Noen bilder fra en Trønderlagssommer
Hegra festning,
Frøya og Hitra, Trondheim - Rørvik - Trondheim, Løkken verk, Stiklestad, Granåsen i Trondheim. |
|||||
Søndag 8.juli Første stopp tok vi på Klevfoss Industrimuseum i Løten. Lunsjen tok vi på Elgstua. På Alvdal var vi innom Aukrustsenteret. Etter besøket der, spiste vi middag på Alvdal Taverna. Bra buffe med gratis drikkevarer (juice og kaffe). På Berkåk ble det en rask kaffepause, før vi kom til Trondheim. Der hadde vi lånt leiligheten til Erling. Klevfoss industrimuseum Klevfos Cellulose &
Papirfabrik (1888 – 1976) er et stykke
industri-historie fra den tida da treforedling var
vår største eksportnæring. Fabrikken ble grunnlagt
så tidlig som i 1888, og |
To
bilder fra Aukrustsenteret Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover finner du Aukrustsenteret, et vakkert museumsbygg under himmelhvelvingen. Sjølberga med både kraftverk og egen avis, fjøsnisse og Schærnsmell med 21 punds trykk. Dette innholdsrike bygget med forsiden vendt mot Alvdals vakre kulturlandskap, og baksiden som en demning mot Rv3 og kommersen, rommer intet mindre Kjell Aukrusts verden! http://www.aukrust.no/1145.904.Hva-kan-jeg-se.html |
||||
Mandag 9.
juli 2007
Vi hadde selvfølgelig med syklene og første dag i Trondheim tok vi sykkeltur. Vi syklet først en tur til Lade. Etterpå syklet vi Flakk , Byneset, Heimdal, og tilbake til leiligheten på Øya. Sykkeldistanse
ca 66 km
|
Mot
Munkholmen Napolibukta har sitt Castel del-Nuovo, Trondheimsfjorden har Munkholmen. En utlending skal det ofte til, for å fatte det pittoreske i omgivelsene; egyptologen Edward Clarke skrev i 1799 at den overstrålte sitt italienske motstykke. Etter bybrannen i 1681 hadde Cicignon risset opp sin byplan, Munkegata ble lagt på skrå i forhold til kvadraturen så Munkholmen og Nidaroskatedralen havnet i siktepunktene. De grådystre murene der ute holder på skjulte budskap, de ligger lag på lag som årringer av historien; og noe ga gjenklang i verdenslitteraturen! Når ikke vindkuler fra fjorden oversprøyter den med ramsalt skum, kommer badegjester i store skarer hit ut i sommersesongen. De soler seg på festningstunet, eller oppsøker Bondeungdomslagets teateroppføringer. Ladejarlene foretrakk "Holmen" som rettersted. Hodene til Håkon Jarl og trellen Kark ble satt på nidstake, få år før Olav Tryggvason rodde innover og grunnla Kaupangen. I følge islandske annaler stiftet lendermann Sigurd Ullstreng et kloster her i 1105 eller noe før, "Nidarholmen" ble ført inn som det eneste i Pavens takstbøker, og like før 1200 skrev munken Tjodrek en norsk Kongesaga på latin. Men klostret falt i ruiner før reformasjonen. |
||||
Hurtigruten (Kong Harald?) og ferga fra Flakk (Trondheim) til Rørvik (Rissa) |
Fuglelivet i området er spesielt rikt. Våtmarksystemene i Gaulosen er et av de viktigste tilholdssteder for vann- og våtmarksfugl i Sør-Trøndelag fylke. Området har viktige funksjoner for et stort antall våtmarksarter til alle årstider, selv om artsmangfoldet og kvantiteten er størst under vår- og høsttrekket. (tekst fra, og mer på: http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-108.htm) |
||||
Tirsdag 10. juli Vi lot syklene stå og gikk ut til Ringve museum, som er Norges nasjonale museum for musikkog musikkinstrumenter. Det ble litt langt å gå tilbake til byen, så vi tok buss. I byen var vi innom Ravnkloa og kjøpte oss middag og reker. http://www.trondheim.com/byportal/maler/underside_bilde.jsp?thisId=92960796 |
Ravnkloa Fisk og Skalldyr AS
Ravnkloa
Fisk
& Skalldyr AS ligger i nye Ravnkloa med
Ravnkloa I Ravnkloa har det foregått fiskehandel fra gammelt av. Navnet er påvist i historiske kilder fra 1619. På attenhundretallet var det også torghandel her. Her finner vi skulpturen Den siste viking, utført av billedhuggeren Nils Aas, og en kopi av den gamle Ravnklo-klokka. Om sommeren er det båtavgang herfra til Munkholmen. Den gamle fiskehallen fra 1960 er nå revet, og Trondheim har fått en moderne fiskehall som er vel verdt et besøk. Sommers tid pleier folk å fortære reker på bryggen utenfor fiskehallen. Tekst fra: http://www.trondheim.com/ravnkloa |
||||
Onsdag 11. juli 2007 Denne dagen var Hegra festning målet vårt. Vi tok bilen til Stjørdal og sykla derfra via Værnes kirke til Hegra festning. De siste 2 km var det veldig bratt. Ca 200 meter opp på 2 km, men vi kom da opp før det sa stopp. Men så gikk det jo fort ned igjen da. Vi tok sjansen på at det skulle være en bro over Stjørdalselva litt lenger øst, men måtte sykle lenger enn vi hadde regnet med. Den broa vi fant var privat, men vi "lånte" den. Så syklet vi raskeste vei tilbake til Stjørdal. Sykkeldistanse ca 44,5 km |
G. Johnsens bakeri (Lyder kjent jeg het G. Johnsen før jeg gifta meg) Gustav Johnsen (født 1876 i Bodø, død 1967) var en norsk bakermester og politiker. Han kom til Stjørdal som baker like etter 1900, og han etablerte G. Johnsen Bakeri, som fremdeles eksisterer. Johnsen var aktiv i IOGT og var innvalgt i Stjørdal kommunestyre for Avholdspartiet 1910–1913. Han var senere innvalgt for Venstre og Halsens liste, og representerte Venstre da han var ordfører 1935–1937. Wikipedia |
||||
https://nbl.snl.no/Reidar_Holtermann |
Karl Martin på Hegra festning. Vi ble vist rundt av en ikke altfor inspirert guide |
||||
i 1905. I tillegg blei det bygt eit batteri på Kleivplassen og eit på Svartåsen, begge rett i nærleiken av Hegra festning. Byggjearbeidet blei gjort unna på to år. Festninga og batteria stod ferdige i 1910. Dei to batteria ligg plasserte slik at det er god sikt ned i dalen.
1940
|
|
||||
Karl Martin ved Stjørdalselva |
Stjørdalselva Kildeelven Tevla kommer fra svensk side ved Storlien, renner vestover gjennom Stjørdalen, skifter navn til Stjørdalselva etter foreningen med Torsbjørka like ovenfor Meråker kirkested og faller ut i Stjørdalsfjorden ved Hell. De største sideelvene fra nord er Kopperåa, Funna og Forra og fra sør Dalåa, Torsbjørka og Sona. https://snl.no/Stj%C3%B8rdalselva |
||||
Torsdag
12. juli 2007
Nå var det på tide med en lengre utflukt. Vi pakket bilen for en tur til Hitra og Frøya. På Hitra var vi innom Kystmuseet. Etter besøket fortsatte vi over til Frøya. Vi Hadde tenkt å campe, men fant ingen campingplass for teltbrukere. På Frøya hotell hadde de ledig rom for 1 natt. Det var Frøyafestival den helga vi kom dit. Derfor var det vanskelig å finne seg et sted å bo. Etter å ha sjekket inn tok vi en liten sykkeltur. |
Perviktunnellen i Snillfjord |
||||
Bildet fra Frøya |
|
||||
Dyrøy, Frøya |
Dyrøy, Frøya |
||||
Fredag
13. juli 2007
Det gikk ferge dit fra Dyrøy nord på Frøya. Vi kjørte dit, men lot bilen bli igjen ved kaia. Syklene tok vi med siden det er 3 km fra fergekaia på Sula og inn til sentrum. Ferga var innom Mausundvær og Bogøyvær på veien ut til Sula. Dagens middag ble ball. Kokken på Terna pub ga oss ikke noe valg. Hadde man kommet ut til Sula skulle man spise lokal mat. Etter middagen tok vi ferga tilbake til Frøya. Siden vi ikke hadde noe sted å bo på Frøya, fortsatte vi over til Hitra. Der fikk vi rom på Dolmsundet Hotell.
|
i hovedsak beliggende på øya Store Sula, vel 15 kilometer nordvest for øya Frøya. Sula har vel 70 helårs innbyggere (2007), men har en betydelig folkevekst i sommerhalvåret. Navnet Sula kommer trolig av «stolpe», som noe som stiger opp fra havet. Sula var tidligere et viktig fiskevær, men har de siste 30 årene opplevd sterk fraflytting. Sula fyr, som ble automatisert i 1974, vitner om betydningen fiskeværet har hatt. Første fyrtårn er fra 1793, mens det nåværende er fra 1909. Det ble bygget på øyas høyeste punkt, Sulahaugen, 35 meter over havet. |
||||
Havfruen på Sula |
|||||
Fyrtårnet |
Sula fyrstasjon er en del
av "fyrkjeden" Sula, Vingleia, Finnvær og Halten fyrstasjoner, beliggende ute i havet på Sør-Trøndelagskysten. Fyrstasjonen har en spesiell forhistorie, med to oppførte fyrtårn fra 1793 og 1804, før det nåværende åttekantede betongtårnet med stort lyktehus ble satt opp i 1909. Den 2. ordens franske lynblinklinsen er intakt, og et dieselapparat er lagret på stedet. Stasjonen har bolig, uthus, naust og landing og ligger i nær sammenheng med fiskeværet Sula. Anlegget har fyrhistorisk verdi og klar miljøskapende verdi i området. http://www.fyr.no/fyrene/fyrene-nord/sor-trondelag/467- sula-fyrstasjon |
||||
Utsikt fra Sula |
|||||
Blandaball er en type fiskemat som består av fisk, løk og potet, som er malt opp i en litt grov masse og formet til en ball. Man har to varianter; rundball, som er sirkulær, og har en fleskebit i midten, og langball, som er avlang, og ikke har fleskebit i midten. Den vanligste varianten er rundball. http://no.wikipedia.org/wiki/Blandaball |
Sula |
||||
|
Bogøyvær |
||||
Lørdag 14. juli Vi starten med en tur tilbake til Frøya. Der skulle vi besøke Titran. Tettstedet virket ganske utdødd, men naturen var fin. På Stabben fort fikk vi omvisning av en lokal guide. Han var fra Titran, hadde vært 13 år da krigen brøt ut og hadde masse å fortelle. Etter omvisningen kjørte vi over til Hitra igjen og besøkte Dolmen by og jernalderhusene på Vassetra. Deretter begynte vi turen tilbake til Trondheim.
|
|
||||
Fra Titran på Frøya |
Minnesmerket etter Titranulykka. 14. oktober 1899 ble det et voldsomt uvær der 140 fiskere omkom. |
||||
Stabben fort. Fortet ble anlagt i 1941 av tyskerne. |
Nå er det museum på fortet. Vi hadde en fantastisk guide. |
||||
Måka syntes vi var for nærgående. Vi syntes det var måka som var altfor nærgående. |
|||||
Utsikt mot Sletringen fyr Sletringen fyr, fyr på øya Sletringen ved Frøya, i Frøya kommune, Sør-Trøndelag, opprettet 1899, 45 m jerntårn, Norges høyeste fyrtårn. Lysstyrke 2 700 000 cd, lysvidde 18,5 nautiske mil. Bifyr 1899, lysstyrke 11 700 cd, brennetid 21. juli–16. mai. Tåkesignal, sirene 1923, tyfon 1968. Automatisert og avbemannet 1993, fredet 2000. https://snl.no/Sletringen_fyr |
Dolmen by er kanskje Hitras
best kjente severdighet
med flere Dolmen by ble opprinnelig etablert av Johan Hopsø i 1957
som Hopsø bygget noen av husene etter modell fra
øyregionen, og om |
||||
Dolmen by. Holm kirke? Petter Johansen overtok byen fra Hopsø og
utviklet den videre til bli en |
Dolmen by på Hitra. Her er Handelstedet Hopsjø I 2001 ble byen kjøpt tilbake til Hitra og
flyttet til en permanent |
||||
Søndag 15. juli 2007
For meg begynte dagen med gudstjeneste i Nidarosdomen. Karl Martin kom etter gudstjenesten og vi gikk en tur i byen. Byturen ble avsluttet med en omvisning på Erkebispegården.
Nidarosdomen, eg. Nidaros domkirke, Norges opprinnelige erkebiskopkirke, Nordens største middelalderkirke. 102 m lang, 50 m bred, 21 m høy under skipets hvelv. Spiret er 91 m høyt. https://snl.no/Nidarosdomen |
|
||||
Mandag
16. juli 2007 Syklene hadde hvilt lenge nok nå, så vi ville på sykkeltur. Vi bestemte oss for å ta hurtigruta til Rørvik og sykle derfra i retning Trondheim. Vi seilte fra Trondheim med MS Lyngen klokka 12 og var i Rørvik klokka 20 30. Flott tur i nydelig vær. I Rørvik bodde vi på Kysthotellet. MS «Midnatsol» / «Lyngen» (kallesignal LLMH) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i november 1982. Skipet var byggnummer 176 ved verftet Ulstein-Hatlø i Ulsteinvik, og kostet omkring 150 millioner kroner, hvorav staten dekket 76%. MS «Midnatsol» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1982 til 2003. Fra 2005 til 2007 gikk skipet som avløserskip i hurtigruten under navnet MS «Lyngen». I 2007 ble hun solgt og ombygd til cruiseskip. http://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABLyngen%C2%BB |
Vi skal gå ombord i ms Lyngen. |
||||
|
|
||||
Vindmøller
langs kysten |
Vi hadde flott vær på seilingen. |
||||
Fra Rørvik syklet vi mot Abelvær. Derfra skulle vi ta hurtigbåt til Namsos. Selv om Abelvær er et ganske lite sted hadde vi problemer med å finne hurtigbåtkaia, men med litt hjelp fra lokalkjente gikk det. I Namsos spiste vi middag på restauranten La Sirenetta på Tinos hotell. Det var på Tinos jeg overnatta da jeg syklet Lindesnes - Nordkapp. Hyggelig å se igjen stedet. Etter middag fortsatte vi sykkelturen. Men vi var ikke kommet langt før det begynte å styrtregne. Vi hadde tenkt å campe i nærheten av Bangsund, men i det været ble det overnatting på Sjøåsen Hotell isteden. Der spiste jeg middag på den lange sykkelturen min, så dette var også et gjensyn. Sykkeldistanse ca 74 km |
Karl Martin på vei over broa. Vi er på vei ut fra Rørvik.
|
||||
Hurtigbåten kommer til Abelvær. |
|||||
Regn på Sjøåsen |
|||||
Onsdag 18. juli 2007 Det regnet fremdeles da vi var klare til å fortsette sykkelturen. Men vi måtte jo videre. Heldigvis hadde vi ikke syklet så lenge før regnet ga seg. I Steinkjer ble vi enige om at vi ut at vi hadde syklet langt nok. Vi tok napoleon/bløtkake på Petter Nerviks konditori. Fra Steinkjer tok vi toget til Trondheim. Sykkeldistanse ca 54 km
|
regntøy og tette sykkelvesker. Ut på tur, aldri sur. |
||||
Torsdag 19. juli 2007
Sykkeltur i Trondheims utkant Vi begynte med å sykle til Granåsen. Der var Grete oppe i begge bakkene. Karl Martin var opp i én og spiste heller blåbær enn å gå opp i en bakke til. Fra Granåsen syklet vi til Sverresborg. Kong Sverres Borg ble grunnlagt vinteren 1183-1184 og var landets første steinborg. Sykkeldistanse ca 11 km. |
Fra toppen av hoppbakken i Granåsen |
||||
|
|
||||
Sverresborg anlagt 1183 Sion, Zion eller Sverresborg var en borg i Nidaros. Borgen ble oppført på en høyde vest for byen av kong Sverre Sigurdsson for å forsvare Nidaros (i dag Trondheim) mot fiendtlig angrep. Navnet sies å komme fra kong Davids borg i Jerusalem, men kan like gjerne stamme fra det norske ordet sjon, som betyr vidt utsyn. Siden Sverre hadde behov for et sikkert oppholdssted når han var i Nidaros, ble det bestemt å bygge en uinntakelig borg strategisk plassert på høydene over byen. |
Byggingen av det som skulle bli landets første borganlegg startet vinteren 1182–83. Borgen ble bygget av stein og noe treverk oppe på et steilt fjell som gjorde borgen lett å forsvare, selv med få menn. Stein til byggingen ble hentet ut bare 600 meter fra borgen, fra et steinbrudd som ble åpnet ved byggingen av Nidarosdomen. Ettersom erkebiskopen var i eksil i England, hadde byggingen av Nidarosdomen stagnert, og både murere og steinhoggere var ledige for oppdrag. Byggingen av b orgen gikk raskt og allerede påsken 1183 flyttet Sverre Sigurdsson og hans menn inn. http://no.wikipedia.org/wiki/Sion_(norsk_borg) |
||||
Fredag 20. juli 2007
Tur med bil til Løkken verk Løkken verk oppsto i 1654. Da ble det startet gruvedrift på kobbermalm i området. I Løkken var vi først på Industrimuseet. Deretter hadde vi tenkt oss en tur i gammelgruva, men kom akkurat for sent til omvisningen. Men vi fikk litt orientering av vakta. Han hadde jobba i gruve på Løkken og hadde mye å fortelle. Vi hadde med beskrivelse av flere steder hvor man kunne finne spennende stein. Vi fant ingen av stedene, men fant etter hvert fram til Dragset verk. Der gikk vi en tur i området og så på slagghaugene. |
|
||||
gruvebane i Sør-Trøndelag, 25,3 km. En av verdens første vekselstrømsjernbaner, åpnet 1908. Strømsystemet var 6600 volt, 25 Hz. Persontrafikken og den ordinære godstrafikikken ble nedlagt 1963 og banen var deretter en ren malmtransportbane frem til 1974. Senere er det kommet i gang kjøring av veterantog på deler av banen. Strekningen Thamshavn-Orkanger ble revet i 1993, ellers er banen komplett. Banen er fredet. https://snl.no/Thamshavnbanen |
|
||||
Tjern ved Dragset verk Løkken gruve ble satt i drift 1654 av Løkken Verk, som frem til 1845 produserte 11 300 tonn kobber. Fra 1908 til nedleggelsen 1987 ble det drevet ut 24 mill. tonn kis med 2 % kobber, 2 % sink og 0,2 g gull og 19 g sølv per tonn. Orkla Grube-Aktiebolag (se Orkla ASA) ble stiftet 1904 og begynte produksjon og eksport av svovelkis fra gruven. Smelteverk for fremstilling av elementært svovel og kobbermatte kom i drift 1931, nedlagt 1962. Fra 1962 til 1974 ble hele produksjonen eksportert som kobber- og sinkholdig svovelkis til røste- og ekstraksjonsverk på kontinentet. https://snl.no/L%C3%B8kken_gruve |
Dragset verk Forekomsten var i drift fra 1867 til 1909. Gruva sysselsatte 50-60 mann. En kan blant annet se gruveåpninger, bergvelter og rester av ei smeltehytte. Lett adkomst. Kultursti. |
||||
Lørdag 21. juli 2007 Denne dagen ble det tur til Stiklestad. Der var Olsokdagene i gang. Vi kjørte bil til Verdalsøra. Derfra syklet vi til Stiklestad, ca 5 km lett sykling. På Stiklestad rakk vi akkurat vandreteateret "Gårdimillom". Vi kjøpte billetter til kveldens konsert også. Det var "Brudeferden i Hardanger. En stumfilm fra 1926 av Rasmus Breistein med musikk arrangert og tilrettelagt for hardingfele og orkester av Halldor Krogh og framført av Olsokorkesteret." For meg ble det også tid til en økumenisk gudstjeneste i kirken på Stiklestad. På veien tilbake til Trondheim stoppet vi ved Fættenfjorden for å se på et krigsminnesmerke til minne om allierte flymannskaper fra RAF som ble drept under angrep og rekognosering på det tyske slagskipet Tirpitz i 1942. |
slag i Norges historie. I dette slaget ved Stiklestad i Verdal kommune, mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget representerer idag innføringen av kristendommen til Norge. Beretningene om det store slaget dukker ikke opp i sagaene før på 1200-tallet, og ifølge eldre historienedtegnelser ble kongen drept i et langt mindre oppgjør enn det tradisjonen forteller. http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ p%C3%A5_Stiklestad |
||||
Vandreteater "Gårdimillom" |
|||||
Økumenisk gudstjeneste i Stiklestad kirke Stiklestad kirke, er en langkirke i stein, oppført omkring 1180 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Kirken er i romansk stil og arkitekten antas å være Øystein Erlendsson, som var erkebiskop i Nidaros på den tiden. Kirka skal være oppført på stedet der Olav Haraldsson (Olav den hellige) falt under Slaget på Stiklestad i 1030. https://snl.no/Stiklestad_kirke |
|
||||
Søndag 22. juli 2007 Siste dag i Trondheim. Vi tok en ny sykkeltur i Trondheims utkant. Denne gangen syklet vi Studentersamfundet - Lerkendal - Strinda kirke - Angelltrøa - Risvolla - Leira - Sjetnemarka og tilbake til Øya. Etter en dusj og litt avslapning spaserte vi inn til sentrum for å markere avslutningen på Trondheimsoppholdet vårt. Vi havnet på Solsiden. Der ble det en halvliter. Senere på kvelden ble det mer kos på en annen hyggelig kafé. |
Avskjeds-øl
på Solsiden Solsiden
Kjøpesenter ble bygget i år 2000, etter at Trondheim
|
||||
Mandag
23. juli 2007 Hjemreise gjennom Gudbrandsdalen. Vi stoppet på Oppdal, på Kongsvold og på Vinstra.
|
|
||||
Totalt syklet vi ca 33 mil i ferien. |
del av byenes rekreasjonsområder. Festningen ble påbegynt i 1681 og fra høyden øst for sentrum, kunne de militære styrkene kontrollere adkomsten til byen og støtte de åpne forsvarsverkene langs Nidelven. http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Kristiansten-festning/ |