Sykkeltur i Busker 2018

Båt Slemmestad - Oslo, tog Oslo - Geilo,  sykkel Geilo - Kongsberg,
tog Kongsberg - Drammen og sykkel Drammen - Slemmestad.

21 - 26 juni 2018, (siden laget 17.7.2018)

Grete Emblemsvåg

tilbake til 1. side

Torsdag 21. juni 2018
Det ble sykkeltur i år også.
Vi skulle sykle fra Geilo og
hjem.
Første etappe gikk med  hurtigbåten Baronen inn til
Aker brygge.
Derfra en kort sykkeltur til
Oslo S.

Buskerud_Odden_Grete_med_sykkel

Buskerud_Oslo-S_Grete_med_sykkel
Fra Oslo S med Bergensbanen til
Geilo


 

 Buskerud_Hol_Geilo_Karl-Martin.
Etter en lunsj på Ro cafe og en tur innom Rema var vi klare for 1. sykkeletappe.
Det var allerede langt på dag, så det ble ikke så lange turen. Bare ned til Ål.
En beskrivelse av turen som vi fant på internett:


Geilo - Ål (28 km), dag 1
Den første etappen har en fallhøyde på 330 meter og er relativt lett med mange
nedoverbakker.

Før du tar fatt på turen ned bakkene til Ål, kan du også unne deg en tur rundt
Ustedalsfjorden (10 km). Her passerer du flere kulturelle attraksjoner, slik som
Fekjo Kulturminnepark, Tuftebrua og Geilojordet (bygdetun).

Fra Geilo til Ål går turen i idyllisk skogsterreng til Kleivi, deretter langs den trivelige Strandafjorden. Ved enden av fjorden er det tilrettelagt
en familievennlig badeplass, der en stopp for rast og bading anbefales. I Ål sentrum
finner du et bredt utvalg av ulike forretninger og Kulturhuset som rommer både
Galleri Syningen, Rolf Nesch Museet, Hallingrosa utstilling, turistkontor, bibliotek og kino.
https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/
Buskerud_Aal_Thon-hotell
Første overnatting var på Thon hotell, Ål.
Middag og fotball VM på hotellet.
Buskerud_Aal_Thon-hotell
Alt dette har vi med på syklene.
Geilo er ein tettstad i Hol kommune i Buskerud fylke. Tettstaden ligg øvst i Hallingdalen, ved Bergensbanen omtrent midtvegs mellom Bergen og Oslo, og har 2 499 innbyggjarar per 1. januar 2017. Sentrum ligg om lag 800 moh.
Geilo er ein populær turiststad, både sommars- og vinterstid, og bygda har ei mengd
hotell og andre overnattings- og serveringsstader.

Namnet Geilo kjem av dativ fleirtalsform av geil, 'inngjerda krøterveg'. Tettstaden har
namn etter garden Geilo, som selte grunnen til Bergensbanen
 då det skulle opprettast
ein stasjon kring 1900. Initiativet til dette vart teke av hotelleigaren
 Ola Geilo frå
Ustedalen. Tettstaden har sidan vokse fram kring stasjonen.
https://nn.wikipedia.org/wiki/Geilo

Hol kommune har 4520 innbygger (1.1.2018)
Hol kommune er ein kommune i Buskerud fylke,
øvst i Hallingdal.
Dei sentrale og nordre delane av kommunen består av to hovuddalføre, Holsdalføret og Ustedalen, der elvane i dalane dannar Hallingdalselve. I sør går dei to fjelldalane Seterdalen (Dagali) med Numedalslågen og Skurdalen med tilløpet Skurdalselva. Hol kommune har sine noverande grenser frå
1944, då Dagali vart overført frå Uvdal.
Tettstaden og vintersportstaden Geilo ligg i kommunen.
Det gjer òg store delar av Hardangervidda.
Det er her Hallingdalselve blir til ved at fleire vassdrag
møter kvarandre.

https://nn.wikipedia.org/wiki/Hol_kommune
Sykling nesten 35 km
Fredag 22. juni 2018

En beskrivelse av ruta for den andre dagen:


Ål - Gol (29 km), dag 2
Etappe to fra Ål sentrum følger asfaltert, men lite trafikert, vei til Gullhagen hvor
elven krysses. Turen fortsetter videre på gode grusveier forbi Torpo til Rotneim.
Her finner du Torpo Stavkyrkje
fra 1160, dagligvareforretning og sykkelverksted. Vel fremme i Gol sentrum kan du
besøke Tropicana Badeland, Oline SPA, Middelalderparken med Gol Stavkyrkje,
Hallingglass, Skinnfellmakern,
Gol Motor og Fritidspark - eller rett og slett vandre rundt i de mange butikkene.
Her finner du også en rekke ulike serveringssteder.
Gol - Nesbyen (20km), dag 3
Den siste etappen tar deg gjennom Gol sentrum, forbi stasjonen og langs en idyllisk
grusvei parallelt med Hallingdalselva. Midtveis tar grusveien slutt og du følger den
asfalterte gallevegen videre til
Nesbyen stasjon og sentrum. Mellom Svenkerud og Nesbyen kan du ta en avstikker for
å besøke Gardnos Meteorittkrater. Her kan du se hvordan en meteoritt formet
landskapet for mange tusen år siden. Natursti og guiding tilbys. Vel fremme i
Nesbyen kan du ta turen til Hallingdal Museum, som er et omfattende folkemuseum.
Her er det også fint å spise dagens matpakke. Gamle Nes (sentrum) er også verdt et besøk.
https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/

 Buskerud_Aal_Thon-hotell
Ål er ein tettstad og administrasjonssenteret i Ål kommune i Buskerud.
Tettstaden ligg midt i Hallingdalen, ved den austlege enden av Strandafjorden,
og har 2 317 innbyggjarar per 1. januar 2017.
Størstedelen av tettstaden ligg på nordsida av Hallingdalselve, og heiter Sundre.
Dei små forstadene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen.
Riksveg 7 går gjennom Ål på nordsida av elva og på sørsida ligg Ål stasjon,
 som er stoppestad for Bergensbanen.
Ål er eit handels- og skulesentrum, og har kulturhus, Ål kulturhus med Hallingrosa,
ei utstilling av rosemålingskunst, og ei større permanent Rolf Nesch-utstilling.
Her er også sjukestove med base for Norsk Luftambulanse.Avisa Hallingdølen kjem
ut på Ål tre dagar i veka.
Sundre var den førande garden i Ål i mange år, og vart sentrum av di både Ål kyrkje,
Ål stavkyrkje, og tingstugu vart lagt i dette området. Når lokalkjende hallingar i dag
snakkar om Ål sentrum, nyttar dei framleis omgrepet «på Sundre».
Folk utanfor dalen brukar gjerne nemninga «på Ål» i same tyding.
Sundre er rekna til om lag rett ovanfor Ål kyrkje.
https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_i_Hallingdal


 Buskerud_Aal_kirke
Ål kirke ligger like ved hotellet, og Grete var bortom for å
fotografere før vi begynte dagens etappe.

Ål kyrkje er ei langkyrkje frå 1880 i Ål kommune i Buskerud fylke.
Kyrkja vart oppført av Andreas Keitel
etter teikningane for Nedstrand kyrkje.
Kyrkja vart ombygd i 1959 etter planar
av arkitekt Frederik Konow Lund.
Då vart det nygotiske interiøret i kyrkja
totalt endra, og inventaret frå byrjinga
av 1700-talet vart teke i bruk att.
Koret fekk ein kopi av taket frå stavkyrkja,
som hadde stått i nærleiken og
vorte rive i 1880, altså same året som
Ål kyrkje vart teke i bruk.
https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_kyrkje_i_%C3%85l

             
                Kommunevåpen Ål
Beskrivelse: Tre enkelttindede sølv ruter, stilt over hverandre, mot rød bakgrunn.
Forklaring: Motivet gjenspeiler husflidskunst.
Historikk: Godkjent 1984
http://oddso.nvg.org/nlv/0619.html


 Buskerud_Aal-Gol
Vi hadde litt problem med å finne riktig vei.
Det må ha vært et sykkelruteskilt som mangla eller kanskje var skjult av
greiner eller busker.

Litt feilkjøring ble det, men vi kom
inn på rett vei etter hvert.

På bildet til venstre går Grete for å se nærmere på et sykkelruteskilt.
Det skiltet hadde ikke noe med oss å gjøre.

Til høyre blir det tatt en ekstra kontroll på om vi er kommet på rett vei.
Det var vi heldigvis.



Buskerud_Aal-Gol


 Buskerud_Aal-Nesbyen_Vermefoss

 Buskerud_Aal-Nesbyen_Vermefoss
På bro over Hallingdalselva.
Buskerud_Aal-Nesbyen_Vermefoss
Hallingdalselva i Buskerud, dannes ved sammenløpet av elva Usta(Ustedalselva) fra Ustevatn (985-968 moh.) og Holselva fra Strandavatnet
(978-950 moh.).
Rundt sammenløpet, som ligger mellom Hagafoss og Kleivi, har de to elvene avsatt løsmasser som danner store flater, Øyni,
i dag for det meste nyttet til
jordbruksformål; fem km nedenfor faller Hallingdalselva i Strandafjorden
(445 moh.).
Herfra fortsetter elva i østnordøstlig retning, opptar Votna, Lya og Hemsil fra nord,
bøyer ved
 Gol av mot sørøst, opptar Todøla fra nordøst og Rukkedøla (Rukkedalselva)
fra vest og munner ut i
 Krøderen (133-130 moh.) ved Gulsvik. Nedslagsfelt 4587 km2.
Elvestrekningen nedenfor Krøderen, til sammenløpet med Drammenselva, heter
Snarumselva. Ovenfor Gol har Hallingdalselva sterkt fall
(ca. 780 m på 62 km Ustaoset–Gol), mellom Gol og Krøderen er fallet svært lite
(ca. 73 m på 59 km). På en lengre strekning utvider den seg til den innsjølignende
Bromma.

https://snl.no/Hallingdalselva


 Buskerud_Aal-Nesbyen
Da vi nærmet oss Gol sentrum sykla vi forbi Lamdhandelen Antik
med reklame man ikke ser så mange andre steder.

Vi stoppet en stund i Gol, før vi fortsatte
mot Nesbyen.
Ut fra Gol var vi også usikre på om vi tok riktig vei.

Vi hadde jo en etappebeskrivelse.
Den fulgte vi så godt vi kunne, men vi
så ingen skilt som viste at dette var sykkelrute 4.
Men heldigvis ble det riktig vei
denne gangen.

VÃ¥pen
         Gol kommunevåpen
Beskrivelse: Tre opprette svarte nøkler, stilt to over en,
mot gull bakgrunn.
Forklaring: Motivet har bakgrunn i Gol stavkirkes
nøkler.
Historikk: Godkjent 1985.
http://oddso.nvg.org/nlv/0617.html

Gol (IPA: [guːɽ], av norrønt Gǫrð) er en kommune i Hallingdal i Buskerud fylke, som
grenser mot Nes i sør, Ål i vest og Hemsedal i nordvest, og til Opplandskommunene Nord-Aurdal i nord og Sør-Aurdal i øst.
Administrasjonssenteret, som også heter Gol, har 2 930 innbyggere per
1. januar 2017. Gol stasjon, som ligger lengst nede i det langstrakte tettstedet
på 207,4 moh, er tilknyttet Bergensbanen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gol

Nesbyen (tradisjonelt lokalt uttalt med itakisme, IPA: [nesˈbiːn]) er et tettsted og administrasjonssenteret i Nes kommune i Hallingdal i Buskerud. Tettstedet har 2 141 innbyggere per 1. januar 2017. Det er sagt om tettstedet at det er Norges eneste landsby etter mellomeuropeisk målestokk.[trenger referanse][klargjør]
Nesbyen har et kompakt sentrum omkranset av gårdsbruk og jorder. Nesbyen er også sete for sorenskriveren i Hallingdal.
I det som i dag kalles Gamle Nes finnes det bygninger fra en tidligere tid: Gamle Nes er den eldste delen av Nesbyen sentrum. Nesbyen var administrasjonssentrum og bosted for embetsmenn i Hallingdal og her finnes mange bygninger som viser en helt annen kultur og stil enn den som kommer til uttrykk i de mer beskjedne hallingstuene som også finnes i samme område.
I Gamle Nes kan man se Hallingdals første fortau, eller trottoir, som de yndet å kalle det den gangen.[trenger referanse] Her bodde prest, sorenskriver og lensmann, og her kom også Hallingdals første butikk. Gamle Nes omfatter i hovedsak bebyggelsen i Nesbyen fra før 1900.
Nesbyen innehar Norgesrekorden for høyeste målte temperatur på 35,6 grader, satt den 20. juni 1970. Nesbyen hadde også kulderekorden for Buskerud fylke på – 38,0 grader, satt den 13. januar 1914 inntil 6. januar 2010.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen


 Buskerud_Nesbyen_Rukkedalselva.
Rukkedalselva

 Buskerud_Nesbyen_med_muldyret
Muldyret ble importert til Norge allerede under seilskutetida. De var populære særlig fordi de nærmest var altetende. Det var gjerne mindre gårdsbruk som benyttet disse.
Den ble brukt både i jordbruksarbeide og delvis i skogen.
Materialene til Muldyret ble hentet hos Atle Teigen på jerntomta i Drammen. Vi fant det. Vi tok en telefon til Atles fetter, Ståle Teigen på Skotselv. Ble forespurt om han kunne skaffe hale til Muldyret. Han lovet å lete etter en slik en, og da vi kom fram lå halen rett utenfor porten.
Gode venner har vært til støtte for undertegnede under produksjon av figurene.
En takk til alle disse!
Otto Skaret Gjenbrukskunstner
(plakat ved siden av Myldyret)


 Buskerud_Nesbyen
Sorenskriveren
Johan Petter E Lunde
Den første sorenskriver i Hallingdal.
Født 13.01.1790. Død 26.08.1886
Den gan Ringerike og Hallingdal
Sorenskriverembete.
Han begynte i 1825 og slutteti 1841.
I denne tiden var han visstnok bosatt i
Nesbyen.
Han var kjent for å ikke velge seg favoritter
blant den gemene hop, men behandlet alle
på en rettskaffen måte.
Sorenskriveren er laget av følgende deler:
Kroppen er en galvanisert trykkvannstank.
Hodet er en trykkluft bremsetank av Volvo
F 88 lastebil.

Buskerud_Nesbyen
Hatten er et turbinrør, samt en 4 mm stålplate.
Ørene er bajonettstål fra krigens dager.
Nesa er et vanlig rør, tennene er flattstål st 37.
Armer og bein er fra et gammelt fyringsanlegg,
mens fundamentet han står på er brukt kanalstål 160x60x6, st 37
Otto Skaret, Gjenbrukskunstner
Buskerud_Nesbyen
Ragnhild Snikkerstugun
Kom fra Totendistriktet til Hallingdal i
1946. Hun var arbeidssøkende og fikk etterhvert begynne å hogge reisved for en skogeier i Flå. Dette arbeide utførte hun på en meget tilfredstillende måte og fikk ganske fort prøve seg på tømmerhogst. Det vist seg at hun ble en dyktig tømmerhogger som fullt ut holdt følge med de fleste av mannfolka.
Det ryktes at hun også hadde et godt forhold til mannfolk. Dette var kanskje en medvirkende årsak til at hun på folkemunne gikk under navnet "Gravill".
Hun forlot Hallingdal like plutselig som hun kom og siden har vist ingen hørt fra henne.
Skulpturen er laget av trykkvannstank,
halvparten av bremsetank fra Scandia 80,
diverse rør fra fyringsanlegg, kanalstål og smådeler.
Otto Skaret, Gjenbrukskunstner

 Buskerud_Nesbyen
Storemann ble kjøpt i 1949 av Knut Andersen Gulsvik som den gang satt som eier av Narumsgarden. En vanlig Dølahest ble liten ved siden av Storemann, som var av den tyske Ardennerrasen. Han hadde ikke en dølahest eller fjordings elegante og smidige gangart, men stronket i veg i samme stil enten han gikk "tomreipes" eller hadde ei stor tømmervende etter seg.
Storemann hadde både tyngde og krefter slik at han slapp å oppføre seg som en vanlig hest. Han var snill og samarbeidsvillig, noe som førte til et behagelig forhold mellom hest og kjørekar. Storemann ble levert på slakteriet da han var 18 år. Hver vår fikk kjørekaren utbetalt oppgjør for vinterens drift, da vanket også som regel en flaske god cognac. Storemann fikk aldri noen lignende påskjønnelse - så det er vel ikke til å forundre seg over at han etterhvert ble noe lang i ansiktet.
Ottofigurene er laget av "gjenbrukskunstner" Otto Skaret
(Teksten er fra plaket bak Karl Martin)

Engebret Soot
Kanal og slusebygger
Han ble født på plassen Soot i Aurskog kommune den 26. mai 1786.
Av hans arbeider kan nevnes:
Fredrikshaldsvassdragets 4 sluseanlegg: Brekke, Krappeto, Strømsfoss og Ørje. Otteidanlegget i Marker kommune var også et mesterverk som ble åpnet i 1827.
Sootkanalen som ligger i Aurskogområdet hadde flere mil med kanaler samt fenomenet Steinslusene ved Skotterud. Engebret Soot døde på Otteid 3. mars 1859.
Skulpturen er laget av:
Vedfyrt hetvannsbereder, hatten av ekspansjonstank til samme bereder.
Armene og beina er varmerør fra fyringsanlegg.
Hodet er bremsetanken av en lastebil Volvo Titan.
Resten er delene av diverse skrapjern
Otto Skaret, Gjenbrukskunstner

Buskerud_Nesbyen

Beinsnoken
Det skjedde på vårparten i år 1952 at Torvald Seterstøen og undertegnede tok en tur inn til Fiskubekklia. Dette stedet ligger på vestsiden av Gulsvik. Stedet ligger litt nedenfor og litt sør for Høgevarde.
Vi var ute for å se Beinsnoken. Det var en avart av en fugl. Den skulle ikke ha vinger (ikke flygedyktig). Torvald hadde sett den et par ganger før og hans gamle far hadde sett et par av arten flere ganger.
Etter å ha trasket og gått langt sørover fikk vi
øye på vidunderet i en myrkant hvor den gikk å åt tranebær. Den var langsom i bevegelsen, men vippet med stjerten. Det var tydelig at det var for å holde balansen i den bløte myra.
Vi tok i etterkant flere turer innover med et lånt kamera, men fant den ikke igjen - så noe foto fikk vi ikke tatt.
Flere av de eldste karene i Gulsvik kunne bekrefte Beinsnokens eksistens. De sa også at for 50 år siden var det flere av samme art i en del av Vassfaret som tilhørte Hedalen.
Dett måtte være 100 år siden. Den haddde navnet Gangar.
Otto Skaret, gjenbrukskunstner
Buskerud_Nesbyen
Født 18.03.35. Han startet i arbeid allerede som femte-klassing. Den gang var det med tømmerhogst, og senere som selvstendig tømmerkjører.
Etter hvert ble han industriarbeider og lastebilsjåfør i Oslo-området, og begynte tidlig
med loftsrydding og skrapjern. Med tiden ble han antikvitetshandler på heltid, og er en
velkjent, og høyt ansett person i miljøet p.g.a. sine kunnskaper på området. Otto Skaret er
en person som innehar kunnskaper på mange områder, både innen faget sitt, og om kultur
og historie.  Han har også et stort sosialt engasjement, og er opptatt av barn og ungdoms oppvekstvilkår. Dette kommer også fram i kunsten hans, som er produsert utelukkende av skrapjern av sekunda kvalitet.

Otto Skaret er en velkjent person i bybildet, og må betraktes som en av de siste virkelige bygdeoriginalene. Han har en skarp tunge og en særdeles velutviklet humoristisk sans,
noe som ofte frembringer gapskratt.
Figurene ble til i en tid da Otto ikke var helt i form, og hadde mange tanker og følelser
som skulle ut. Arbeidet var meningsfylt, og det gav han fred og ro å holde på med
figurene.
Ottos figurer formidler sterke meningsytringer, som det er verdt å tenke over.
Nå vil folk få muligheten til å vurdere, og glede seg over figurene og hva de står for.
-Jeg håper de vil gjøre Gamle Nes til et mer attraktivt sted for fastboende og turister,
sier Otto.
http://www.nesbyen.net/otto.html
Buskerud_Nesbyen_Werenskiold
Høst, Nesbyen 1929
Erik Werenskiold beholdt evnen til kunstnerisk fornyelse livet gjennom. Det er ikke mye i dette bildet av Rukkedøla som røper at kunstneren debuterte 50 år tidligere. Werenskiold hadde vært den som førte an i 1880-årenes realisme, men nå etterstrebet han et mer personlig uttrykk der fargene spilte hovedrollen. "Den sterke personlige utfoldelse er betingelsen for all stor blomstring", sa han.

Erik Werenskiold 1855 - 1938
Erik Werenskiold debuterte allerede i 1879, med sensasjonelle tegninger til praktutgaven av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr. Noen av historiene var nedtegnet på sorenskriver Ove Gudes kjøkken tilbake på 1840-tallet.
Som maler var Werenskiold et ledende navn i norsk kunst gjennom flere tiår.
Werenskiold var i Nesbyen1929, 1938
Buskerud_Nesbyen_Eckersberg
Johan Fredrik Eckersberg,
Nes i Hallingdal 1869.
Det kan være vanskelig å plassere dette bildet av Johan Fredrik Eckersberg, inntil man innser at forgrunnen med jenta på veien og klippen til høyre må være hentet fra et helt annet sted. Det er nok også dalbunnen, med elveløpet i store slynger. Maleren har lagt større vekt på helhetsinntrykket enn på å være trofast mot motivet. Bildet er malt hjemme i atelieret flere år etter at Eckersberg besøkte Nesbyen.
Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870) kom fra en kjøpmannsfamilie i Drammen.
Han ble sendt til Nederland for å lære handel, men oppdaget i stedet kunsten og besluttet å bli maler.
I 1846 reiste han med Hans Gude på studietur i Sør-Norge og fulgte han siden til Düsseldorf , der han studerte 1846-1848.
Buskerud_Nesbyen
Dragt fra Næs 1819 - 1822 (?)
En viktig del av Johannes Flintoes virke var hans bidrag til den vitenskapelige utforskingen av Norge.
 Han samarbeidet med karttegneren Gerhard Munthe om å undersøke fjellheimen. Flintoe var også opptatt av norsk historie og folkekultur. Han gjorde systematiske studier av folkedrakter under sine reiser i årene 1819-1825. 
Et planlagt plansjeverk om norske folkedrakter kom likevel aldri til utførelse.
Johannes Flinto  (1787-1870) var født i København og utdannet ved akademiet
der. I 1811 flyttet han til Norge, der faren var født. I 1819 ble han lærer ved den
nye tegneskolen i Christiania der Hans Gude fikk han som lærer.
Flintoe førte en "Gammelmands Liv, forbitret på al Verden". Kunstlivet i det
unge Norge hadde slitt ham ut.
Flintoe besøkte Nesbyen i 1819 og 1822 (fra tekst under bildet)

Buskerud_Nesbyen
Kjøretøy i Hallingdalen 1819
Johannes Flintoe var den første kunstneren som reiste rundt i Norge for å finne motiver for sin kunst.
I 1819 var å reise både tungvindt og strabasiøst. Flintoe har skildret reiselivets forviklinger i en rekke humørfylte tegninger, som denne av en kjerre på veien. Alfarvegen var hovedveien gjennom Hallingdal. Alle varer som skulle til fjellbygdene måtte fraktes med hest og kjerre. Søte jenter fikk sitte på

Buskerud_Nesbyen-kirke
Nes kirke bygget i nygotisk trearkitektur i 1862 fordi den gamle stavkirka i Møllevegen var for liten og i dårlig forfatning. Kirken
ble tegnet av
arkitekt Georg Bull (som også har
tegnet øst- og vestbanestasjonene
i Oslo), var bror til fiolinisten Ole Bull. Den nye kirken ble den største i Hallingdal, og på folkemunne omtalt som
"Hallingdalsdomen"! 
Alterbilde fra den gamle stavkirken ble flyttet hit. Orgelet kom på plass i 1869. 
Kirken fikk nytt alterbilde i 1889 malt av kunstneren Axel Ender. Dette arbeidet var en gave fra Mathilde Tandberg. 
Det var uenighet i bygda om den nye kirken skulle bygges i stein eller tre. Tre ble valgt på grunn av at dette var billigere. Da var det allerede kjørt fram en mengde byggestein på tomta! Disse
ble da brukt til å bygge det imponerende steingjerde som du ser rundt kirkegården. Kapellet
ble bygget i 1954. Den ble utformet av arkitekten Arnfinn Rustberggard som en etterlikning
(i mindre skala) av den gamle stavkirken som dessverre ble revet i 1864. 

https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/nesbyen/listings-nesbyen/nesbyen-kirke/183187/
Nes
Status
Nes
Kommune
Adm. senter Nesbyen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

809,67 km²
777,52 km²
32,15 km²
Befolkning 3 357[a]
Kommunenr. 0616
Målform Bokmål
Høyeste topp Hallingnatten (1314,3 moh.
              VÃ¥pen
Beskrivelse: En liggende gullspiss, vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn.
Forklaring: Motivet illuderer et nes.
Historikk: Godkjent 1979.
http://oddso.nvg.org/nlv/0616.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes_(Buskerud)#cite_note-Kartverket-1










Sykling ca 55 km
Lørdag 23. juni 2018

Fra Nesbyen hadde vi tenkt oss nedover mot Krøderen.
Men på den strekningen fant vi ingen overnattingssteder.

Verten på Thoen hotell anbefalte oss å ta veien over til Numedal.
Der var det overnattingsmuligheter, og trafikken på Riksvei 40
skulle ikke være noe problem.

Vi studerte kartet igjen og fant ut at den beste løsningen var å følge
rådet hans.


Til høyre: Karl Martin utenfor Thoen hotell i Nesbyen

Velkommen til Thoen Hotell i Nesbyen sentrum.
Thoen Hotell ligger i Nesbyen sentrum ved elva Rukkedøla. Hotellet er kjent for hjemmelaget
mat og god service. Du finner deg godt til rette i trivelige salonger med rolig atmosfære.
Hotellet har 24 rom og 48 senger fordelt på enkelt-, dobbelt-, og familierom.
Alle rommene på Thoen Hotell har eget bad med dusj og WC, samt gratis WI-FI tilgang.
Alle gjester vil kunne benytte gratis oppmerket parkering på området.
Som gjest på Thoen Hotell så kan du fiske helt gratis i Hallingdalselva.

https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/nesbyen/listings-nesbyen/
thoen-hotell/174184/

 Buskerud_Nesbyen_Thoen-hotell

 Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Grete i bakkene opp fra Nesbyen. Det ble noen tunge bakker på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Det var brattest i starten, men vi sykla nesten
2 mil før vi var helt oppe
.

 Buskerud_Nesbyen_Rodberg
En drikkepause utenfor Rukkedal landhandleri
Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Like etter at vi hadde passert hønsehuset tok vi en spisepause
nede ved Rukkedalselva.

Karl Martin benytter sjansen til å
kjøle ned føttene.


Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Rukkedalen er en sidedal til hoveddalføret Hallingdalen i Nes kommune i Buskerud.
Grenda har ca 300 innbyggere og har tradisjonelt drevet med jord- og skogbruk.
Det er en økende satsing på turisme, dette gjelder særlig utbyggingen i Nattenområdet,
med skianlegg, hytter, golf og hestesport. I tidligere tider var det flere skolekretser i Rukkedalen. Det offentlige har nå lagt ned skoledriften, og private aktører har tatt
over skoledriften. Rukkedalen friskole har 32 elever.
https://no.wikipedia.org/wiki/Rukkedalen

 Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Endelig oppe på "flata".

 Buskerud_Nesbyen_Rodberg
Men helt flatt var det ikke der heller.

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Buvatn
En ny rast. Denne gang ve Buvatn.
Her nøyde ikke Karl Martin seg med å kjøle føttene, men tok like godt et bad.
Buskerud_Nesbyen-Rodberg
Enda en liten pause.
Vi er ved Slåttelihaugen


   Under: Tunhovdfjorden

Fylke Buskerud
Kommune Nore og Uvdal
Vassdrag Numedalslågen
Areal 25,55 km² [1]
Reguleringshøyde 734,4–716,25 moh. [1]
Magasinvolum 352 mill. m³ [1]
Nedbørfelt 1 857,52 km² [2]
Tilløp Borgeåi og Numedalslågen
Utløp Numedalslågen
 https://no.wikipedia.org/wiki/Tunhovdfjorden

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovdfjorden
Tunhovdfjorden

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovdfjorden
Tunhovdfjorden

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovdfjorden
Rassikring

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam
Tunhovd Dam
Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam

Damtype: Fylling

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1914/1966

Oppd.m.volum: 352 mill.m3

HRV/LRV: 
734,40/716,25

Meter over havet: 739,90

Elv: Numedalslågen

Vassdrag: Numedalslågen

Dammen er en viktig del av kraftverket Nore I, som del av statsreguleringen av Numedalslågen
tidlig på 1900-tallet. Det statlige prosjektet hadde til hensikt å bidra til alminnelig elektrisitetsforsyning. I 1926 kunne Tunhovddammen smykke seg med betegnelsen ”ett av ti store ingeniørarbeider i Norge”. Den ble da kjent og omtalt også i utenlandske fagtidsskrifter.
Dammen ved Tunhovd består av to generasjoner damteknologi, hvorav den siste er synlig.
Kraftverket Nore I er utpekt som nasjonalt bevaringsverdig i NVEs prosjekt ’Kulturminner i
norsk kraftproduksjon’ og inngår i Landsverneplan Statkraft.
https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/tunhovddammen-nore-og-uvdal-buskerud/
Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam
Dammen og de andre anleggene i kraftverket var planlagt av kanaldirektør Gunnar Sætren
i Kanalvesenet. Dagens dam er en steinfyllingsdam fra 1966, med en lengde på
 275 meter og største høyde på 37 meter.
Denne er i 2013 under omfattende rehabilitering.
Steinfyllingen ble bygd til erstatning for den opprinnelige dammen, som var en massiv betongdam. Dambyggingen som pågikk 1915-1920 var en stor begivenhet, og den ferdige dammen var et populært sted å
besøke. Dammen var da også en av landets største betongdammer, og har utvilsomt gjort
et mektig inntrykk. Den gamle dammen er innebygd i dagens steinfyllingsdam. Det går bilvei over dammen. Det er satt opp informasjonsskilt om dammen ved et
stoppested inntil dammen.
https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/tunhovddammen-nore-og-uvdal-buskerud/


 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg
Gårder ved Tunhovd-dammen

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg
Gårder ved Tunhovd-dammen
Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam
Nore I er et kraftverk som utnytter fallet mellom Tunhovdfjorden og Uvdalselva, som utgjør nedre vannspeil (Rødbergdammen)
ved tettstedet Rødberg sentrum i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Kraftverket er heleid av Statkraft. Nore I er en del av Noreverkene. Kraftverket startet produksjonen i 1928 og produserer fortsatt strøm.
Det har en maksimal effekt på 206 MW og en årlig middelproduksjon på 1137 GWh. Kraftverket har 8 turbiner. Vannet som
kommer ut av stasjonen renner ut i Rødbergdammen, der det samles slik at det
kan brukes i Nore IIog Rødberg kraftverk.
Tunhovdfjorden reguleres mellom 734 og 716 moh. Pålsbufjorden er også magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh. Halnefjorden er også en del av nedslagsfeltet
til Nore I. Statkraft har bygget et småkraftverk
i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nore_I_kraftverk


 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam

 Buskerud_Nesbyen-Rodberg_Tunhovd-dam
Rødberg er sentrum i Nore og Uvdal kommune og er det største tettstedet i Numedal.
Her ligger også administrasjonssenteret til Nore og Uvdal kommune, som ligger i Buskerud
fylke. Tettstedet har 498[1] innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Rødbergdammen i Numedalslågen.
I Rødberg ligger kraftstasjonen Nore 1, som får vann fra Tunhovdfjorden. Kraftstasjonen ligger
ved bredden av Rødbergdammen, som er vannmagasin for kraftverkene Nore 2 og Rødberg kraftverk som ligger i Numedal.
Rødberg var endestasjon på den nå nedlagte Numedalsbanen. Ved siden av Rødberg-dammen, i "fritidsparken", er det anlagt en skatepark. Denne er laget av betong.
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dberg


Vi overnattet på Rødberg hotell








Sykling 59 km
Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Status Nore og Uvdal Kommune
Adm. senter Rødberg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

2 502,29 km²
2 272,81 km²
229,48 km²
Befolkning 2 530[a]
Kommunenr. 0633
Målform Nøytral
Høyeste topp Borgsjåbrotet (1484,7 moh.)
                     VÃ¥pen
Beskrivelse: Venstre skrådelt, i første felt et grønt stabbur mot gull bakgrunn, i andre felt et gull vasshjul mot grønn bakgrunn.
Forklaring: Motivene gjenspeiler jord og skogbruk.
Historikk: Vedtatt 1982.
http://oddso.nvg.org/nlv/0633.html
https://nn.wikipedia.org/wiki/Nore_og_Uvdal_kommune
Søndag 24. juni 2018
Vi tok en kort etappe denne dagen, siden vi hadde en ganske slitsom tur dagen før.
Vi sykla til Veggli, bare 35 km ganske lett sykling.
Rødbergdammen (eller Rødberg dam) er et
vannmagasin for kraftproduksjon (Statkraft) ved
tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune,
Buskerud. Dammen magasinerer vann fra både
Uvdalselva og utløpsvannet fra kraftverket Nore I
(206 MW) på Rødberg (som får sitt vann fra
Tunhovddammen, som er en regulert del av
Numedalslågen).
Vannet fra Rødbergdammen brukes til
kraftproduksjon i kraftverket Nore II litt lenger
ned i Numedalslågen. Nore II (63 MW ) ble satt i
drift i 1946.
I 2009 åpnet Statkraft et lite kraftverk nedenfor Rødbergdammen, Rødberg kraftverk (3 MW), som
utnytter det vannet som likevel må slippes ut fra
dammen på grunn av krav til minstevannføring i
Numedalslågen.
Strømmen fra Noreverkene føres til Smestad
transformatorstasjon i Oslo, en strekning på
ca. 110 kilometer, samt til Tønsberg via Flesaker
(i Øvre Eiker), ca. 130 km.
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/R%C3%B8dbergdammen_(Buskerud)



 Buskerud_Rodberg-Veggli_Rodberg-dam
Rødberg-dammen og Nore 1 kraftverk

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Rodberg-dam

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Rodberg-dam

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Rodberg-dam
Rødberg dam

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Numedalslaagen
Numedalslågen et stykke nedenfor Rødberg-dam

Numedalslågen, elv i Hordaland, Buskerud og Vestfold fylker, 352 km lang og etter
Glomma den lengste elven i Sør-Norge. Elven kommer fra Nordmannslågen på Hardangervidda og munner ut i Larvik i Vestfold. Den danner i sin øvre del flere store
vann, blant annet Pålsbufjorden (749-726 moh.), Tunnhovdfjorden (734-716 moh.), Norefjorden/Frygnefjorden (265 moh.) og Kravikfjorden (262 moh.).
Numedalslågen er i betydelig grad utbygd til kraftformål, særlig i øvre delen. Det er
bygd ut i alt 25 store og små enkeltverk i elva og dens tilløp med en samlet
maskininstallasjon på 645 MW og med en midlere årsproduksjon på 2446 GWh (2015).
De viktigste verkene er (etter maskininstallasjon i MW): Nore I (206), Skollenborg (97),
Uvdal I (90, Nore II (52), Uvdal II (40) og Hvittingfoss (33,5).
https://snl.no/Numedalsl%C3%A5gen

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Norefjorden

 Buskerud_Rodberg-Veggli
Turens eneste tunnel. Heldigvis var den ganske kort.
Grete triller sykkelen igjen. Denne gangen skyldes det at hun nettopp har
tatt et bilde av Karl Martin på vei gjennom tunnelen.

 Buskerud_Rodberg-Veggli
Karl Martin sykler gjennom tunnelen.

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke
Nore Stavkirke

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke


Nore stavkirke er av numedalstypen.
Kirken ble bygd som en korskirke ca 1167.
Den hadde svalganger, kor og korsarmer
med apsis. Dette var svært sjeldent på
 denne tiden, og man kjenner ikke til
andre kirkebygg i Norge eller Europa som
kunne vært forbilde for konstruksjonen.
Kirken ble delvis ombygd på 1600- og 1700-tallet. Skip og kor har rester av
vakker bemaling fra 1655 og 1683.
På samme måte som i Uvdal stavkirke
er treskurden i Nore svært kunstferdig
utført.
https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-
eiendommer/nore-stavkirke

Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke
Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke
Skipets vestportal har rikt utskårne
dekorasjoner med bladranker og
dyreornamentikk. Dyrefigurene er drager
og løver, og portalene er i slekt med
lignende portaler i Telemark.I stavkirken
finnes også to runeinnskrifter, der den
ene er en bønn: “Unn du meg alt godt”.
De to krusifiksene kan være fra
middelalderen, og under utgraving kom
det frem et malerstykke som synes å
stamme fra den siste delen av
middelalderen.

Kirken synes å ha vært rikt utstyrt med kunstgjenstander. De kristne symbolene talte trolig mer direkte til middelalderbefolkningen enn de gjør til nåtidens mennesker. Kunstgjenstandene og utsmykkingen i stavkirkene i Nore og Uvdal bekrefter inntrykket vi har fra andre stavkirker, at
den første halvdelen av middelalderen var den mest skapende perioden.
https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/nore-stavkirke

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Nore-stavkirke
Porten inn til Nore Stavkirke.

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Frygne_gravfelt
Frygne gravfelt
Gravrøysene på Frygne ligger i fire rekker og viser trolig slektslinjer fra flere gårder.

Tre gravrøyser er fjernet der bedehuset ligger og lengste rekke bestod trolig av 7 store røyser. Kan hende gjelder dette hauglegging av den gjeveste ætta i 7 ledd?

Slepene fra Telemark og Vestlandet kom ned i dalen ved gravrøysene. Gravfelt fra jernalderen er gjerne knyttet til ferdselsårer - på land eller vann. Ferdsel og grav er et uttrykk for minnet om og troen på kraften til den døde, som var en viktig forestilling i førkristen tid.
Buskerud_Rodberg-Veggli_Frygne_gravfelt
"SKÅL" for godt år og fred.  



Hauglegging av den døde er knyttet til forfedredyrking i ættesamfunnet. 
Ætt og ære betydde alt for hvem du var i jernalder. Ætta omfattet levende og døde.
Troen på forfedrenes kraft ble dyrket for å oppnå lykke i krig og fred.
Ved blot drakk man skål til minne om forfedrene. Bordet ble dekket og sengene redd
opp for de dødes gjenkomst julenatta.
Mat og øl ble satt fram på gravrøysene.
Å sitte på gravrøysa over natta gav klarsyn.
Å røre veksten på røysa betydde ulykke.
brudd på gravfreden var tabu, men graver ble åpnet for å bli kvitt gjengangere som
 gjorde ugagn.
"Skål", julebord og utsetting grøt til nissen er rester av forfedredyrking.

Tekst  fra oppslag på gravfeltet (lille bildet)

 Buskerud_Rodberg-Veggli_Frygne
Elv like ved Frygne Gravfelt

 Buskerud_Rodberg-Veggli
Karl Martin vasser igjen. Denne gang i Norefjorden.
Buskerud_Rodberg-Veggli
Buskerud_Rodberg-Veggli
Bilder fra Norefjorden
Buskerud_Veggli_dresin
Dresiner på Veggli stasjon
Buskerud_Veggli_dresin
De kan leies på Vertshuset.
Vi holdt oss til vanlige sykler.
Buskerud_Veggli-gubben
Veggligubben

Veggli er et tettsted i Rollag kommune i
Buskerud. Tettstedet har 293 innbyggere
per 1. januar 2017, og ligger i Numedal ved Numedalslågen omtrent 66
kilometer nord for Kongsberg sentrum.
Veggli kirke ligger her.
Veggli Vertshus har utleie av dresin til bruk på
den nå nedlagte Numedalsbanen.
Fra Veggli går det vei vestover, over Vegglifjell.
Den fører til Veggli Fjellstue og Vegglifjell Skisenter, Tessungdalen og Austbygde i Tinn
kommune. Veien har grusdekke og bomavgift
og er vinterstengt.
https://no.wikipedia.org/wiki/Veggli

 Buskerud_Veggli_Numedalslaagen
Numedalslågen ved Veggli



 Buskerud_Veggli
Badebasseng med vann fra Lågen.

                  VÃ¥pen
Fylke Buskerud
Status Rollag Kommune
Adm. senter Rollag
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

449,28 km²
433,13 km²
16,15 km²
Befolkning 1 399[a]
Kommunenr. 0632
Målform Nøytral
Høyeste topp Storegrønut (1296 moh.)



Overnatting Veggli Vertshus.


Rollag er en kommune i Numedal i Buskerud.
Den grenser i nord til Nore og Uvdal,
i øst mot Sigdal, i sør mot Flesberg
og i vest mot Tinn.
Kommunevåpenets offisielle
beskrivelse er «to oppstigende
gullspisser, møtende i øvre
skjoldrand, mot rød bakgrunn».
Våpenet viser stilisert en varde og
er fra 1993.
https://no.wikipedia.org/wiki/Rollag

Sykling 35,5 km
Mandag 25. juni 2018
Buskerud_Veggli
Så en lang etappe igjen.
Vi skulle fram til Kongsberg.
Der hadde vi fått rom på
Vandrerhjemmet.

Men først en god frokost på Veggli
vertshus.
Omelett med ost og skinke.


 Buskerud_Veggli-Kongsberg
En rask stopp ved Numedal Kro. Det var stengt, men vi hadde ikke tenkt å
gå inn der så det gjorde ikke noe for oss.


 Buskerud_Veggli-Kongsberg
Karl Martin ved Numedal Kro.

 Buskerud_Veggli-Kongsberg_Numedalslaagen
Numedalslågen

 Buskerud_Veggli-Kongsberg_
Vi kommer til Flesberg kommune

                                                                                                                          VÃ¥pen
Buskerud_Veggli-Kongsberg
Buskerud_Veggli-Kongsberg

Flesberg er en kommune sørvest i Numedal i Buskerud.
Kommunen grenser mot Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag og Sigdal i Buskerud og Notodden
og Tinn i Telemark.
Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er
«To sølv tømmerklaver, rygg mot rygg, mot grønn bakgrunn». Våpenet symboliserer tømmerdrift og skogbruk og ble godkjent i 1989. I tillegg til skogen er jordbruk en viktig næringsvei. Det samme er fjellområdene med hyttefelt og vinteraktiviteter. Moelven Treindustri og Norske Fjellhus er de største bedriftene i kommunen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg
Fylke Buskerud
Status Flesberg Kommune
Adm. senter Lampeland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

561,92 km²
542,32 km²
19,6 km²
Befolkning 2 696[a]
Kommunenr. 0631
Målform Bokmål

 Buskerud_Veggli-Kongsberg_Flesberg_kirke
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud. Den er i bruk som vanlig sognekirke.
Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet
midtrom, av samme type som Borgund stavkirke og stavkirkene i Valdres. Et maleri fra 1701
 viser kirken før ombyggingen.[1]Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den
er trolig bygget tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre korsarmen er
den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter takrytteren er på denne korsarmen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg_stavkirke
Buskerud_Veggli-Kongsberg_Lampeland_
Buskerud_Veggli-Kongsberg_Lampeland
En varm dag. Vi syntes vi fortjente
en softis på Lampeland.


Lampeland er et tettsted og administrasjonssenteret i Flesberg kommune i Buskerud.
Tettstedet har 575 innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Numedalslågen omtrent
22 kilometer nord for Kongsberg sentrum.
Tettstedet har sitt navn fra gården Lampeland som ligger sentralt i tettstedet. Navnet
antas å være fra 1400-tallet. På den tiden lå gården under Mariakirken i Oslo og gården
ble leid ut. En som leide en gård ble kalt en landbu og navnet ble Landbuland som etter
hvert ble forenklet til Lampeland.
Lampeland Hotell driver kurs/konferansevirksomhet og har kafeteria og gatekjøkken.
Den amerikanske astronomen Carl Otto Lampland var andre generasjons utvandrer fra
Flesberg. Det finnes oppkalt etter ham Lampland-kratere på både månen og Mars og asteroiden 1767 Lampland.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lampeland
Buskerud_Veggli-Kongsberg
Buskerud_Veggli-Kongsberg
Dugnadskommunen Flesberg
Ikke alle evner å kalle en spade for en spade. Det har vi ikke noe problem med i Flesberg. Og ikke nok med det - vi er gode til å bruke spaden også.
Flesberg-folkets vilje og evne til å løfte i flokk er blant bygdas sterkeste kvaliteter. Frivilligheten har gode kår i Flesberg - det går knapt en dag uten at noen her i kommunen yter det lille ekstra som skal til for å gjøre hverdagen litt bedre for fellesskapet.
Ikke vær et ettall på jorda - bry deg om flokken din, har en vis mann sagt.
Kanskje var det Flesberg han tenkte på; nettopp det å bidra til fellesskapets beste er Flesbergingens kanskje aller mest framtredende karaktertrekk. I det Flesbergske alfabet staves ordet "samarbeid" med to bokstaver: v-i. Vi, som i "vi løser oppgaven, og vi løser den sammen. (litt av tekst ved spaden)


Fra Lampeland ble det mye mer trafikk på
R 40.
Vi valgte likevel å følge hovedveien.
Nærmere Kongsberg kom vi heldigvis
inn på gang og sykkelvei.

Middag på Skolegata Spiseri
og øl/vin på Dolly Dimples.
Kvelden ble avsluttet med is og VM-fotball
på vandrerhjemmet.

Distanse 65,5 km
Buskerud_Kongsberg
Dekorasjon på Skolegata Spiseri

Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune i Buskerud, sydligst i Numedal.
Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notoddenog Sauherad kommuner. Kongsberg
har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016).
Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.


Buskerud_Kongsberg
Med sine sølvgruver og fortid
som landets største bergverkssamfunn, er Kongsberg Norges eldste industriby. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk
har gitt byen betydelige
fagmiljøer innen produksjon
av høyteknologivåpen, bildeler
og utstyr til skipsfart, luftfart
og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK [3]. De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.
Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vessia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon. Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg








Sykling ca 66 km

 Buskerud_Kongsberg
Fylke Buskerud
Status Kongsberg Kommune
Adm. senter Kongsberg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

793,09 km²
761,78 km²
31,31 km²
Befolkning 27 216[a]
Kommunenr. 0604
Målform Bokmål
Høyeste topp Jonsknuten (903,9 moh.)
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg
VÃ¥pen

Beskrivelse: Guden Janus i sølv, holdene på et sverd og en vekt, begge i gull, mot grønn bakgrunn. Forklaring: Motivet henspeiler på sølvverket i byen. Kongsbergs eldste segl dateres til 1689, og har figuren stående som en kjempe i landskapet. Ved jubileet i 1924 ble motivet godkjent i barokkstil, mens nåværende utforming er fra 1972.
http://oddso.nvg.org/nlv/0604.html

Tirsdag 26. juni 2018

Fra Kongsberg skulle vi hjem. Det ble litt for langt å sykle hele veien.
Derfor tok vi tog til Drammen og sykla derfra.
Ikke så lang sykkeletappe, men den har mange tunge bakker.

Buskerud_Kongsberg
Buskerud_Kongsberg
Fint med en parasol når man jobber ute i varmen./ Grete utenfor Kongsberg vandrerhjem

 Buskerud_Drammen_Fjordparken

Fjordparken strekker seg fra Holmenbrua og østover helt til Lier.
Parken har turvei langs vannet, sitteplasser, plenområder, toalett og en badestrand. Parken inneholder også et treningsanlegg med 10 ulike treningsapparater og en skilttavle med forslag
til øvelser. Treningsanlegget kan benyttes av alle – på alle nivåer.
https://www.drammen.kommune.no/natur-kultur-idrett-og-fritid/natur-kultur-idrett-og-fritid/parker-lekeplasser-og-ballplasser/fjordparken/
Fylke Buskerud
Status Drammen Kommune
Innbyggernavn drammenser
Adm. senter Drammen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

137,01 km²
135,47 km²
1,54 km²
Befolkning 68 363[a]
Kommunenr. 0602
Målform Nøytral
https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen
VÃ¥pen
https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen

Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegel fra 1723.

Våpenet henspiller på et valgspråk In Fide et Justitia Fortitudo
(i tro og rettferd ligger styrke) der

fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen.
Overtatt av Drammen ved bysammenslutningen i 1811.
http://oddso.nvg.org/nlv/0602.html


 
VÃ¥pen
Beskrivelse: Fem sølv roser og fem sølv knopper, forent i fempass, mot rød bakgrunn.
Forklaring: Motivet symboliserer fruktdyrking.
Historikk: Godkjent 1970.
Beliggenhet: Buskerud.
http://oddso.nvg.org/nlv/0626.html
Lier kommune



Lier er en kommune i Buskerud. Den grenser i nord til Modum og Hole, i øst til Bærum, Asker og Røyken, i sør og vest til Drammen, og i vest også til Nedre Eiker og Øvre Eiker.
Noen kjenner Lier som jordbærbygda, mens andre tenker på epler og grønnsaker. Videre gir landskapet gode turmuligheter både sommer og vinterstid. Lier har fått tilnavnet «Den grønne lungen mellom Oslo og Drammen».
De fleste innbyggerne bor på stedene Lierskogen (ca. 2000 innbyggere, «slukt» av tettstedet Oslo ifølge Statistisk sentralbyrå); Lierbyen, Nøste, Jensvoll, Lierstranda og Gullaug (alle fem «slukt» av Tettstedet Drammen ifølge SSB, til sammen ca. 11.000 innbyggere); Tranby (ca. 5.500 innbyggere); Sylling (ca. 600 innbyggere); Oddevall/Sjåstad (550 innbyggere); Askgrenda (430 innbyggere); eller Fagerliåsen/Poverudbyen (380 innbyggere). Andre steder / bygder er Reistad, Meren, og Egge. tilsammen 25740 innbyggere
https://no.wikipedia.org/wiki/Lier

Gullaug kirke
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen
og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i
300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn. Bedehuset ble innviet den 17. september 1905 og
manglet da tårnet og bislaget ved inngangen i sørøst. Betelnavnet ser ut til å ha blitt forbundet
med bygget lenge etter at navnet ble offisielt endret. 3. juledag 1923 ble huset vigslet til kirkelig
bruk, etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass.
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Kirken fikk nytt alterbilde i 2004.
Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred
fra Drammen.
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/531529_gullaug-kirke?ref=checkpoint

 Buskerud_Lier_Gullaug-kirke
Gullaug kirke
Buskerud_Royken
Bauta til minne om de som falt i krigen 1940-1945
Røyken kirke ligger på en høyde nordvest for Røyken stasjon. Det er en steinkirke fra 1229. Den har puss utvendig, men steinstrukturen er for en stor del synlig gjennom denne. Skipet er rektangulært og har 1,8-2 meter tykke murer. Koret er smalere og lavere, med ca. 1,5 meter tykke vegger, og det er forholdsvis langt. Det antydes i Norges kirker at koret kan være yngre enn skipet. Kirken har hatt flere våpenhus gjennom tidene — både i sør og i vest. Det nåværende i vest er fra 1938. Sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1937 og har også hatt flere forgjengere. Andre endringer er omtalt i litteraturen, og fellesrådets nettsted forteller mer fra kirkens historie. Dagens kirke er et resultat av en ommfattende restaurering i 1936-39. Denne langkirken i stein har ca. 240 sitteplasser.
Det er ikke mye igjen fra middelalderen utenom selve bygget, men det er avdekket et par innvielseskors på veggen samt geometrisk dekor. Over korbuen er en rekke kongelige monogrammer. Fra venstre til høyre dreier det seg om Frederik IV, Kristian V og Anna Sophie. På siden mot koret er monogrammet til dronning Charlotte Amalie.
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/321743_roeyken-kirke


 Buskerud_Royken
Røyken kirke og kirkegård

 Buskerud_Royken
Røyken stasjon

Røyken

Beskrivelse: En femtunget gull flamme mot blå bakgrunn.
Forklaring: Motivet er hentet fra et sagn om at det etter svartedauden stod røyk fra en eneste "pipe" i bygda.
Historikk: Godkjent 1967.
Beliggenhet: Buskerud.
VÃ¥pen


 Buskerud_Slemmestad
Og så er vi hjemme igjen
Slemmestad er et sted i Røyken kommune i Buskerud. Stedet ligger ved Vestfjorden i Indre Oslofjord og har utviklet seg rundt sementproduksjonen, som foregikk mellom 1888 og 1989. Slemmestad er en del av den utvidede storbyregionen og sammenhengende tettstedet Oslo. Slemmestad hadde sammen med Bødalen en befolkning på 7320 personer per 1. januar 2018[1]. Sementsiloene som rager 70 meter over bakken ved kaia i Slemmestad fungerer som et landemerke og er synlige på lang avstand. På toppen av siloene står en av Kystverkets radarer, som brukes til overvåking av skipstrafikken på Oslofjorden.
https://no.wikipedia.org/wiki/Slemmestad

Fylke Buskerud
Status Røyken Kommune
Adm. senter Midtbygda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

112,63 km²
111,44 km²
1,19 km²
Befolkning 21 931[a]
Kommunenr. 0627
Målform Bokmål
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yken

Sykling 28,5 km
Totalt sykla vi nesten 28 mil.
Totalt sykla vi nesten 28 mil
Bilder: Karl Martin og Grete Emblemsvåg
tekst:Grete Emblemsvåg og tekster hentet på internett eller ved oppslag på stedene.
tilbake til 1. side