Sykkeltur Rallarvegen fra Haugastøl til

Hallingskeid og tilbake

august 1997

Siden er laget oktober 2021
Grete Emblemsvåg

tilbake til 1. side
Flere bilder fra Finse


 Rallarveien_Haugastol
Karl Martin er ferdig med å pakke sykkelen.
Rallarveien_Haugastol
Grete er i gang med turen. Caravellen til høyre i bildet er bilen vår. (Den med gardiner)
Rallarveien_Haugastol
Rallarvegen starter på Haugastøl.
Vi kjørte bil dit og begynte
sykkelturen.
Etappen er på litt under 3 mil.



På bildet til høyre er Karl Martin
i gang med etappen
Finse - Hallingskeid.
Det er regn, men lite vind.


 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid

 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid
Vi er kommet til det høyeste punktet på Rallarvegen

 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid
Fagernut vokterbolig. Vi er ikke alene på Rallarvegen denne helga.

 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid
Litt mat må vi ha.

 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid
Grete utenfor Hallingskeid turisthytte.
Den er selvbetjent og vi hadde ikke med nøkkel på denne turen.


 Rallarvegen_Finse-Hallingskeid
På Hallingskeid snudde vi for å sykle tilbake til Finse.
Det er mange bakker på veien, og Grete trengte å kjøle seg ned med et b
ad.

 Rallarvegen_Finse
Neste dag sykla vi fra Finse og tilbake til Haugastøl. Været er blitt fint.
Karl Martin ser mot demningen på Finsevatn og Hardangerjøkelen.


 Rallarvegen_Finse_Hardangerjokelen
Vi ser breen på Hardangerjøkelen.
Rallarveien_Storurdi.
Storurdi var
åpen for
servering
og vi fikk
oss en vaffel
hver.

Rallarvegen ble åpnet som sykkelvei sommeren 1974. Det var ikke en ny
vei som ble åpnet, men gjenåpning av en gammel og ærverdig anleggsvei.
I de første årene etter gjenåpningen var det bare noen hundre syklister
som syklet strekningen fra Haugastøl og vestover til Myrdal.
Rallarvegen som sykkelvei ble landskjent på slutten av 1980 tallet etter at
NRK laget et større innslag om veien. I takt med den generelle økningen i
antall syklister de siste årene, har trafikken på Rallarvegen også økt.
De siste årene har antallet syklister ligget på ca 25 000 sykkelturister fra
inn- og utland.

Antallet syklister ligger nå stabilt, da kapasitet på tog og overnattingsteder langs
veien ikke gjør det mulig med flere syklister.
Fortsatt er Rallarvegen enestående
fordi den ikke er blitt utvidet eller modernisert.
Byggemetoden og vedlikeholdet er i samsvar med det som var typisk for den tiden
som Rallarvegen ble anlagt på, og i dag kan man beundre det imponerende arbeid
med murer og broer som ble gjort da veien ble bygget på slutten av 1800 tallet.
Alt vedlikehold som blir gjort på veien blir gjort på "gamlemåten", og det gjør at
veien er like unik idag, som den var for 130 år side
n.
Rallarvegen (haugastol.no)

tilbake til 1 side