnoset der vognene skulle fraktes videre på jernbanen.

Da «Hydro» passerte et av sjøens dypeste punkt, smalt det.

Ferge og last forsvant raskt i dypet, og 14 norske liv gikk tapt.

Ordren om å senke skipet kom fra høyeste hold i London.

Operasjonen ble foreslått av Knut Haukelid,
som også ledet den lille gruppen som utførte planen.
https://snl.no/tungtvannsaksjonen
Tinn_Tinnsjoen_lokomobil
Tinn_Tinnsjoen_lokomobil


I kvartsbruddet var
det stor aktivitet med
å bryte ut kvarts til
bruk i produksjonen
til Norsk Hydro.

Kvartsen ble fraktet
på lektere og slept
til Mæl av
slepebåten/isbryteren
Skarsfos.


Til høyre Skarsfos
fotografert
i Langesund i 2006
MS_Skarsfos

Rjukanbanen
Rjukanbanen
DF «Ammonia» er en av fire gjenværende jernbane-dampferger i verden, og er en av to
fredede ferger på Tinnsjøen i Tinn i Telemark. Den var den tredje fergen som ble satt i
drift som passasjerferge på Tinnsjøen. Fergene DF «Ammonia» og MF «Storegut» er
bindepunktet mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen som tilhører NSBs
jernbanenett i Norge.
«Ammonia» kostet totalt NOK 932 000, og ble bygget i deler ved Moss Værft og Dokk,
og satt sammen på Tinnoset, før den ble sjøsatt 18. juni 1929. I 1951 ble det lagt om fra
kull til oljefyring og 2. klassesalongen modernisert noe senere på 50-tallet.
Den gikk i fast trafikk til 1957, da den ble reserveferge for den mer moderne «Storegut».
«Ammonia» ligger nå ved kai på Mæl i Tinn. 

  https://no.wikipedia.org/wiki/DF_%C2%ABAmmonia%C2%BB

  Rjukan_Storegut
Vi har ikke bilde av DF Ammonia, men på bildet over sees MF Storegut
 

Rjukanbanen ble bygget i forbindelse med Norsk Hydro sine store
fabrikkprosjekter på Rjukan.
Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten.
Byggingen av jernbanen sammen med Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til
Notodden startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII
den 9. august 1909, dannet den sammen med Østkanalen mellom Notodden og
Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble
elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen som Norges første normalsporede,
elektriske jernbane. Banens driftssjef fra 1912 til 1929 var ingeniør Kristoffer
Andreas Holmboe (1871–1956), som stod bak byggingen av Tinnosbanen. 
Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i
Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den
andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro»
på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944.
Vemorksporet
Sporet fra innsjøen til Rjukan stasjon ble anlagt med 15 ‰ stigning.
Det 5,22 km lange sidesporet fra Rjukan stasjon til Vemork sto ferdig i januar
1909. Strekningen har en stigning på 257 meter tilsvarende 50 ‰ i
gjennomsnitt (Payton oppgir stigningen til 56 ‰). Flåmsbana, som nå er den bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Norge, har til sammenligning
største stigning på 55,6 ‰.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukanbanen


 Rjukan_Saaheim-kraftverk
Såheim kraftverk, Rjukan II, ligger midt i Rjukan sentrum og er arkitektonisk ein
monumental og flott bygning, populært kalla "Operaen". Utvendig er bygget i dag
likt som det opprinneleg var, men innvendig har kraftverket blitt modernisert med
nye moderne aggregat. 

http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/

Elva Måna
Elv i Telemark, kommer fra Møsvatn (919–900 moh., ca. 81 km2), danner den
104 m høye
Rjukanfossen, renner gjennom Vestfjorddalen og munner ut i Tinnsjø
(191–187 moh.).
Hele strekningen med i alt 727 m fall fra Møsvatn til Tinnsjøen er utbygd i fem
kraftstasjoner med en samlet maskininstallasjon på 506 MW og en samlet
midlere årsproduksjon på 2237 GWh.
I tillegg kommer produksjon i Mår kraftverk, som utnytter vannet i elvene
 Mår og
Gjerdøla. Dette renner deretter ut i
 Måna nedenfor Rjukan; vannet nyttes på den
måten også i den nederste av de fem kraftstasjonene i Måna (
Mæl kraftverk
).
https://snl.no/M%C3%A5na_-_i_Tinn


 Rjukan_Krossobanen
Krossobanen er Nordens eldste og mest originale to-tausbane som fremdeles
er i regulær trafikk. Du finner den på Rjukan - bare vel 1 km vest for sentrum
av byen.

På nedre stasjonen Krosso, finnes det en stor avgiftsfri parkeringsplass.
Herfra fraktes passasjerene - i løpet av ca 4.5 min. - opp i 886 m.o.h. til
øvre stasjon Gvepseborg. 

http://www.krossobanen.no/index.php//om-krossobanen


 Rjukan_Krossobanen

                                     Rjukan_Krossobanen
 Rjukan_Krossobanen
Heldigvis ikke så dramatisk da vi tok turen opp.
Bilder fra turen Gvepseborg rundt

 Rjukan_Gaustatoppen_fra_Gvepseborg-runden


 Rjukan_utsiktspunkt_Gvepseborg-runden
Tid: 2 timer
Vanskelighetsgrad: Middels (blå) lengde 5, 5 km, stigning 253 meter,
topp-punkt 1105 moh


Middels krevande rundtur med flott utsikt innover Hardangervidda, mot
Rjukan og Gaustatoppen. Du går langs grusveg og sti
med slak stigning
og nokre fuktige parti. Hugs vasstett fottøy.

Frå kafeen på Gvepseborg går du oppover grusvegen tilVerdens ende og
vidare mot Kalhovd. 
Turen er skilta med rundløype/Gvepseborg rundt.
Der grusvegen delar seg, tek du av til
venstre mot kanonstillinga.
200 m stigning frå Gvepseborg til
kanonstillinga, der du har flott
utsikt innover Hardangervidda, mot
Rjukan og Gaustatoppen.
Herfrå går du på sti over slake høgder
retning Kringlehovda.
I stikrysset før Kringlehovda, tek du til venstre
retning Gvepseborg,
og kan nyte synet av den mektige
Gaustatoppen heile vegen tilbake. 
http://www.lommekjent.no/ruter/956286


 Rjukan_utsiktspunkt_Gvepseborg-runden
En liten pause for å beundre utsikten her oppe fra.

 Rjukan_kanonstillingen_Gvepseborg-runden
Foran deg ser du rester av en tysk luftvernstilling fra andre verdenskrig.
Den var en av flere stillinger som skulle beskytte den krigsviktige
produksjonen av tungtvann i Norsk Hydros fabrikker på Vemork mot
allierte bombeangrep. Det amerikanske bombeangrepet mot fabrikkene
i 1943, viste at det var behov for stillinger med større rekkevidde og
kraftigere kanoner. Det var trolig grunnen til at tyskerne bestemte seg
for å sette opp seks kraftige kanoner av typen 88 mm FlaK her oppe.
Kanonen kunne uskadeliggjøre fly i opptil 12 kilometers høyde.
Brann stoppet byggingen
Byggingen av stillingen startet høsten 1944, men brannen på Krossobanens
øvre stasjon i november satte banen, som var tyskernes fraktvei hit, ut av drift. Arbeidet stoppet opp og stillingen ble lagt ned. Kanonstillingen ble aldri ferdig.

https://hardangervidda.com/kanonstilling-gvepseborg/
Fredag 14. juli 2017
 Rjukan_Gaustatoppen
Dag for topptur.

Denne gangen gikk vi opp fra Svineroi.
Bildet til høyre er tatt i 1989. Da gikk vi opp fra Stavsro.
Det er en noe slakere rute,
og det så ut til at de fleste valgte den ruta.

    Stavsro_Gaustadtoppen
Magnus, Erling og Geir er klar til å bestige Gaustatoppen fra Stavsro i 1989
Stavsro_Gaustadtoppen
Ruta fra Stavsro begynner med en grei bakke.

 Rjukan_Gaustatoppen_mot_Heddersvatn
Fra Svineroi begynner den bratte stigningen nesten med en gang.

Turen er noe brattere enn alternativet fra Stavsro.
Fra Svineroi er det muligheter for guida turer.

Vanskelighetsgrad: Rød
Tid: 3 timer en vei.
Lengde: 4 km en vei.
Parkering: Begrenset antall plasser i høysesong. 
http://www.visitrjukan.com/tema/gaustatoppen/turer-til-gaustatoppen/til-topps-fra-svineroi

 Rjukan_Gaustatoppen
Den enkleste måten å komme opp på er å bruke Gaustabanen,
start ved bilveien, 1,2 km fra dette punktet.

Gaustabanen er en spektakulær fløybane som går inne i selve Gaustatoppen.
De første 50 årene var Gaustabanen hermetisk lukket NATO-anlegg. Men i dag
kan du og jeg også få ta del i den spennende opplevelsen det er inne i fjellet.
https://www.visitrjukan.com/severdigheter/gaustabanen

 Rjukan_Gaustatoppen
I 2017 kan man få ekstra pauser når mobilen ringer. Dekningen var god.
Rjukan_Gaustatoppen
Noen pauser
trenger
man underveis.
Her er Geir,
Karl Martin
og Erling i
1989


Gaustatoppen (1883 m.o.h.) rager majestetisk over Rjukan,
og er av mange omtalt som Norges vakreste fjell.
Høydepunkter

 Rjukan_Gaustatoppen
Telekommunikasjonstårnet er 64 meter høyt.
Rjukan_Gaustatoppen


Varden til høyre
er bygget med stein sendt i gave fra mange av kommunene
som kan sees fra Gaustatoppen.

På varden står:
1810 - 2010, 200-års jubileum for første kjente bestigning av Gaustatoppen.
I august 1810 besteg to vitenskapsmenn med følge Gaustatoppen. Botanikeren
Christen Smith gikk fra Skien og kom opp fra Gausdalen i vest den 5. august.
Han konstaterte at Gaustatoppen ikke var noe sted for en botaniker.
Geologen Jens Esmark dro på ekspedisjon fra Kongsberg til Telemark. Han målte
høyden på Rjukanfossens vertikale fall den 4. august og besteg Gaustatoppen fra
Dale i Vestfjorddalen og opp Langefonn den 7. august. Han målte Gaustatoppens
høyde til 1911 meter over havet, en imponerende riktig måling med datidens
utstyr. Korrekt høyde er 1883 meter over havet.
Botanikeren og geologen skulle ha møtt hverandre og ha vært sammen på
toppen, men kommunikasjonen sviktet og de traff hverandre ikke.

Reist til minne om førstebestigningen
Telemark fylkeskommune
Telemark Turistforening
Den Norske Turistforening
(resten er dessverre ikke kommet med på bildet)


Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble
Gaustatoppen besteget for første gang av av geolog Jens Esmark og
botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta
var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt.
Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var
før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste
fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling
av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette
Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa,
men endog i hele Verden." 

https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen

 Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
Magnus på
Gaustatoppen
i 1989


        Rjukan_Gaustatoppen
Grete på toppen i 2017

Gaustatoppen med sine 1883 m.o.h rager 300-400 meter over sine høyeste
naboer, og nærmere 1000 meter over landskapet rundt seg. Fra Rjukan til
toppen er det en stigning på over 1500 meter. Derfor er det ikke så rart at
denne toppen – med sitt karakteristiske profil – kanskje er det mest ruvende
og berømte fjellet i Norge. Fra toppen kan vi på en godværsdag se ut over
deler av Sør-Norge helt opp til Jotunheimen. Sett på avstand er også fjellet
et velkjent landemerke over store deler av det sørlige Fjell-Norge.

Berggrunnen på Gaustatoppen  består av glassaktige og harde, lyse kvartsitter
som en gang ble avsatt som sand langs en strand. Gjennom sin 1000 millioner
år lange historie har sanden først blitt omdannet til kvartsrike bergarter og
senere blitt foldet og hevet, slik at de i dag befinner seg som skråstilte, harde
bergartslag på en fjelltopp. På tross av dette kan vi ennå finne spor etter
opprinnelsen, nemlig helt tydelige bølgeslagsmerker på enkelte av steinene.

Kvartsitt er sandstein som har blitt omdannet under påvirkning av temperatur
og trykk.  Kvartsitt er derfor mye hardere enn sandstein. Fargen er som oftest
hvit til grå, men med varierende innhold av jern (Fe2O3) kan den også ha andre
farger som gul, oransje eller rødlig.


Når du går oppover mot toppen, får du inntrykk av at hele fjellet er
en eneste stor steinrøys. Det landskapet vi ser kalles blokkmark eller
blokkhav. Det er et vanlig syn for folk som ferdes i fjellet, og vi finner
fenomenet som oftest på de høyeste toppene. Blokkhav betyr rett og
slett at kantete og oppsprukket stein dekker bakken over et lite eller
stort område. Blokkhav dannes ved frostforvitring gjennom tusener
av år. Frostforvitring skyldes at vann trenger ned i sprekker i fjellet i
sommerhalvåret og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når
det fryser til is, og dermed blir sprekkene større, år for år, inntil
steinen sprenges i stykker av naturens egne krefter.

Kilde:

Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991.
Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.

http://www.geo365.no/geotags/geofunn-gaustatoppen/


 Rjukan_Gaustatoppen

 Rjukan_Gaustatoppen

 Rjukan_Gaustatoppen
Herfra kan man se 1/6 av Norge.

 Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
       Rjukan_Gaustatoppen
Rjukan_Gaustatoppen
I et gnistrende sensommervær
begynte i går fire hyggelige og
smilende sherpaer fra Nepal å
bygge den 180 meter lange
trappa fra Tuddalstippen og
opp til tårnet på Gaustatoppen.

– Jeg er mektig imponert over
det jeg har sett i dag.
Helikopterpiloten fra Hesnes
Air og sherpaene samarbeidet
på en måte som må berømmes.
Dette lover godt for de neste
fire ukene, sier daglig leder for Gaustabanen, Halvor Br.
Haukaas.

Rjukan_Gaustatoppen
Det er tidligere uttalt at å få bygget denne 180 meter lange trappa vil ta
cirka en måned.– Disse sherpaene har en arbeidsiver som kan ta pusten
av de fleste. I går hadde de lite å gjøre fordi de manglet de store steinene
som helikopteret skulle løfte på plass. Likevel satte de i gang med en gang
å fikk laget et platå rundt varden hvor rundt 50 kommuner har bidratt
med egne steiner. Når det er sagt, vet vi at visumet utløper 26. oktober.
Det er altså siste dag de kan være i landet for denne gangen. Nå blir det
bare å håpe at været holder seg bra utover. Blir det bra, er jeg helt sikker
på at disse fire karene får laget fylkets høyeste trapp, sier Haukaas.

https://www.ta.no/ost-telemark/bygger-telemarks-hoyeste-trapp/s/1-111-6831237

Rjukan_Gaustatoppen
Erling, Magnus,
Grete og
Geir utenfor
hytta i 1989

På toppen ligger Gaustatoppen Turisthytte. Hytta oppunder himmelbrynet
er stedet der fjellfolk møtes! Gaustatoppen Turisthytte ligger nesten helt
oppe på Gaustatoppen (1883 moh.).Gaustatoppen Turisthytteble satt opp
allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen. Hytta er utvidet
og fornyet innvendig de siste årene, blant annet med en ny kafé.
Hytta er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i
sommersesongen fram til midten av oktober.
NB! Turisthytta får fraktet vann opp med Gaustabanen og kan derfor ikke være
behjelpelig med påfyll på flasker. Vann må derfor kjøpes.

http://www.visitrjukan.com/severdigheter/gaustatoppen


 Rjukan_Gaustatoppen
Karl Martin i døråpningen i 2017.

 Rjukan_Gaustatoppen
Man bør gå forsiktig nedover i steinrøysa.

 Rjukan_Gaustatoppen


 Rjukan_Gaustatoppen

Lørdag 15. juli 2017


Dagens tur gikk
fra Gvepseborg
til Helberghytta.

Det er forskjellig 
opplysninger om
hvor lang ruta er.

Vår GPS viste at vi
hadde gått 16,2 km
tur/retur



Rjukan_til_Helberghytta

Rjukan_til_Helberghytta

Vaaeroiseter
Rjukan_til_Helberghytta
Rjukan_til_Helberghytta


 

 Rjukan_til_Helberghytta
Karl Martin slapper av ved Våerroi seter.

 Rjukan_til_Helberghytta
Vi er kommet opp til Våervatn

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Våervatn

 Rjukan_til_Helberghytta
Vi kan se Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Bare over denne broa, så er vi framme.

 Rjukan_til_Helberghytta

 Rjukan_til_Helberghytta
Helberghytta er oppkalt etter DNTs legende i turmiljøet, Claus Helberg -
en pådriver
for selvbetjeningshyttene på fjellet.
Den ligger i et område hvor Helberg var aktiv under krigen, med vakker
utsikt over
blant annet Gaustatoppen.
Med Helberghytta er en gammel innfallsport til Hardangervidda blitt
mer tilgjengelig,
og den merkede ruten via Kalhovd er sommerstid det
beste veivalget til hytta.

http://www.visitrjukan.com/overnatting/fjellstuer-og-turisthytter/(id)/helberghytta?lang=
no&id=36765#.WXCOHYjyiUk


  Hardangervidda_sykliste
Det er ikke lett å se det på dette bildet, men to syklister er i ferd med å krysse elva.

 Rjukan_til_Helberghytta
Vannflaska fylles
En kveldstur i Rjukan sentrum
 Rjukan_kraftverket
Såheim kraftverk http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/

Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark.
Byen ligger i
Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjå, og
har sitt navn etter
 Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996.
Byen har 3 307
[1] innbyggere per 1. januar 2016, og inkluderes tettstedet
Miland
 kan det legges til 310 innbyggere. De nærmeste byene er Notodden
og Kongsberg. Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen
som er en del av
 Rjukanvassdraget.
Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet
og er landsdelens 33. største
 by av 37 byer.

Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste
.
Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907.
I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel
6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra
grunnen og tegnet av
 arkitekter
. Selv postkassene og parkbenkene ble
designet spesielt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukan

Rjukan_kraftverket
Såheim kraftverk
Rjukan_skurekona
Fredag 5. september (1908)
avdukes skulpturen Vaskekona
av Kjell Grette Christensen.
Han deltar selv avdukningen av
det som er Hydros gave til byen i anledning fjorårets
100 års-jubileum. Samtidig
markeres starten på årets Kjerringsveiven.
http://www.radiorjukan.no/arkiv/21922/
vaskekona-monument-avdukes-fredag/


Søndag 16. juli 2017

 Rjukan_Rjukanfossen
Rjukanfossen. Nå (nesten) uten vann.


 Rjukan_Rjukanfossen

tungtvannsaksjonen

Bakgrunn
I årene like før krigsutbruddet ble det gjort store fremskritt innen
atomforskningen. I flere land var det en gryende erkjennelse av at denne
nye kunnskap kunne utnyttes også i militær hensikt.
Både i Storbritannia og Tyskland fantes forskningsmiljøer og prosjekter
som hadde slike mål. I denne prosessen var D20 eller tungtvann en viktig
faktor. Norsk Hydro hadde på denne tiden Europas eneste regulære
produksjon av dette stoffet som et biprodukt av sin hydrogenproduksjon.
Fabrikken lå på Vemork ved Rjukan.

Ved utbruddet av andre verdenskrig forsøkte både Storbritannia og Tyskland å
sikre seg mest mulig av stoffet. Da Norge ble okkupert, endret situasjonen seg
dramatisk. Tysk kontroll over produksjonen på Rjukan ble på alliert side sett
på med den aller største uro.


Da det kom tysk ordre om en kraftig økning av tungtvannsproduksjonen,
startet britene planarbeid for å ødelegge fabrikken og lagrene.
Professor Leif Tronstad, som kjente anlegget ut og inn og nå befant seg i
London, kunne forsyne britene med livsviktig informasjon.






På norsk militært hold i London ble det nå anmodet om at en liten styrke
lokalkjente og spesialtrente sabotører skulle utføre oppdraget – å
ødelegge fabrikken.
Etter noe nøling fikk operasjon Gunnerside klarsignal.
Ledet av 
Joachim Rønneberg klarte sabotørene å ta seg frem til anlegget på
Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte den dyrebare væsken.



Sabotørene forsvant omtrent den vei de hadde kommet – ned i juvet og opp
på fjellet på den andre siden, nå noe nærmere Rjukan.
Deretter gikk ferden tvers over Sør-Norge til Sverige for en del av gruppen,
mens andre ble igjen på Hardangervidda. Hele operasjonen ble utført i full
britisk uniform og uten at skudd ble løsnet.


https://snl.no/tungtvannsaksjonen


 Rjukan_Vemorktoppen
Vi fulgte skiltene "sluskedilten" opp til Vemorktoppen. Etter turbeskrivelsen
skulle man videre gå en sti ned langs og under rørgata. Vi fant ikke denne
stien, og gikk tilbake samme vei som vi kom opp.


 Rjukan_Vemork
Vemork

 Mosvatn
Møsvatn

 Mosvatn
Før vi kjørte hjem igjen tok vi en tur opp til Møsvatn
Møsvatn er Telemarks største innsjø, den tolvte største i Norge, men den
største i Skandinavia
over 900 moh. Så godt som hele innsjøen ligger i Vinje
kommune, mens ca. 5,5 km² av Sundet, som går mot Skinnarbu og
Møsvassdammen, ligger i Tinn kommune.
Møsvatn er oppdemmet av
Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for Frøystul
kraftverk.


 Tinn, Stvsro
Siste stopp før vi var hjemme igjen var på Stavsro ved Gaustatoppen.
Der tok vi en kopp kaffe og is/lefse.

Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjøen.
Møsvann, som tilhører Skiensvassdraget, er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1066 millioner m³.

Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs
breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra
steinalderen. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den
 trafikkeres av rutebåten MB «Fjellvåken II» om sommeren og av
snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom Skinnarbu, som ligger ved
fylkesvei 37 og Mogen turisthytte, som ligger i den nordvestre enden av
Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.

Møsvatn ble regulert i årene fra 1903, og Olav Heggstad ledet disse arbeidene.
Det ble sagt at reguleringen ville ta to meter av jordene, men det ble to meter
i høydeforskjell. Møsvann er regulert flere ganger. P.g.a reguleringen blir det
liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av
vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kalde klima til
isen er smeltet.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8svatn
Tilbake til 1. side