Vi skal på sommerferie til onkel Hans og tante Maia
som bor på Fruholmen fyr i Finnmark.
Første etappe gikk med tog fra Oslo til Trondheim.
Farvel alle onkler og tanter i Oslo.
Fra Trondheim reiste vi videre med Hurtigruta.
Nordstjernen den ene veien og Skjerstad den andre.
Her er Grete og mor klar til å gå ombord i Nordstjernen.
Grete og far Erling-Scott ombord på Nordstjernen.
Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1937.
Skipet var byggnummer 282 ved Fredrikstad mekaniske
verksted og kostet litt over 1,9 millioner kroner.
DS «Nordstjernen» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden
1937 til 1954. I september 1954 grunnstøtte hun i Raftsundet
og sank. Fem mennesker omkom.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å
navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nordstjernen er en stjerne i stjernebildet
Lille bjørn.
21. juni 1937 ble DS «Nordstjernen» satt inn i fast rotasjon i
hurtigruten, og avløste DS «Mira» fra 1891. DS «Mira»
fortsatte imidlertid som avløserskip og reserveskip til hun
ble senket i 1941.
Forliset:
22. september 1954 var DS «Nordstjernen» på nordgående fra Svolvær til Stokmarknes med 204 passasjerer ombord.
I det trange Raftsundet kom skipet ut av kurs, og klokken 02:10
grunnstøtte hun på styrbord side. Bunnen ble revet opp, og
skipet tok inn mye vann. Lasterommene og innredningen ble fylt
med vann, og til slutt trengte vannet inn i kjelerommet.
Skipet var i ferd med å synke da kjelene eksploderte.
Etter 20 minutter sank DS «Nordstjernen» og ble liggende på
60 meters dyp. Fem mennesker omkom.
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordstjernen%C2%BB
Grete på hurtigruta
Vi passerer de Sju Søstre
Det var fint vær på hele turen. Solstolene på dekk ble flittig brukt.
Vi er i Svolvær
Avslapning på dekk.
Trollfjorden?
DS «Skjerstad» var et passasjer- og hurtigruteskip som ble
overlevert det svenske rederiet Hallands Ångbåts Aktiebolag i
Halmstad i juni 1925. Skipet var byggnummer 252 ved det tyske verftet Schiffswerft von Henry Koch i Lübeck og ble
døpt DS «Hansa». Skipet ble satt i rute mellom Sveriges vestkyst
og Lübeck i Tyskland. I 1940 kjøpte Det Nordlandske
Dampskibsselskab (NDS) i Bodø skipet og omdøpte henne
DS «Skjerstad». Skipet ble satt inn i godsrute mellom Bergen
og Tromsø, men ble i 1942 rekvirert av den tyske
okkupasjonsmakten. Etter krigen var det stor mangel på skip,
og DS «Skjerstad» ble i 1945 bygd om og satt inn i fast rotasjon
i hurtigruten. I 1958 ble skipet tatt ut av hurtigruten, og ble i
1959 solgt til Panama. I 1971 var hun hotellskip i Cape Haiti
på Haiti. I 1982 ble skipet slettet fra skipsregisteret.
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSkjerstad%C2%BB
DS "Skjerstad". Foto: Hurtigrutemuseet
https://www.lofotposten.no/hurtigruten-120-ar/nu-gar-
skjerstad-godt/s/1-71-6480175
Isbjørnen i Tromsø. Den var det ikke hyggelig å møte.
Det hjelper ikke å stå sammen med mor.
Tante Maia og kusine Turid på Fruholmen fyr.
Bildet er nok ikke tatt den sommeren vi var der.
(Sammenlign pipa på huset til venstre med den på bildet under.)
(Det står litt om fyret nederst på siden)
Grete i samedrakt, kusine Turid og nabojenta til Turid.
Grete har fått to store jenter (6 år) til barnepike. Grete er 3 år
Midnattsola sett fra fyrtårnet.
Her er onkel Hans, tante Maia og mor Selma
Far Erling-Scott og mor Selma beundrer midnattsola og hverandre.
Tilbake med hurtigruta til Trondheim og videre med tog til Oslo
(onkel) Hans Hansen, fyrvokter på Fruholmen, har skrevet en
bok om fyret, "Fruholmen fyr gjennom 124 år.
https://books.google.no/books/about/Fruholmen_fyr_gjennom_124
_%C3%A5r.html?id=GyGqQwAACAAJ&redir_esc=y
Fruholmen fyr
Fruholmen fyr er regnet som verdens nordligste og Finnmarks
eldste fyrstasjon. Trelastfarten på Arkhangelsk var noe av
grunnen til at det ble behov for et fyr akkurat her.
Omtrent fire mil nordvest fra Hammerfest, og omtrent like langt
fra Nordkapp, ligger Fruholmen. Nordishavet velter seg like mot
den, og et rått klima og hyppige stormer gjør den til et lite misunnelsesverdig oppholdssted.»
Slik beskrev Fyrdiriks stedet, på sin befaring. Kravet om et fyr i
dette området ble reist allerede på 1850-tallet, da trelastfarten
på Arkhangelsk var blitt betydelig. Fyrdirektøren anmodet om
bevilgning i 1860, men først i -63 fant Stortinget å kunne
imøtekomme denne.
Hele landet bidro
Fyrstasjonen ble bygd i perioden 1864-66. Arbeidslaget
bestod av 27 mann - 13 fra Sunnmøre og 4 fra Selbu.
De øvrige var antagelig fra Ingøy. Tårnet som ble reist
var 19 meter høyt.
Med sokkel av granitt hugget på tukthuset i Kristiania,
støpejernsplater fra Marinens verft i Horten, lyktehus fra Næs
jernverk, en førsteordens linse fra Lepaute i Frankrike og en
4-vekers fettoljebrenner, stod Fruholmen fyr godt rustet til å
lyse opp leia. Lykta ble tent første gang 25. august 1866.
Jevnet med jorda
Fruholmen var det eneste fyret i Finnmark som ikke ble
okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i november
1944 ble fyrfolket tvunget til å evakuere, og stasjonen ble
jevnet med jorda. Kun brønnhuset stod igjen. Stasjonen ble
gjenreist etter krigen. Tårnet ble nå bygget i betong, og
den nye lykta ble tent i 1949. Fruholmen fyr ble endelig
automatisert og avbemannet i 2006. Beliggenhet og
krevende landingsforhold har vanskeliggjort stabil ny bruk.
Fyrmester skrev bok
Hans Hansen ble ansatt som første fyrmester på det gjenreiste
Fruholmen fyr i 1949, og familien tilbragte de kommende 11 år
på holmen. I sin bok Historien om Fruholm fyr gir Hansen et
utførlig bilde av stasjonens tekniske historie, men vel så
interessant er innblikket leseren får i hvordan det var å leve på
et slikt isolert sted. Hansen intervjuet tidligere betjening eller
deres etterkommere, og fikk på den måten et godt innblikk i de
skiftende forhold gjennom tiden.
Hans Hansens bok er gjennomsyret av sympati for stedet og for
menneskene han møtte, og er en liten gullgruve for den som er
interessert i også den menneskelige siden av vår fyrhistorie.
Boka er dessverre i ferd med å bli vanskelig å få tak i.
Fruholmen fyr | Kystverket - tar ansvar for sjøveien