Spania og Frankrike i 2004

tilbake til 1. side

Noen bilder fra turen vår til Spania og Frankrike.
Det nordvestlige Spania, Pyreneene og det sydvestlige Frankrike var mål for reisen.
Geir ble med på deler av turen. Vi skulle besøke Guggenheimmuseet i Bilbao,
San Fermin-festivalen i Pamplona (vi bodde i byen Estella Lizarra) og gå turer i Pyreneene.

Bortsett fra det bestemte vi retningen etterhvert.
Geir rakk bare disse stedene, men Karl Martin og Grete fortsatte ferien.
Først med bil langs Spanias nordkyst til Santiago de Compostela.
Deretter med buss, tog og taxi til San Sebastian-Donostia (Spania) og Biarritz (Frankrike)

rettelser 30. oktober 2022

Torsdag 8.juli 2004

Geir, Karl Martin og Grete dro med fly via Frankfurt til Bilbao.

På flyplassen o Bilbao ble bagasjen fra flye vårt fordelt på to
bagasjebånd. Det skapte litt forvirring, men alle fikk bagasjen sin etterhvert.

I Bilbao bodde vi på Abba Hotel.
Den første kvelden tok vi en liten tur i byen.

Vi var også innom Guggenheim-museet. Det skulle være
lang kø for å få kjøpt billetter om morgenen, så vi kjøpte
billettene med en gang.

Vi skulle gjerne ha middag også, men det var ikke så lett.
Middag ble ikke servert før tidligst klokka 21.
Vi var sultne før det.
Til slutt fikk vi middag på et kjøpesenteret.

Været: Vi var litt forsinka på grunn av et uvær over Tyskland.
i Bilbao var det overskya. Tidlig på kvelden fikk vi en kraftig regnbyge.

Blomsterhunden vokter Guggenheimmuseet. (Jeff Koons, Puppy, 1992)

Fredag 9. juli 2004

Nesten hele dagen var vi på Guggenheim-museet,
men det ble tid til en liten spasertur i byen også.
Om ettermiddagen hentet vi leiebilen vi hadde bestilt.
Neste dag skulle vi på tur i nærområdet til Bilbao.
Middag spiste vi på Cafeteria Ercilla. (Etter kl 21, men nå var
vi klar over systemet.)  Torsk i to sauser, med is til dessert.

Guggenheim-museet i Bilbao ble åpnet 19.10.1997


Since 1997, Jeff Koons’ monumental sculpture Puppy has stood sentinel before
the Guggenheim Museum Bilbao. More than 40 feet tall, the West Highland
white terrier is carpeted with flowering plants, referencing the formal gardens
of the 18th-century European elite while nodding to pop culture imagery
and objects like Chia Pets.
https://www.guggenheim.org/news/bilbao-jeff-koons-puppy

På den ene siden av Guggenheim-museet
er det en edderkopp som passer på.

Karl Martin og Geir utenfor Guggenheimmuseet.

Louise Bourgeois, Maman, 1999, Bronze, marble, and stainless steel,
nesten 9 meter høy.

Lørdag 10. juli 2004

Vi gikk til den gamle bydelen i Bilbao.

Der var vi en tur på baskermuseet.
Før vi gikk inn slappet vi av på en fortausrestaurant
og hørte på baskisk musikk.

Etter en liten siesta tok vi en tur til en liten by som heter Bermeo,
ca 4 mil fra Bilbao. Vi kjørte nok litt lenger. Kartleseren (Grete)
tok feil av veien og vi fikk se utsikten fra noen høyder utenfor byen.

Bermeo var en koselig liten havneby.

Vi tok en annen vei tilbake til Bilbao og kjørte
gjennom Guernica.

Været: Bra. Det kom en liten regnskur om kvelden.
Temperaturen kl 23 50 var 19 grader

Kaffe, øl, kaker og baskisk musikk.

Trioen som underholdt på torget i den gamle bydelen

Det spanske og det baskiske flagget.

Bilbao is situated in the north-central part of Spain, some 16 kilometres (10 mi) south
of the Bay of Biscay, where the economic social development is located, where the
estuary of Bilbao is formed. Its main urban core is surrounded by two small mountain ranges with an average elevation of 400 metres (1,300 ft). Its climate is shaped by the
Bay of Biscay low-pressure systems and mild air, moderating summer temperatures by Iberian standards, with low sunshine and high rainfall. The annual temperature
range is low for its latitude.
After its foundation in the early 14th century by Diego López V de Haro, head of the powerful Haro family, Bilbao was a commercial hub of the Basque Country that enjoyed significant importance in Green Spain. This was due to its port activity based on the
export of iron extracted from the Biscayan quarries. Throughout the nineteenth century
and the beginning of the twentieth, Bilbao experienced heavy industrialisation, making
it the centre of the second-most industrialised region of Spain, behind Barcelona. (19. juli 2020)
https://en.wikipedia.org/wiki/Bilbao

Her hjelper det ikke å kunne spansk.

The Basque Country (/bæsk, bɑːsk/; Basque: Euskadi [eus̺kadi]; Spanish: País Vasco [paˈiz ˈβasko]; French: Pays Basque), officially the Basque Autonomous Community (Basque: Euskal Autonomia Erkidegoa, EAE; Spanish: Comunidad Autónoma Vasca, CAV) is an autonomous community in northern Spain. It includes the Basque provinces of Álava, Biscay, and Gipuzkoa. The Basque Country or Basque Autonomous Community was granted the status of nationality within Spain, attributed by the Spanish Constitution of 1978. https://en.wikipedia.org/wiki/Basque_Country_(autonomous_community)

Bilbao har en stor markedshall.

Utsikt fra en høyde utenfor Bilbao

Havna i Bermoe

The autonomous community is based on the Statute of Autonomy of the Basque Country,
a foundational legal document providing the framework for the development of the
Basque people on Spanish soil. Navarre, which had narrowly rejected a joint statute of autonomy with Gipuzkoa, Álava and Biscay in 1932, was granted a separate statute in
1982.

Currently there is no official capital in the autonomous community, but the city of
Vitoria-Gasteiz, in the province of Álava, is the de facto capital as the location of the
Basque Parliament, the headquarters of the Basque Government, and the residence of
the President of the Basque Autonomous Community (the Palace of Ajuria Enea).
The High Court of Justice of the Basque Country has its headquarters in the city of
Bilbao. Whilst Vitoria-Gasteiz is the largest municipality in area, with 277 km2
(107 sq mi), Bilbao is the largest in population, with 353,187 people, located in the
province of Biscay within a conurbation of 875,552 people.
The term Basque Country may also refer to the larger cultural region (Basque: Euskal
Herria), the home of the Basque people, which includes the autonomous community.
https://en.wikipedia.org/wiki/Basque_Country_(autonomous_community)    (19. juli 2020)

Geir i Bermeo 

Bermeo is a colorful coastal village located in the Urdaibai Biosphere Reserve and is less than 10 km away from the impressive San Juan de Gaztelugatxe island. Famous for its fishing tradition, it is a great place to stop for a while and explore. Enjoying some pintxos at the marina, going for a walk through the old town or taking a dip in one of the nearby beaches are just some of the things you can do in Bermeo. (19. juli 2020) https://www.euskoguide.com/ places-basque-country/spain/ bermeo-tourism/

Moloen i Bermeo

Grete og Geir får litt mat og drikke i Bermeo.

Tilbaketuren til Bilbao ble lagt gjennom Guernica.
Byen Guernica er mest kjent gjennom maleriet til Picasso.
Maleriet er en symbolsk fremstilling av sivilbefolkningens lidelser og
desperasjon under bombingen av byen Guernica i april 1937.
Da vi var i byen var den mest preget av et motorsykkelrace.

Guernica er Vizcayas gamle hovedstad og baskernes hellige by, med en gammel
eik der man sverget å verne baskerområdenes nasjonalitet og tradisjoner.
Eiken står der fortsatt.
Under den spanske borgerkrigen ble Guernica 26. april 1937 bombet av tyske
bombefly fra Condorlegionen i Francos tjeneste. Angrepet varte i tre timer og
byen ble totalt ødelagt.
Det er usikkert hvor mange sivile som ble drept i flyangrepet, men det anslås
fra 200 til godt over 1000 personer, avhengig av kilden.
https://snl.no/Guernica

Picassos Guernica.
Bilde fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Guernica_(maleri)#/media/Fil:Mural_del_Gernika.jpg

Søndag 11. juli 2004

Nå skulle vi lenger inn i landet.

Vi kjørte via Vitoria Gasteiz til Estella Lizarra.
I Estella hadde vi bestilt hotellrom.

Derfra var det ikke så langt til Pamplona hvor det var festival disse dagene.

Etter innsjekking på hotellet og en liten bytur i Estella kjørte vi inn til
Pamplona for å delta i San Fermin Festivalen.


Det gikk greit å finne veien inn til Pamplona, men det var verre å finne
veien ut av byen igjen. Det gjelder forresten veldig mange spanske byer.
Veldig dårlig skilting.

I Pamplona kler man seg i hvit t-skjorte og rødt skjerf under San Ferminfestivalen.
Mange kler seg helt i hvitt. Vi kjøpte røde skjerf vi også, men gikk ellers i det vi hadde på.

Festivaldeltakere på vei til kveldens tyrefekting.
Veldig mange kom med bøtter fulle av godsaker (til å drikke).
Vi var ikke med på tyrefektingen, så vi vet ikke hvordan stemningen ble.

Flagg og faner hører også med. 

Tyrefekterarenaen fylles opp. Noen sitter på gjerdestolpene på veien oksene
kommer under okseløpet. Okseløpet foregår kl 8 om morgenen,
så det er forlengst over da dette bildet ble tatt.

Vi kjøpte røde tørkle vi også, men gikk ikke på tyrefekting.

Mandag 12.juli 2004

Vi måtte få med oss okseløpet også. Det foregår klokka 8 om morgenen,
så vi dro av gårde klokka 6 for å rekke fram.

Det var fullt av folk. Ikke lett å se noe.
Men vi så ryggen på noen okser og masse folk som sprang.
Etterpå fikk vi se løpet på TV på en bar.

Karl Martin filmer okseløpet

Geir er sulten, men hva skal man velge her?

Oslo bar ligger midt i Pamplona

Været var fint. Om morgenen var det 11 grader. Etter okseløpet fikk vi se opptak av dagens løp på TV. Det hadde vært ganske dramatisk, med flere skadete.

Det har ikke regna. Gatene er spylt etter okseløpet.
 I Pamplona (i hvert fall under San Fermin) kaster man søppel fra seg
der man er, rett ned på gulvet eller på gata. Det trengs en skikkelig
spyling av og til.

Etter okseløpet var det en rolig periode i Pamplona.
Alle hvilte ut til kvelden festligheter
Vi dro tilbake til Estella.

Estella

I Estella gikk vi opp til en høyde hvor det var et kors.
Det var blitt 33 grader i skyggen, dessuten var det lummert.
En varm dag å gå på topptur.
(Bildet: Ikke alle følger stien opp til toppen)

For å komme oss etter den voldsomme toppturen, som viste seg å være
ca 150 meter, kjøpte vi is og noe å drikke på plazaen i gamlebyen da vi kom ned igjen.

Selv om det bare var 150 høydemeter opp, var det fin utsikt fra toppen.

Fra toppen ser man langt

Estella (Spanish) or Lizarra (Basque) is a town located in the autonomous community of Navarre, in northern Spain. It lies south west of Pamplona, close to the border with La Rioja and Álava. The town was founded in 1090 when the place, lying by the fortified settlement of Lizarra, was granted a charter by the Pamplonese king Sancho Ramirez. The town became a landmark in the Way of St. James pilgrimage route to Santiago de Compostela, thriving on the privileged location and the melting pot of Francos called in by Navarrese kings (mainly Occitans from Auvergne and Limousin), Jews and the original Navarrese inhabitants. The wealth resulted in a development of Romanesque architecture, well represented in the town: Church of San Pedro de la Rúa, Palacio de los Reyes de Navarra, Church of San Miguel, among others. (19. juli 2020) https://en.wikipedia.org/wiki/Estella-Lizarra

Geir og Karl Martin i Estellas gamle bydel.

Vi gikk en liten tur i den gamle bydelen.
Så kjøpte vi med litt kjeks, frukt og vann og gikk tilbake til hotellet.

Det var fortsatt varmt, og vi hadde vært tidlig oppe,
så nå ville vi slappe av på hotellet resten av dagen.

Kl 20 30 var det 22 grader og fint vær.

Tirsdag 13. juli 2004

Vi kjørte via Pamplona og Jaco til Biescas.
I Biescas skulle vi bo 3 netter på hotell La Rambla. 

Fra Biescas skulle vi ta turer i Pyreneene.

Morgentemperaturen var 13 grader, og det var sol.

Rasteplass ved Embalsa de Yesa. Ut fra sjøen renner elva Aragon, som er en bielv til Ebro. Aragon er 197 km lang.

By bygd på en sandhaug ved Emblasa de Yesa. (Det ser i alle fall sånn ut.)

Sand eller fjell?

Det var flere gamle byer langs ruta vår. Dette er nok Miramont.

Borgen i Jaca, påbegynt i 1593.
Vi skulle gjerne vært inne, men det var ikke omvisning før kl 1800,
og vi var der ved lunsjtid. Lunsjen spiste vi på Pilgrim Cafe. Vi er inne på
pilgrimsruta til Santiago de Compostela, og det er mange pilgrimer underveis.

Onsdag 14. juli 2004

Fransk nasjonaldag og en fin dag til å gå fottur i de franske pyreneene.

Det var ikke langt fra Biescas til grensestasjonen.
Der parkerte vi bilen og startet fotturen.

Målet var Pic du  Midi (2884 moh), men vi nådde ikke helt opp.
Det kom tåke oppe i høyden.

Ellers var det ny fin dag.
Kl 22 50 var det 18 grader ute, og ganske mye varmere på rommet.

En liten rast ved Embalse de Bubal. Vi er på vei til El Portalet, grenseovergangen
mot Frankrike.

Avslapping etter bratt oppoverbakke. Vi startet på ca 1700 moh og
bildet er tatt på ca 2200 moh, så det var godt med en hvil.

På ettermiddagen kom tåka sigende, og det ble kjølig.

Stien vi fulgte.

Turisthytta Refuge de Pombie, 2052 moh.

Rododendron, 2100 moh

Vi tok en rast ved dette tjernet like nedenfor turisthytta.

Geir hadde lyst på et bad i tjernet ved hytta.
Det var en veldig varm dag, men vannet var visst kaldt.  

Nede ved grenseovergangen tok vi en sandwich (i Norge heter det baguet)
på den franske siden av grensen. Så kjørte vi tilbake til Biescas.

Om ettermiddagen gikk vi en tur i Biescas.
Det var begravelse på denne kirkegården.

Torsdag 15. juli 2004

Vi kjørte til Tramacastilla.
Der skulle vi ta turisttoget opp i fjellet.
Geir hadde ikke lyst og ble igjen i
Tramacastilla.

Etter togturen hadde vi lyst til å gå litt i fjellet igjen.
Vi kjørte litt omkring for å finne en tursti.
Først til en by som heter Panticosa,
deretter til El Pueyo de Jaco, men ingen av stedene fant
vi noe egnet turterreng.

Derfor kjørte vi opp til El Portalet (grenseovergangen) igjen.
Denne gangen fant vi en sti på den spanske siden.


Været: En ny fin dag. kl 0920 var det 17 grader.
utover dagen ble det nesten litt for varmt.

Ibon, endepunkt for toget.	Her snudde turisttoget.
1800 moh og fortsatt frodig vegetasjon

Grete på El Portalet, på den spanske siden.
Grete var opptatt av bryllupsfotograferingen (bildet til høyre). Geir og Karl Martin prøvde å lage seg litt skygge bak i bilden så lenge.

Bryllupsfotografering

Fredag 16. juli 2004

Vi kjørte gjennom jordbruksområder tilbake til Estella.
I Estella tok vi en ny tur i byen. Den var ikke så stor, men likevel
oppdaget vi et området vi ikke hadde vært i før.

Mye av dagen kjørte vi gjennom landbruksområder

Traktoren skapte laaaang kø.

Været: Morgentemperatur kl 0845 var 17 grader, fortsatt fint vær
Om ettermiddagen var temperaturen oppe i 34 grader (i Estella)
Klokka 22 30 var dt 22 grader, overskya og lummert.

En rast i byen Sanguesa/Zangoza

En kald øl i skyggen er det beste sånne dager.

Lørdag 17. juli 2004

Så kjørte vi tilbake til Bilbao. Det var slutt på ferien for Geir.
Fra Bilbao skulle han fly hjem igjen.

Vi hadde tenkt å følge hovedveien, men tok feil av veien.
Men den veien vi tok var en koselig vei med mye fin natur.
Det var ikke noe lenger heller.

Geir ble kjørt til flyplassen utenfor Bilbao.
Grete og Karl Martin fortsatte inn til byen.
Vi tok inn på Abba hotell igjen. Der var vi blitt kjent.

Etter innsjekking prøvde vi å finne ut av tog og bussruter fra Bilbao
til Santiage deCompostela. Vi hadde bestemt oss for å reise dit.
Noen buss fant vi ikke, og med tog ville det ta to dager.
Vi beholdt leiebilen en stund til, og brukte den til Santiago.


Været: Om morgenen var det fint vær igjen, temperatur 18 grader.
Om kvelden kom det en regnskur.
Klokka 23 45 var det overskyet og 19 grader

Området heter Parque Natural de las Sierras de Aralar y Urbasa. Vi er på 920 moh.

De har hårnålsvinger i Spania også. Ved pila sliter en syklist seg oppover bakken.

Søndag 18. juli 2004

Vi skulle til Santiago,
men fant ut at vi ville utforske området rundt Bilbao litt først.

Vi kjørte vestover til Castro Urdiales.

Der fikk vi parkeringsbot på 16000 Euro!

Men ingen opplysninger om hvor boten skulle betales (og ingen giro)

Riv den i stykker sa
noen vi spurte hva vi skulle gjøre med den.

Fra Castro kjørte vi til Laredo. Der var det en veldig fin strand
og vi ble der resten av dagen.

Været: Overskyet om morgenen, men det ble bra utover dagen.
En kraftig regnskur om kvelden

Castro Urdiales

Utsikt over Laredo

Høyvannet kan komme brått for noen og enhver.

Gamlebyen i Laredo. Located between the cities of Santander and Bilbao, Laredo is known in the region and nationally for "La Salvé", its 5 km long beach (7 km at high tide) and for the historic part of town dating back to Roman times. Its festivities in August are also well known due to the main event that occurs every year on the last Friday of August, known as la batalla de flores (the battle of the flowers), during which large floats entirely covered with flowers and petals are paraded along the central streets. https://en.wikipedia.org/wiki/Laredo,_Cantabria Her hadde mange av husene skilt som viste at de hadde vært bebodd av kongelig i det 13-14 og 15 århundre.

Tilbake i Bilbao. Kl 23 var været fint igjen og temperaturen var 20 grader

Mandag 19. juli 2004

Camino de Santiago  (Pilgrimsveien til Santiago)

The Camino is known in English as the Way of St James.  All Camino pilgrimage routes lead to
Santiago de Compostela as this is where the remains of St James, (Santiago), were discovered
in the ninth century.  The pilgrimage was popular in the 10th, 11th and 12th century and then
slowly declined in popularity.
https://www.caminoadventures.com/

Vi hadde sett mange pilgrimmer på turen vår og hadde lyst til å se
Santiago de Compostilla.

Men vi hadde ikke tid til å gå dit.

Offentlig kommunikasjon var tungvint, så vi kjørte bil.

1. stopp var San Vicente de la
Barquera.

Vi kjøpte rundstykker og pålegg og spiste lunsj i parken.

Så fortsatte vi til en badeby som heter Foz.

Der bodde vi på en merkelig hotell, hotel Leyton, som var både snobbete og
shabby på en gang.
Men rommet var stort og restauranten utmerket.

Været: Skyet og 20 grader om morgenen.

Parken i San Vicente. Her spiste vi lunsjen vår.

Et par uker etter vi var der var det eksplosjon i byen;
Ingen personer ble skadd i eksplosjonene som skjedde nesten samtidig i de to kystbyen
Ribadesella og San Vicente de la Barquera nord i Spania.

– Alt peker mot ETA. Både typen eksplosiver som ble brukt og måten de først ringte inn
trussel på, sier talsmann for myndighetene i provinsen Cantabria. (NRK 7.8.2004)

Lavvann i San Vincente

Det er kuppert langs den spanske nordkysten.(Men mange fine strender)

Utsikt fra rommet vårt på hotell Leyton i Foz. Et ganske spesielt hotell. Noe midt mellom snobbete og shabby. Restauranten var utmerket og middagen veldig bra. Men frokosten som ble servert i baren besto bare av kaker. Rommet besto av to store rom, med tv i begge. Men bare den ene virket. Ellers var rommet bra.

Etter San Vicente prøvde vi kystveien for å se litt mer av Spania.
Men den veien var fryktelig svingete, så etter et lite besøk i byen
Ribadesella tok vi inn på motorveien igjen.

Det var lenger å kjøre til Santiago enn vi hadde trodd, så vi tok inn på hotell i en
by som heter Foz.

Tirsdag 20. juli 2004

Vi ble i Foz hele dagen. En fin dag å tilbringe på stranda.
Allerede kl 9 om morgene var det 21 grader og strålende sol.

Grete på fottur i Foz. En fin ferieby med en stor strand og flere små strender.

En av småstrendene i Foz.

Torsdag 21. juli

Vi kjørte inn til Santiago.

En by med en fin gamleby, mange pilgrimmer og mange turister.
Santiago oppsto på 800-tallet omkring et kapell reist over apostelen Jakobs grav,
og var i middelalderen kongeriket Galicias hovedstad.

Fortsatt fint varm vær

Spesielle bygninger i Galicia

Plassen foran katedralen i Santiago.

Katedralen i Santiago

The history of the Camino de Santiago goes back at the beginning of the 9th century (year 814) moment of the discovery of the tomb of the evangelical apostle of the Iberian Peninsula. Since this discovery, Santiago de Compostela becomes a peregrination point of the entire European continent.

Restaurantene prøver å lokke til seg gjester med å dele ut smaksprøver. Her kan man nestenspise seg mett gratis.

Men vi gikk da inn et sted likevel.

The Way was defined then by the net of Roman routes that joined the neuralgic points of the Peninsula. The impressive human flow that from very soon went towards Galicia made quickly appear lots of hospitals, churches, monasteries, abbeys and towns around the route. During the 14th century the pilgrimage began to decay, fact brought by the wars, the epidemics and the natural catastrophes.

The recovery of the route begins at the end of the 19th century, but it is during the last quarter
of the 20th century when the authentic contemporary resurge of the peregrination takes place. There is no doubt that the social, tourist, cultural or sport components have had a great importance in the “jacobea” revitalization but we cannot forget that the route has gained its prestige thanks to its spiritual value
http://santiago-compostela.net/

Katedralen i Santiago ble påbegynt i 1075.
Den er blant annet kjent for det store røkelseskaret (Den vidkjente Botafumeiro)
som de svinger under noen messer. Det var en slik messe da vi kom, men det var fullt i kirken
og vi kom ikke inn. Men røkelseskaret ar fortsatt i bevegelse da vi slapp inn.

Inne i katedralen

Pilgrims are instructed to place their hand on the pillar where St. James stands, finding the deep grooves formed by the hands of the millions of travelers who have come here before them. As they touch the pillar, they are to say the prayer of petition that has brought them on pilgrimage. Then they walk to the other side of the column where a small statue stands, a figure that is believed to be the self-portrait of the stonemason Mateo. To receive some of the master’s wisdom, they must knock their forehead three times gently on his head. (30. oktober 2022)    (Spiritual Travels)

Laaaang kø for å se apostelen Jakobs grav. Vi orket ikke stille oss i den køen.

Det er mange som vil tjene litt på turistene. Han med dukkene var flink.

Dette er også i Santiago, men ikke katedralen

Dans på plassen foran katedralen

Etter besøket i Santiago begynte vi
reisen tilbake til Bilbao.
Bilen måtte leveres.

Vi kjørte oss fast i en by som heter Lugo.
Det er håpløst å finne veien gjennom spanske byer.

Vi tok en kopp kaffe i byen,
og til slutt fant vi faktisk veien videre.

Vi tok inn på et hotell rett ved motorveien,
men sov dårlig på grunn av støyen fra veien.

Torsdag 22. juli 2004

Om morgenen kjørte vi direkte til Bilbao.

Bilen ble levert og

vi tok en buss til San Sebastian - Donostia.

I San Sebastian bodde vi på hotel Aldamar.
De tok 99 euro for et veldig enkelt rom,

men prisnivå i byen var tydeligvis et annet
enn vi var vant til.

En stopp for å handle mat og for å fylle opp tanken på bilen.

Fredag 23. juli

Det ble en varm natt. Rommet vendte mot en bakgård,
så det fantes ikke luft. Temperatur 25 grader på rommet og 23 grader i bakgården.

Vi fikk et nytt rom, denne gang ut mot boulevarden. Det kostet 10 euro mer enn
det mot bakgården.

Vi var i San Sebastian (Donostia) hele dagn. En koselig by med fin badestrand.

Stranda i San Sebastian

San Sebastian/Donostia

San Sebastian har en veldig bra strand.

San Sebastian

Dans og musikk i San Sebastian

Santa Maria del Coro The start of the construction works –resulting in its current appearance- dates back to 1743. But Santa Maria church was already there before that time, and it was attached to the city fortification walls. The design is attributed to Pedro Ignacio de Lizardi, although he was in turn influenced by Miguel de Salezán and Domingo de Yarza.

En fin bro hadde de også, Puente de Maria Christina, åpnet i 1905.

1893, a provisional wooden bridge was built to provide direct access from the city centre to the Estación del Norte train station, the bullring and the velodrome. The final bridge was opened on 20th January 1905 for San Sebastián Day. The bridge is known for its four impressive obelisks, one in either corner, measuring 18 metres in height and crowned by groups of sculptures.

Lørdag 24. juli 2004

Vi hadde fått nytt rom, men denne natta ble det lite søvn på grunn av støy fra gata.


Fra San Sebastian tok vi toget til Irun.
Vu hadde tenkt å dra videre derfra til spansk by som heter Hondaribia.
Byen ligger bare noen km fra Irun.
Men vi fant ikke noen buss til Hondaribia. Noen sa bussen skulle gå fra et sted, da vi kom
dit fikk vi beskjed at den skulle gå fra et annet sted osv. Til slutt ga vi opp.

Vi bestemte oss fro å dra til Biarritz i steden for.

Men toget dit gikk ikke før kl 17, da vi var på stasjonen var kl 13.
Derfor tok vi taxi til Hendaye i Frankrike.
Fra Hendaye tok vi tog til Biarritz.

I Biarritz var det siesta på turistinformasjonen, men en taxisjåfør
anbefalte oss hotel Barnetche.

Han bestilte rom for oss  og kjørte oss dit.

Hotellet var enkelt men hyggelig, og med sentral beliggenhet.

Om kvelden var det fyrverkeri på stranda.
Fint vær hele dagen.

Både i nord-Spania og i sørvest-Frankrike er det veldig mye hortensia.	Skoleklasse på badetur
Grete i Biarritz	Og Karl Martin samme sted

Biarritz. Flott strand og yrende liv.

Det store huset lengst til venstre på stranda er:
The Hôtel du Palais (originally the Villa Eugénie) is a hotel located beside the Atlantic beach
in the resort town of Biarritz, on the Côte Basque in the French department of Pyrénées-
Atlantiques. It was originally built for the Empress Eugénie around 1855 as a summer villa.
It was due to the visits of the imperial couple that the village of Biarritz developed into a
fashionable resort. In 1880 the villa was sold and converted into a hotel casino.
It was devastated by fire in 1903, but was lavishly rebuilt and enlarged within the original walls.
For many years the hotel attracted the international elite, including members of the European
royalty such as the British King Edward VII, who paid several extended visits. Although the hotel l
ater fell into disrepair, and was closed for a while in the 1950s, it has since been refurbished and
is again a luxury hotel.

Badevaktene følger med, og de var ivrige til å bruke fløyta.

The statue of the Virgin was installed in 1865. Legend has it that Biarritz fishermen, whale hunters, were caught in a terrible storm and during their misadventure a divine light guided them and helped them return to port safe and sound. In gratitude they decided to install a statue of the Virgin on the rock.. The statue, 3 meters high, was built there in 1865. Napoleon III had ordered in 1864 to pierce the rock, and have it connected to the coast by a wooden footbridge. This footbridge could not stand the whims of the ocean. In 1887, Gustave Eiffel was entrusted with the realization of the metal work. The walk is very pleasant with its breathtaking view of the Basque Coast. The Rocher de la Vierge, the mythical rock of Biarritz - French Glimpses        30. oktober 2022)

Søndag 25. juli

Hviledag og badedag  i Biarritz


Sainte Eugenie church

The Eugenie Chapel was built in the Romanesque-Byzantine style and was named after
Saint Eugenia, the patron saint of Napoléon III’s wife, Empress Eugénie de Montijo.
The Church of Saint Eugénie is a grey stone neo-Gothic church that overlooks Port Vieux
(the old port).

Sainte Eugenie church

The chapel dedicated to Saint Eugenia, the patron saint of the French people’s Empress,
was inaugurated in 1856. A bell tower was constructed in the same year financed to the
tune of 30,000 Francs by Emperor Napoleon III. The inauguration mass was celebrated
in the presence of the imperial family.

https://www.ville-imperiale.com/en/napoleon/biarritz/sainte-eugenie-church/

Mandag 26. juli 2004

Ny hvile og badedag i Biarritz.
Dagens utflukt var en spasertur langs stranda til fyrtårnet.


Klippeøya sett fra stranda i Biarritz.

	Surfing er populært her.
Biarritz	Godt med en kald øl i varmen, selv om prisen var høy.

The highest point of the city.

The lighthouse was built in 1834. It stands 73 meters above sea level overlooking Cape
Hainsart (so called because of the oak trees which surrounded it in the past, now replaced
by tamarisks).
The lighthouse marks the boundary between the sandy Landes coast and the rocky coast
of the Basque Country.
You have to climb 248 steps to reach the top! It offers an exceptional panoramic view of
Biarritz and the Basque hinterland.
https://tourisme.biarritz.fr/en/discover/sites-and-museums-biarritz/lighthouse

Utsikt fra fyrtårnet mot Biarritz

Tirsdag 27. juli 2004

Den siste ordentlige feriedagen.


En dag for avslapning og bading

Strandliv

Avslutningen av ferien ble markert med en stor porsjon is.

Onsdag 28. juli 2004

Vi måtte tilbake til Bilbao. Fra Bilbao skulle vi fly hjem på torsdag.

Vi tok fransk tog fra Biarritz til Irun, spansk tog fra Irun til San Sebastian
og buss derfra til Bilbao.
Vi overnattet på Abba igjen. Det var 3. gangen denne ferien.
Været: Nå hadde vi hatt noen dager med ol og over 30 grader.
I Bilbao var det litt yr, og temperaturen var ikke mer enn 21 grader.

Fransk tog

Spania_buss

Gatemusikkanter og sanger. Dame sang veldig bra.

Torsdag 29. juli 2004

Hjemreise med Lufthansa via Frankfurt.

Flybussen fra Bilbao

Venting på flyplassen. (ikke forsinkelse)

tilbake til 1. side