Vi gikk flere
fotturer i Jotunheimen. Denne turen gikk fra Røysheim i Bøverdalen, videre til Spiterstulen, Glitterheim, (prøvde å komme opp på Glittertind, men været var for dårlig) Memurubu og til Gjendesheim. Derfra tok vi bussen tilbake til Oslo. |
Jeg er usikker
på årstallet, men tror det var i 1967 De fleste av disse bildene er tatt av tante Wesla (Olga Oline) som også var med på denne turen. |
||
Første etappe gikk til fots fra Lilleberg (på Valle-Hovin) til Ensjø T-banestasjon. Tante Wesla (Olga Oline), Jan Erik og mor (Selma Johanne) |
Fra Oslo Østbanestasjon tok vi toget til Otta. |
||
Fra Otta gikk det videre med buss. Jeg tror det står Beitostølen på bussen, så jeg vet ikke om vi tok den bussen og byttet senere, eller om vi ventet på en annen buss. Vi skulle overnatte på Røysheim i Bøverdalen. Bøverdalen er et dalføre i Lom kommune, oppkalt etter elva Bøvra. Dalføret begynner ved Bøverbreen og ender ved kommunesenteret Fossbergom. Fylkesvei 55 følger deler av Bøverdalen. I Bøverdalen er det flere turistattraksjoner, blant annet er utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen i dalen. Dalføret har mange turiststeder, blant annet Røisheim og Elveseter. https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8verdalen |
Jan Erik på Røisheim i Bøverdalen. Gården Røisheim har røtter tilbake til vikingtiden og nevnes i historiske dokumenter fra 1600-tallet. De eldste av dagens bygninger er datert tilbake til 1700-tallet og er i laftet stil - typisk for gamle gårder på fjellbygda. Bygningene og tunet ble fredet i 1923 og gir en helt unik ro og atmosfære. Røisheim er stolt medlem av De Historiske Hoteller. Røisheim hotell | Et historisk opphold (roisheim.no) |
||
Ikke helt heldig med været på første dag av fotturen. Her er vi på vei fra Røysheim til Spiterstulen. Fra Spiterstulen fortsatte vi til Glitterheim |
Vi ble 2 netter på Glitterheim. Derfra hadde vi tenkt oss opp på Glittertind. |
||
På vei oppover Det faste fjell av Glittertinden er Norges og Nord-Europas nest høyeste fjell etter Galdhøpiggen. Toppen er dekket av en bre som varierer i tykkelse etter nedbør, avsmelting og vind. Høyden over havet medregnet isbreen har variert fra 2481,4 m i 1931 til 2464 m (1996). Måling i juni 2000 gav høyden 2465,6 m. Berggrunnen består av gabbro slik som det meste av Jotunheimen. https://snl.no/Glittertinden |
Men så kom tåka. Vi så ingen ting oppover fra denne varden. Det ble etterhvert en stor gruppe rundt varden. Alle hadde lyst til å komme seg til topps, men tåka var for tett. To stykker fortsatte, de andre gikk ned igjen til Glitterheim. Om kvelden ble det leteaksjon etter de to som fortsatte. Heldigvis ble de funnet uskadet. |
||
Litt skuffende er det jo å ikke ha vært på toppen, men vi måtte videre på turen. |
Vi forlater Glitterheim og går mot Memurubu Vi ønsker deg velkommen til Glitterheim, ved foten av Glittertind. Her ligger flere topper over 2000 m.o.h. og venter på ditt besøk. Visste du forresten at Glittertindplatået er Norge og nordens høyest (over havet) liggende villmark! Familien Vole venter deg med 140 senger og måltider basert på tradisjonsrik fjellkost. https://glitterheim.dnt.no/ |
||
Fin bro over fossen |
En liten rast underveis |
||
Enda en fin bro |
Tante Wesla peker nok mot isbreen. |
||
Full fart ned mot vannet. |
Her startar det mest kjende partiet på heile turen, nemleg sjølve Besseggen. Oppover eggen er det som å gå i storsteina urd, og du må bruke hendene litt for å koma opp. Når du har kome deg opp sjølve eggen får du ein fantastisk utsikt utover Jotunheimen. Frå her ser du beint ned i det grøne Gjende langt nedanfor deg på eine sida og det blå Bessvatnet på andre sida. https://www.nasjonalparkriket.no/se-og-gjore/besseggen-om-turen |
||
Vi er på toppen av Besseggen. Ikke noe problem å gå den oppover. |
Utsikten fra toppen er fin. Det ser ut til at vi er de eneste turistene her denne dagen. Vi ser Gjende nede til venstre og Bessvatnet på høyre side |
||
Gjende,
vann i Jotunheimen, Vågå kommune, Oppland; 15,6 km2, 984 moh., største dypde 149 m, lengde øst-vest 18 km. Grensen til Lom følger nordbredden mellom Gjendebu og Memurubu. Gjende har avløp i østenden til Sjoa. Tilløpselver er nordfra Muru, vestfra Storåe og sørfra Leirungsåe. På begge sider er det bratte fjell, med Store Knutholstind (2341 moh.) på sørsiden som det høyeste. På nordsiden går den skarpe Besseggen mellom Gjende og Bessvatnet. |
Vannet har en
vakker grønn farge på grunn av finfordelte leirpartikler. Ved vestenden ligger turisthytta Gjendebu, og ved østenden Gjendesheim, begge eies av Den Norske Turistforening. På nordsiden, ved midten av sjøen, ligger turisthytta Memurubu. Disse hyttene bindes om sommeren sammen av en motorbåtrute. Rett overfor Gjendesheim står bua til Jo Gjende. https://snl.no/Gjende |
||
Jan Erik ser ned mot Gjendesheim. Vi hadde tenkt oss hjem med bussen, men var usikre på om vi skulle rekke den. Viss ikke ville det bli en ekstra natt i på turisthytta. |
Vi rakk bussen. Her er vi kommet til Bygdin. Der ble det en stopp før bussen fortsatte mot Fagernes. |
||
Mor Selma, Grete og Jan Erik på Bygdin |
Fra Fagernes tok vi denne bussen tilbake til Oslo |
||
Bygdin, innsjø i den sørlige del av Jotunheimen, Vang kommune, Oppland. 40 km2 stor og 215 m dyp. Bygdin har avløp mot øst gjennom Vinstre (Vinstri) og elven Vinstra til Gudbrandsdalslågen. I østenden flere hoteller og Valdresflyvegen (Rv 51). Bygdin trafikkeres sommerstid av motorbåten Bitihorn som går fra østenden (Bygdin) via Torfinnsbu midt på nordbredden til Eidsbugarden ved vestenden. På nordsiden en rekke topper over 2000 moh; på sørsiden er fjellene betydelig lavere, under 1600 moh. |
Bygdin ble regulert 1936 (1048–1057 moh.). Reguleringen preger sjøens nærmeste omgivelser, særlig dens østlige del, hvor store sandmeler nå er synlige ved normal vannstand. Det oppnådde magasin på 336 mill. m3medfører en økning i vinterproduksjonen ved 10 kraftstasjoner i Glomma- og Lågenvassdraget. Navnet er avledet av norrønt bugr, 'bøyning, krok, bukt' og betyr 'den bøyde'. https://snl.no/Bygdin |