Trefoldighetskirken

Oslo

11 Dette budskapet om frelse er sant: Dersom vi er døde med ham,     skal vi også leve med ham. 12 Dersom vi lider for ham,     skal vi også regjere med ham. Men om vi fornekter ham,     skal han også fornekte oss. 13 Dersom vi sviker ham,     står han likevel fast ved sitt ord, for han kan ikke fornekte seg selv. Paulus 2, brev til Timoteus 2. kapittel	11 This is a true saying: “If we have died with him,     we shall also live with him. 12 If we continue to endure,     we shall also rule with him. If we deny him,     he also will deny us. 13 If we are not faithful,     he remains faithful,     because he cannot be false to himself.” 2 Timothy 2
	Trefoldighetskirken ved Hammersborg lå i sin tid i utkanten av byen, og var ment å avlaste Vår Frelsers kirke (domkirken) ved den store befolkningsveksten på 1800-tallet. Den er et resultat av landets første arkitektkonkurranse. Denne særpregede, åttekantede kirken i upusset tegl er også et tidlig eksempel på nygotikk, tegnet av den fremragende arkitekten Alexis de Chateauneuf fra Hamburg. Chateauneuf hadde begynt på tegningene et par år før konkurransen etter å ha blitt kontaktet i den forbindelse. Han ble syk i løpet av byggeperioden, forlot landet i 1850 og døde i 1853 (samme år som koleraen herjet i Christiania). Byggeledelsen gikk over til hans elev Wilhelm von Hanno, som ellers har bl.a. en rekke andre kirker på samvittigheten. Byggeprosessen varte helt til 1858, og i mellomtiden ble andre kirker som Vestre Aker fullført. Trefoldighetskirken har en slags kombinasjon av åttekantet form og korsform som gir en særegen romopplevelse, samtidig som kirkerommet har de klassiske gotiske kirkenes høyreisthet. Dette er nok en av de mest monumentale av våre nygotiske kirker (i Oslo og landet som helhet), men den er visstnok noe forenklet i forhold til de opprinnelige planene. Kirken hadde ved åpningen ca. 2000 plasser og i dag rundt 1200. Interiøret domineres av midtrommet med dets ribbehvelvede kuppel, omgitt av bueganger og gallerier. Detaljene på søylenes bladkapiteler er litt forskjellige for hver søyle, og det sies at von Hanno hugget flere av dem personlig. Trefoldighetskirken i Oslo – Norske kirker (norske-kirker.net)
Inventaret er, som seg hør og bør, påkostet, og det ble utført av noen av landets fremste kunstnere. Den rikt utsmykkede altertavlen har et bilde av Adolph Tidemand som ble utført først i 1868. Det viser Jesu dåp, og bildet er blitt kopiert mange ganger til kirker over hele landet. (Kopien i Horten kirke kom faktisk på plass før originalen.) Altertavlen har også statuetter av Peter og Paulus utført av Olaf Glosimodt i 1867. Trefoldighetskirken i Oslo – Norske kirker (norske-kirker.net)	Peter
Prekestolen er fra 1858. Tegnet av von Hanno Til høyre: Døpefonten, en englefigur i marmor som holder et skjellformet fat, er utført av billedhuggeren Julius Middelthun på 1860-tallet. Hovedorgelet ble bygget av Claus Jensen, muligens med fasade av Wilhelm von Hanno.	Fra taket
1. Skapelsesbilde 2. Israels historie 3. Treenighetsbilde 4. Jesy fødsel og barndom 5. Jesu lidelse	Det som likevel mer enn noe annet løfter interiøret i Trefoldighetskirken opp på et høyt kunstnerisk plan, er Frøydis Haavardsholms fem store glassmalerier i koret. Det var den svenske bankmannen Knut Wallenberg og hans norskfødte frue, Alice F. Nickelsen, som gjorde dette finansielt mulig. De ble viet i Trefoldighetskirken i 1878, og til minne om dette ga de 50 000 kroner på gullbryllupsdagen sin for bruk til glassmalerier i koret. 50 000 kroner i 1878 tilsvarer nær 3 millioner kroner i dagens verdi! Pengene ble satt inn i et fond og ble benyttet først 57 år etter doneringen. De fem glassmaleriene i Trefoldighetskirken ble ferdige i 1935. Det var firmaet G. A. Larsen som tok på seg selve brenningsarbeidet, og det er fortalt at kunstneren var så kritisk og knuste så mange «mislykkede» glassbiter at firmaet G. A. Larsen holdt på å gi opp. Hele kunstverket med de fem glassmaleriene er klart gjennomtenkt og har et tydelig religiøst budskap. På hvert bilde har kunstneren også plassert en av de fire store profetene og en av de fire evangelistene øverst. Et sannsynlig motiv for dette er å gjøre ære på ordet og understreke den rollen som Guds ord spiller i frelseshistorien. Trefoldighetskirken (Oslo) – Wikipedia
En lysekrone av Emanuel Vigeland kom til i 1923. Den er korsformet med en engel som holder Jesusbarnet i armene. Trefoldighetskirken i Oslo – Norske kirker (norske-kirker.net) Bildene er fra hefte Trefoldighetskirken Oslo Fotograf Jens Barland.