Kinsarvik kirke

Kom, Frelsar, kom inn
Og lys du din fred i vårt hjarta og sinn!
Ja, tolk med din kjærleik det levande ord,
Så vert denne staden ein himmel på jord,
Då livet til kvardags får helgedagsskrud
I møte med Gud.

Set hjarta i brann!
Å, lat meg få kjenna di trufaste hand!
Ja, kom med di fredshelsing stille og varm,
Og lat med få setja meg inn ved din barm!
Om kring oss det stormar
då aldri så vilt,
hjå deg er det stilt.

A, herlege stund,
Når alt som vil stengja,
vert rive i sund,
Når du kjem deg inn gjennom attstengde dør
Og gjerer oss glade som du gjorde før;
For føtene dine me stille sit ned
I hugnad og fred.

Det levande ord
Som gjev oss dei fagraste stunder på jord,
Å, tal du det ord så kvar tvilar må sjå
At du kan imellom oss levande gå!
Så lat du oss kjenna med eldhug og brann
Di frelsande hand!

Skrevet av
Matias Orheim

Tilbake til oversikt kirker
Tilbake til 1. side

Endringer 12. februar 2023
Grete Emblemsvåg

 Kinsarvik_kirke
Kinsarvik kirke
Foto Grete Emblemsvåg


Skipet i Kinsarvik kirke er fra andre halvdel av
1100-tallet, koret fra første halvdel av 1200-tallet.

Kirken ligger der Sørfjorden og Eid-fjorden møter
hovedarmen til Hardangerfjorden. 

Stedet var godt egnet son samlingssted for leidangflåten.

Leidangflåten hadde et naust for langskip her. 
Segl og utstyr ble lagret på kirke-loftet. 

Det viser lasteluken i vestgavlen om.

Ved arkeologiske utgravninger i 1960-61 ble det under
skipet funnet rester av jordgravne stolper fra en
stavkirke.  Dette funnet viser hvordan man bygde den
nye steinkirken rundt stavkirken.  På den måten
beholdt man det gamle vigslede kirkestedet, samtidig
som man slapp å stå uten kirke i byggetiden.

Bygningsarkeologiske undersøkelser viser at skipet
ble bygd førstog koret føyd til siden.  Vanligvis er det
motsatt; koret som skal romme alteret, er den
viktigste delen av kirken og blir gjerne bygget først
som en egen bygningsdel.

Kinsarvik Kirkes interiør er som de fleste steder blitt
endret gjennom en historie av moderniseringer og restaureringer. 
Spesielt for Kinsarvik er imidlertid at alle portaler,
vinduer og andre muråpninger fra middelalderen er
beholdt.  Det eneste etterreformatoriske tilføyelsen
er et  1600-talls vindu i korets nordvegg. 
At steinskirkens første byggetrinn har hatt tre
rundbuede vinduer i øst, kan man se av nisjene ved
siden av og over korbuen.

                  Kinsarvik_kirke
                   Foto Frode Inge Helland

Lektorieprekestolen fra 1609 er nå plassert sør for korbuen.  Opprinnelig sto den midt over korbuen og har dermed
erstattet den middelalderske
lektorie-tribunen, som etter
alt å dømme har stått mellom to alteroverbygg av tre. 
Ordet lektorie kommer av å lese og var en katolsk forløper
til prekestolen som ble brukt av presten når han skulle
lese bibeltekster, prekener eller kirkelige kunngjøringer
for menigheten.

Portalene er også et
studium verd.  Sør-portalen
i skipet har tidligromanske
vederlagssteiner formet
som sylinderiske kapiteler
med geometrisk dekor. 
Disse delene stemmer
ikke overens med de senere
portalbuene. 

De fine kleber-stenskorsene
i relieff over skipes
side-portaler er også
fremmede for tiden da
kirken ble bygget. 
Denne skulpturen
må stamme fra en eldre
steinkirke, men som vi har
sett var forløperen til den
stående kirke av tre. 
Hvor disse steinarbeidene
kommer fra er en gåte.

Det runde vinduet høyt
oppe i skipets sør-østre
hjørne kan være satt inn
nettopp for å gi leselys til
lektoriet.

Kilde:  Tekst 
fra Kirker i Norge, bind 1,
ved Øystein Ekroll og
Morten Stige.

Kinsarvik-kirke
Sørportalen
foto fra:
Kinsarvik kirke – Norske kirker
(norske-kirker.net)

Kinsarvik_kirke
Portal
foto fra:
Kinsarvik kirke – Norske
kirker (norske-kirker.net)


   Kinsarvik_preikestol
Foto fra: Fil:Kinsarvik preikestol AMH 2005.jpg – Norges Kirker
(12. februar 2023)

Lektorieprekestolen sto opprinnelig foran korbuen
som det middelalderske lektoriet. 
Kalkmaleriet viser en hellig biskop.

                                  
                      
                           Kinsarvik kirke
                           Foto fra:  Kinsarvik kirke – Norske kirker (norske-kirker.net)   


Den romanske kleberstensfonten står foran den dype
korbueåpningen som viser østmurens tykkelse.
Altertavlen er fra 1690-årene i klassiserende barokk.



                       Kinsarvik_kirke
                       Foto Frode Inge Helland

Kinsarvikantemensalet fra sent 1200-tall viser
Kristi lidelseshistorie.  Antemensalet bærer en
mye sitert tekst som advarer mot å dyrke bildet

 Kinsarvik-kirke
Foto fra: Kinsarvik kirke – Norske kirker (norske-kirker.net)

Nordveggen i skipet har et gigantisk kalkmaleri
av St. Michael.  Han står å veier sjeler på en
skålvekt.  Et par smådjevler manipulerer vekten
etter beste evne for å få sjelene til helvete.



Skipets sørportal har en rundbuet dekklist. 
De tidligromanske sylinderkapitelene uten
kolonnetter er særpregede og dekorative.
Portalen er prydet med et vakkert steinkors.


Vestportalen har samme bueprofil som finnes
på nordportalen.  Dekkprofilen har tannsnitt. 
De elegante og fint hugde kolonnettene har
skivebaser og vannbladkapiteler. 
De bærer imidlertid ingen bue.
Kilde:  Tekst 
fra Kirker i Norge, bind 1,
ved Øystein Ekroll og
Morten Stige.




Familiebegivenheter:
Siste var trolovelse mellom mine 3xtippoldeforeldre
Haakon Sjurson Ringøy og Helga Trondsdatter Instanes 26.11.1786.
De flyttet til Fitjar