Vi hadde ingen
planer for sommerferie dette året. Vi var jo i sørlige Afrika i mars, og skal til Spania i september. Derfor ble det en rolig sommer. |
Men en tur til
fjells må vi ha. Denne gang ble det tre netter på Rjukan, med turer på begge sider av dalen. |
||||||
Torsdag 13. juli 2017 Et stopp ved Tinnsjøen der ferga ble sprengt under krigen. Karl Martin ser på minnestenen med navn på dem som ble drept |
Tyskerne besluttet å stanse videre produksjon av tungtvann i Norge og gjorde forberedelser til å føre anlegget og restbeholdningen av tungtvannsholdig lut til Tyskland. Lasten skulle fraktes over Tinnsjø med fergen «Hydro». 20. februar 1944 satte fergen seg i bevegelse fra Mæl med kurs for Tinnoset der vognene skulle fraktes videre på jernbanen. Da «Hydro» passerte et av sjøens dypeste punkt, smalt det. Ferge og last forsvant raskt i dypet, og 14 norske liv gikk tapt. Ordren om å senke skipet kom fra høyeste hold i London. Operasjonen ble foreslått av Knut Haukelid, som også ledet den lille gruppen som utførte planen. https://snl.no/tungtvannsaksjonen |
||||||
|
|
||||||
fredede ferger på Tinnsjøen i Tinn i Telemark. Den var den tredje fergen som ble satt i drift som passasjerferge på Tinnsjøen. Fergene DF «Ammonia» og MF «Storegut» er bindepunktet mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen som tilhører NSBs jernbanenett i Norge. «Ammonia» kostet totalt NOK 932 000, og ble bygget i deler ved Moss Værft og Dokk, og satt sammen på Tinnoset, før den ble sjøsatt 18. juni 1929. I 1951 ble det lagt om fra kull til oljefyring og 2. klassesalongen modernisert noe senere på 50-tallet. Den gikk i fast trafikk til 1957, da den ble reserveferge for den mer moderne «Storegut». «Ammonia» ligger nå ved kai på Mæl i Tinn. https://no.wikipedia.org/wiki/DF_%C2%ABAmmonia%C2%BB |
Vi har ikke bilde av DF Ammonia, men på bildet over sees MF Storegut |
||||||
Rjukanbanen ble bygget i forbindelse med Norsk Hydro sine store fabrikkprosjekter på Rjukan. Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten. Byggingen av jernbanen sammen med Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII den 9. august 1909, dannet den sammen med Østkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen som Norges første normalsporede, elektriske jernbane. Banens driftssjef fra 1912 til 1929 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956), som stod bak byggingen av Tinnosbanen. |
Rjukanbanen
vil for alltid være knyttet til den moderne industriens
inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro» på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944. Vemorksporet Sporet fra innsjøen til Rjukan stasjon ble anlagt med 15 ‰ stigning. Det 5,22 km lange sidesporet fra Rjukan stasjon til Vemork sto ferdig i januar 1909. Strekningen har en stigning på 257 meter tilsvarende 50 ‰ i gjennomsnitt (Payton oppgir stigningen til 56 ‰). Flåmsbana, som nå er den bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Norge, har til sammenligning største stigning på 55,6 ‰. https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukanbanen |
||||||
Såheim kraftverk, Rjukan II, ligger midt i Rjukan sentrum og er arkitektonisk ein monumental og flott bygning, populært kalla "Operaen". Utvendig er bygget i dag likt som det opprinneleg var, men innvendig har kraftverket blitt modernisert med nye moderne aggregat. http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/ Elva Måna Elv i Telemark, kommer fra Møsvatn (919–900 moh., ca. 81 km2), danner den 104 m høye Rjukanfossen, renner gjennom Vestfjorddalen og munner ut i Tinnsjø (191–187 moh.). Hele strekningen med i alt 727 m fall fra Møsvatn til Tinnsjøen er utbygd i fem kraftstasjoner med en samlet maskininstallasjon på 506 MW og en samlet midlere årsproduksjon på 2237 GWh. I tillegg kommer produksjon i Mår kraftverk, som utnytter vannet i elvene Mår og Gjerdøla. Dette renner deretter ut i Måna nedenfor Rjukan; vannet nyttes på den måten også i den nederste av de fem kraftstasjonene i Måna (Mæl kraftverk). https://snl.no/M%C3%A5na_-_i_Tinn |
Krossobanen er Nordens eldste og mest originale to-tausbane som fremdeles er i regulær trafikk. Banen består av en blå (Blåbæret) og en rød (Tyttebæret) vogn som veksler på å gå opp og ned. Du finner Krossobanen ca 2 km vest for Rjukan sentrum. På nedre stasjon (Krosso) finner du en stor avgiftsfri parkeringsplass. Herfra fraktes passasjerene til 886 m.o.h (Gvepseborg) på bare fem minutter. Forside | Krossobanen (6. oktober 2022) |
||||||
Heldigvis ikke så dramatisk da vi tok turen opp. |
|||||||
Bilder fra turen
Gvepseborg rundt |
|||||||
Tid:
2 timer Vanskelighetsgrad: Middels (blå) lengde 5, 5 km, stigning 253 meter, topp-punkt 1105 moh Middels krevande rundtur med flott utsikt innover Hardangervidda, mot Rjukan og Gaustatoppen. Du går langs grusveg og stimed slak stigning og nokre fuktige parti. Hugs vasstett fottøy. Frå kafeen på Gvepseborg går du oppover grusvegen tilVerdens ende og vidare mot Kalhovd. |
Turen
er skilta med rundløype/Gvepseborg
rundt. Der grusvegen delar seg, tek du av tilvenstre mot kanonstillinga. 200 m stigning frå Gvepseborg til kanonstillinga, der du har flott utsikt innover Hardangervidda, mot Rjukan og Gaustatoppen. Herfrå går du på sti over slake høgderretning Kringlehovda. I stikrysset før Kringlehovda, tek du til venstreretning Gvepseborg, og kan nyte synet av den mektigeGaustatoppen heile vegen tilbake. fra: http://www.lommekjent.no/ruter/956286 |
||||||
En liten pause for å beundre utsikten her oppe fra. |
Foran deg ser du rester av en tysk luftvernstilling fra andre verdenskrig. Den var en av flere stillinger som skulle beskytte den krigsviktige produksjonen av tungtvann i Norsk Hydros fabrikker på Vemork mot allierte bombeangrep. Det amerikanske bombeangrepet mot fabrikkene i 1943, viste at det var behov for stillinger med større rekkevidde og kraftigere kanoner. Det var trolig grunnen til at tyskerne bestemte seg for å sette opp seks kraftige kanoner av typen 88 mm FlaK her oppe. Kanonen kunne uskadeliggjøre fly i opptil 12 kilometers høyde. Brann stoppet byggingen Byggingen av stillingen startet høsten 1944, men brannen på Krossobanens øvre stasjon i november satte banen, som var tyskernes fraktvei hit, ut av drift. Arbeidet stoppet opp og stillingen ble lagt ned. Kanonstillingen ble aldri ferdig. https://hardangervidda.com/kanonstilling-gvepseborg/ |
||||||
Fredag 14. juli 2017 Dag for topptur. Denne gangen gikk vi opp fra Svineroi. Bildet til høyre er tatt i 1989. Da gikk vi opp fra Stavsro. Det er en noe slakere rute, og det så ut til at de fleste valgte den ruta. |
|
||||||
Fra Svineroi begynner den bratte stigningen nesten med en gang. Turen er noe brattere enn alternativet
fra Stavsro.
Fra Svineroi er det muligheter for guida turer. Vanskelighetsgrad: Rød
Tid: 3 timer en vei. Lengde: 4 km en vei.Parkering: Begrenset antall plasser i høysesong. http://www.visitrjukan.com/tema/gaustatoppen/turer-til-gaustatoppen/til-topps-fra-svineroi |
Den enkleste måten å komme opp på er å bruke Gaustabanen, start ved bilveien, 1,2 km fra dette punktet. Gaustabanen er en spektakulær fløybane som går inne i selve Gaustatoppen. De første 50 årene var Gaustabanen hermetisk lukket NATO-anlegg. Men i dag kan du og jeg også få ta del i den spennende opplevelsen det er inne i fjellet. https://www.visitrjukan.com/severdigheter/gaustabanen |
||||||
I 2017 kan man få ekstra pauser når mobilen ringer. Dekningen var god. |
Gaustatoppen (1883 m.o.h.) rager
majestetisk over Rjukan,
og er av mange omtalt som Norges vakreste fjell. Høydepunkter
|
||||||
Telekommunikasjonstårnet er 64 meter høyt. |
|||||||
Varden til høyre er bygget med stein sendt i gave fra mange av kommunene som kan sees fra Gaustatoppen. På varden står: 1810 - 2010, 200-års jubileum for første kjente bestigning av Gaustatoppen. I august 1810 besteg to vitenskapsmenn med følge Gaustatoppen. Botanikeren Christen Smith gikk fra Skien og kom opp fra Gausdalen i vest den 5. august. Han konstaterte at Gaustatoppen ikke var noe sted for en botaniker. Geologen Jens Esmark dro på ekspedisjon fra Kongsberg til Telemark. Han målte høyden på Rjukanfossens vertikale fall den 4. august og besteg Gaustatoppen fra Dale i Vestfjorddalen og opp Langefonn den 7. august. Han målte Gaustatoppens høyde til 1911 meter over havet, en imponerende riktig måling med datidens utstyr. Korrekt høyde er 1883 meter over havet. Botanikeren og geologen skulle ha møtt hverandre og ha vært sammen på toppen, men kommunikasjonen sviktet og de traff hverandre ikke. |
Reist
til minne om førstebestigningen Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening Den Norske Turistforening (resten er dessverre ikke kommet med på bildet) Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble Gaustatoppen besteget for første gang av av geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt. Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden." https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen |
||||||
Grete på toppen i 2017 |
|||||||
Gaustatoppen
(1883 moh.) rager majestetisk over Rjukan, og er
av mange omtalt som Norges vakreste fjell. Toppen er lett tilgjengelig og enkel å bestige, men byr likevel på Sør-Norges videste utsikt. Fra toppen kan du i klarvær se omtrent en sjettedel av Norge. |
Årlig
bestiger mer enn 120 000 mennesker fjellet, som med sin
karakteristiske hvitstripete, langstrakte rygg er synlig
fra store områder i Sør-Norge. Den enkle
tilgjengeligheten fra sentrale deler av Østlandet bidrar
også til å gjøre toppen til et populært turmål. Gaustatoppen (1883 moh) - toppen av Telemark (ut.no) (6. oktober 2022) |
||||||
Herfra kan man se 1/6 av Norge. |
|||||||
|
cirka en måned.– Disse sherpaene har en arbeidsiver som kan ta pusten av de fleste. I går hadde de lite å gjøre fordi de manglet de store steinene som helikopteret skulle løfte på plass. Likevel satte de i gang med en gang å fikk laget et platå rundt varden hvor rundt 50 kommuner har bidratt med egne steiner. Når det er sagt, vet vi at visumet utløper 26. oktober. Det er altså siste dag de kan være i landet for denne gangen. Nå blir det bare å håpe at været holder seg bra utover. Blir det bra, er jeg helt sikker på at disse fire karene får laget fylkets høyeste trapp, sier Haukaas. https://www.ta.no/ost-telemark/bygger-telemarks-hoyeste-trapp/s/1-111-6831237 |
||||||
er stedet der fjellfolk møtes! Gaustatoppen Turisthytte ligger nesten helt oppe på Gaustatoppen (1883 moh.).Gaustatoppen Turisthytteble satt opp allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen. Hytta er utvidet og fornyet innvendig de siste årene, blant annet med en ny kafé. Hytta er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i sommersesongen fram til midten av oktober. NB! Turisthytta får fraktet vann opp med Gaustabanen og kan derfor ikke være behjelpelig med påfyll på flasker. Vann må derfor kjøpes. http://www.visitrjukan.com/severdigheter/gaustatoppen |
Karl Martin i døråpningen i 2017. |
||||||
Man bør gå forsiktig nedover i steinrøysa. |
|||||||
|
|
||||||
Karl Martin slapper av ved Våerroi seter. |
Vi er kommet opp til Våervatn |
||||||
Våervatn |
|||||||
Vi kan se Helberghytta |
|||||||
Bare over denne broa, så er vi framme. |
|||||||
Helberghytta er oppkalt etter DNTs legende i turmiljøet, Claus Helberg - en pådriver for selvbetjeningshyttene på fjellet. Den ligger i et område hvor Helberg var aktiv under krigen, med vakker utsikt over blant annet Gaustatoppen. Med Helberghytta er en gammel innfallsport til Hardangervidda blitt mer tilgjengelig, og den merkede ruten via Kalhovd er sommerstid det beste veivalget til hytta. http://www.visitrjukan.com/overnatting/fjellstuer-og-turisthytter/(id)/helberghytta?lang= no&id=36765#.WXCOHYjyiUk |
|||||||
Det er ikke lett å se det på dette bildet, men to syklister er i ferd med å krysse elva. |
Vannflaska fylles |
||||||
En kveldstur i
Rjukan sentrum Såheim kraftverk http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/ Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har 3 307[1] innbyggere per 1. januar 2016, og inkluderes tettstedet Miland kan det legges til 310 innbyggere. De nærmeste byene er Notodden og Kongsberg. Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer. Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste. Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt. https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukan |
“Vaskekona”, Rjukan. Ideen om et monument til ære for arbeiderkvinnen er unnfanget av arrangørene av turmarsjen Kjerringsveiven. Hydro tok det økonomiske ansvaret og oppdraget ble tildelt billedhugger Kjell Grette Christensen. Avdukingen kunne skje 5. september 2008. Vaskekona ble godt mottatt fra første stund. “Vaskekona”, Rjukan. Ideen om et monument til ære for arbeiderkvinnen er unnfanget av arrangørene av turmarsjen Kjerringsveiven. Hydro tok det økonomiske ansvaret og oppdraget ble tildelt billedhugger Kjell Grette Christensen. Avdukingen kunne skje 5. september 2008. Vaskekona ble godt mottatt fra første stund. (Foto: K.G. Christensen). - Verdensarven i Telemark (industriarven.no) (6. oktober 2022) |
||||||
Søndag 16. juli 2017 Rjukanfossen. Nå (nesten) uten vann. |
|||||||
tungtvannsaksjonen Bakgrunn I årene like før krigsutbruddet ble det gjort store fremskritt innen atomforskningen. I flere land var det en gryende erkjennelse av at denne nye kunnskap kunne utnyttes også i militær hensikt. Både i Storbritannia og Tyskland fantes forskningsmiljøer og prosjekter som hadde slike mål. I denne prosessen var D20 eller tungtvann en viktig faktor. Norsk Hydro hadde på denne tiden Europas eneste regulære produksjon av dette stoffet som et biprodukt av sin hydrogenproduksjon. Fabrikken lå på Vemork ved Rjukan. Ved utbruddet av andre verdenskrig forsøkte både Storbritannia og Tyskland å sikre seg mest mulig av stoffet. Da Norge ble okkupert, endret situasjonen seg dramatisk. Tysk kontroll over produksjonen på Rjukan ble på alliert side sett på med den aller største uro. Da det kom tysk ordre om en kraftig økning av tungtvannsproduksjonen, startet britene planarbeid for å ødelegge fabrikken og lagrene. Professor Leif Tronstad, som kjente anlegget ut og inn og nå befant seg i London, kunne forsyne britene med livsviktig informasjon. |
På norsk militært hold i London ble det nå anmodet om at en liten styrke lokalkjente og spesialtrente sabotører skulle utføre oppdraget – å ødelegge fabrikken. Etter noe nøling fikk operasjon Gunnerside klarsignal. Ledet av Joachim Rønneberg klarte sabotørene å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte den dyrebare væsken. Sabotørene forsvant omtrent den vei de hadde kommet – ned i juvet og opp på fjellet på den andre siden, nå noe nærmere Rjukan. Deretter gikk ferden tvers over Sør-Norge til Sverige for en del av gruppen, mens andre ble igjen på Hardangervidda. Hele operasjonen ble utført i full britisk uniform og uten at skudd ble løsnet. https://snl.no/tungtvannsaksjonen
|
||||||
Vi fulgte skiltene "sluskedilten" opp til Vemorktoppen. Etter turbeskrivelsen skulle man videre gå en sti ned langs og under rørgata. Vi fant ikke denne stien, og gikk tilbake samme vei som vi kom opp. |
Vemork |
||||||
Møsvatn |
Før vi kjørte hjem igjen tok vi en tur opp til Møsvatn |
||||||
Møsvatn er Telemarks største innsjø,
den tolvte største i Norge, men den største i Skandinavia over 900 moh. Så godt som hele innsjøen ligger i Vinje kommune, mens ca. 5,5 km² av Sundet, som går mot Skinnarbu og Møsvassdammen, ligger i Tinn kommune. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for Frøystul kraftverk. Siste stopp før vi var hjemme igjen var på Stavsro ved Gaustatoppen. Der tok vi en kopp kaffe og is/lefse. |
Vannet går
igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjøen. Møsvann, som tilhører Skiensvassdraget, er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1066 millioner m³. Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra steinalderen. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder. Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten MB «Fjellvåken II» om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom Skinnarbu, som ligger ved fylkesvei 37 og Mogen turisthytte, som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden. Møsvatn ble regulert i årene fra 1903, og Olav Heggstad ledet disse arbeidene. Det ble sagt at reguleringen ville ta to meter av jordene, men det ble to meter i høydeforskjell. Møsvann er regulert flere ganger. P.g.a reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kalde klima til isen er smeltet. https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8svatn |