Torsdag 21. juni 2018
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etter en lunsj på Ro cafe og en tur innom Rema var vi klare for 1. sykkeletappe. Det var allerede langt på dag, så det ble ikke så lange turen. Bare ned til Ål. En beskrivelse av turen som vi fant på internett: Geilo - Ål (28 km), dag 1 Den første etappen har en fallhøyde på 330 meter og er relativt lett med mange nedoverbakker. Før du tar fatt på turen ned bakkene til Ål, kan du også unne deg en tur rundt Ustedalsfjorden (10 km). Her passerer du flere kulturelle attraksjoner, slik som Fekjo Kulturminnepark, Tuftebrua og Geilojordet (bygdetun). Fra Geilo til Ål går turen i idyllisk skogsterreng til Kleivi, deretter langs den trivelige Strandafjorden. Ved enden av fjorden er det tilrettelagten familievennlig badeplass, der en stopp for rast og bading anbefales. I Ål sentrum finner du et bredt utvalg av ulike forretninger og Kulturhuset som rommer både Galleri Syningen, Rolf Nesch Museet, Hallingrosa utstilling, turistkontor, bibliotek og kino. https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/ hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/ |
har 2 499 innbyggjarar per 1. januar 2017. Sentrum ligg om lag 800 moh. Geilo er ein populær turiststad, både sommars- og vinterstid, og bygda har ei mengd hotell og andre overnattings- og serveringsstader. Namnet Geilo kjem av dativ fleirtalsform av geil, 'inngjerda krøterveg'. Tettstaden har namn etter garden Geilo, som selte grunnen til Bergensbanen då det skulle opprettast ein stasjon kring 1900. Initiativet til dette vart teke av hotelleigaren Ola Geilo frå Ustedalen. Tettstaden har sidan vokse fram kring stasjonen. https://nn.wikipedia.org/wiki/Geilo
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fredag 22. juni 2018 En beskrivelse av ruta for den andre dagen: Ål - Gol (29 km), dag 2 Etappe to fra Ål sentrum følger asfaltert, men lite trafikert, vei til Gullhagen hvor elven krysses. Turen fortsetter videre på gode grusveier forbi Torpo til Rotneim. Her finner du Torpo Stavkyrkjefra 1160, dagligvareforretning og sykkelverksted. Vel fremme i Gol sentrum kan du besøke Tropicana Badeland, Oline SPA, Middelalderparken med Gol Stavkyrkje, Hallingglass, Skinnfellmakern,Gol Motor og Fritidspark - eller rett og slett vandre rundt i de mange butikkene. Her finner du også en rekke ulike serveringssteder. Gol - Nesbyen (20km), dag 3 Den siste etappen tar deg gjennom Gol sentrum, forbi stasjonen og langs en idyllisk grusvei parallelt med Hallingdalselva. Midtveis tar grusveien slutt og du følger den asfalterte gallevegen videre til Nesbyen stasjon og sentrum. Mellom Svenkerud og Nesbyen kan du ta en avstikker for å besøke Gardnos Meteorittkrater. Her kan du se hvordan en meteoritt formet landskapet for mange tusen år siden. Natursti og guiding tilbys. Vel fremme i Nesbyen kan du ta turen til Hallingdal Museum, som er et omfattende folkemuseum. Her er det også fint å spise dagens matpakke. Gamle Nes (sentrum) er også verdt et besøk. https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/ hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/ |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ål er ein tettstad og administrasjonssenteret i Ål kommune i Buskerud. Tettstaden ligg midt i Hallingdalen, ved den austlege enden av Strandafjorden, og har 2 317 innbyggjarar per 1. januar 2017. Størstedelen av tettstaden ligg på nordsida av Hallingdalselve, og heiter Sundre. Dei små forstadene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen. Riksveg 7 går gjennom Ål på nordsida av elva og på sørsida ligg Ål stasjon, som er stoppestad for Bergensbanen. |
Ål er
eit handels- og skulesentrum, og har kulturhus, Ål
kulturhus med Hallingrosa, ei utstilling av rosemålingskunst, og ei større permanent Rolf Nesch-utstilling. Her er også sjukestove med base for Norsk Luftambulanse.Avisa Hallingdølen kjem ut på Ål tre dagar i veka. Sundre var den førande garden i Ål i mange år, og vart sentrum av di både Ål kyrkje, Ål stavkyrkje, og tingstugu vart lagt i dette området. Når lokalkjende hallingar i dag snakkar om Ål sentrum, nyttar dei framleis omgrepet «på Sundre». Folk utanfor dalen brukar gjerne nemninga «på Ål» i same tyding. Sundre er rekna til om lag rett ovanfor Ål kyrkje. https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_i_Hallingdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ål kirke ligger like ved hotellet, og Grete var bortom for å fotografere før vi begynte dagens etappe. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
På bro over Hallingdalselva. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
fem km nedenfor faller Hallingdalselva i Strandafjorden (445 moh.). Herfra fortsetter elva i østnordøstlig retning, opptar Votna, Lya og Hemsil fra nord, bøyer ved Gol av mot sørøst, opptar Todøla fra nordøst og Rukkedøla (Rukkedalselva) fra vest og munner ut i Krøderen (133-130 moh.) ved Gulsvik. Nedslagsfelt 4587 km2. Elvestrekningen nedenfor Krøderen, til sammenløpet med Drammenselva, heter Snarumselva. Ovenfor Gol har Hallingdalselva sterkt fall (ca. 780 m på 62 km Ustaoset–Gol), mellom Gol og Krøderen er fallet svært lite (ca. 73 m på 59 km). På en lengre strekning utvider den seg til den innsjølignende Bromma. https://snl.no/Hallingdalselva |
Da vi nærmet oss Gol sentrum sykla vi forbi Landhandelen Antik med reklame man ikke ser så mange andre steder. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Gol,
av norrønt Gǫrð) er en kommune
i Hallingdal i Buskerud fylke, som
grenser mot Nes i sør, Ål i vest
og Hemsedal i nordvest, og
til Opplandskommunene Nord-Aurdal i
nord og Sør-Aurdal i øst. Administrasjonssenteret, som også heter Gol, har 2 930 innbyggere per 1. januar 2017. Gol stasjon, som ligger lengst nede i det langstrakte tettstedet på 207,4 moh, er tilknyttet Bergensbanen. https://no.wikipedia.org/wiki/Gol Nesbyen (tradisjonelt lokalt uttalt med itakisme, IPA: [nesˈbiːn]) er et tettsted og administrasjonssenteret i Nes kommune i Hallingdal i Buskerud. Tettstedet har 2 141 innbyggere per 1. januar 2017. Det er sagt om tettstedet at det er Norges eneste landsby etter mellomeuropeisk målestokk. Nesbyen har et kompakt sentrum omkranset av gårdsbruk og jorder. Nesbyen er også sete for sorenskriveren i Hallingdal. I det som i dag kalles Gamle Nes finnes det bygninger fra en tidligere tid: Gamle Nes er den eldste delen av Nesbyen sentrum. Nesbyen var administrasjonssentrum og bosted for embetsmenn i Hallingdal og her finnes mange bygninger som viser en helt annen kultur og stil enn den som kommer til uttrykk i de mer beskjedne hallingstuene som også finnes i samme område. I Gamle Nes kan man se Hallingdals første fortau, eller trottoir, som de yndet å kalle det den gangen. Her bodde prest, sorenskriver og lensmann, og her kom også Hallingdals første butikk. Gamle Nes omfatter i hovedsak bebyggelsen i Nesbyen fra før 1900. Nesbyen innehar Norgesrekorden for høyeste målte temperatur på 35,6 grader, satt den 20. juni 1970. Nesbyen hadde også kulderekorden for Buskerud fylke på – 38,0 grader, satt den 13. januar 1914 inntil 6. januar 2010. https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Rukkedalselva |
Muldyret ble importert til Norge allerede under seilskutetida. De var populære særlig fordi de nærmest var altetende. Det var gjerne mindre gårdsbruk som benyttet disse. Den ble brukt både i jordbruksarbeide og delvis i skogen. Materialene til Muldyret ble hentet hos Atle Teigen på jerntomta i Drammen. Vi fant det. Vi tok en telefon til Atles fetter, Ståle Teigen på Skotselv. Ble forespurt om han kunne skaffe hale til Muldyret. Han lovet å lete etter en slik en, og da vi kom fram lå halen rett utenfor porten. Gode venner har vært til støtte for undertegnede under produksjon av figurene. En takk til alle disse! Otto Skaret Gjenbrukskunstner (plakat ved siden av Myldyret) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
fra krigens dager. Nesa er et vanlig rør, tennene er flattstål st 37. Armer og bein er fra et gammelt fyringsanlegg, mens fundamentet han står på er brukt kanalstål 160x60x6, st 37 Otto Skaret, Gjenbrukskunstner |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Storemann ble kjøpt i 1949 av Knut Andersen Gulsvik som den gang satt som eier av Narumsgarden. En vanlig Dølahest ble liten ved siden av Storemann, som var av den tyske Ardennerrasen. Han hadde ikke en dølahest eller fjordings elegante og smidige gangart, men stronket i veg i samme stil enten han gikk "tomreipes" eller hadde ei stor tømmervende etter seg. Storemann hadde både tyngde og krefter slik at han slapp å oppføre seg som en vanlig hest. Han var snill og samarbeidsvillig, noe som førte til et behagelig forhold mellom hest og kjørekar. Storemann ble levert på slakteriet da han var 18 år. Hver vår fikk kjørekaren utbetalt oppgjør for vinterens drift, da vanket også som regel en flaske god cognac. Storemann fikk aldri noen lignende påskjønnelse - så det er vel ikke til å forundre seg over at han etterhvert ble noe lang i ansiktet. Ottofigurene er laget av "gjenbrukskunstner" Otto Skaret (Teksten er fra plaket bak Karl Martin) |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Født
18.03.35. Han startet i arbeid allerede som
femte-klassing. Den gang var det med tømmerhogst, og senere som selvstendig tømmerkjører. Etter hvert ble han industriarbeider og lastebilsjåfør i Oslo-området, og begynte tidlig med loftsrydding og skrapjern. Med tiden ble han antikvitetshandler på heltid, og er en velkjent, og høyt ansett person i miljøet p.g.a. sine kunnskaper på området. Otto Skaret er en person som innehar kunnskaper på mange områder, både innen faget sitt, og om kultur og historie. Han har også et stort sosialt engasjement, og er opptatt av barn og ungdoms oppvekstvilkår. Dette kommer også fram i kunsten hans, som er produsert utelukkende av skrapjern av sekunda kvalitet. |
Otto
Skaret er en velkjent person i bybildet, og må
betraktes som en av de siste virkelige bygdeoriginalene. Han har en skarp tunge og en særdeles velutviklet humoristisk sans, noe som ofte frembringer gapskratt. Figurene ble til i en tid da Otto ikke var helt i form, og hadde mange tanker og følelser som skulle ut. Arbeidet var meningsfylt, og det gav han fred og ro å holde på med figurene. Ottos figurer formidler sterke meningsytringer, som det er verdt å tenke over.Nå vil folk få muligheten til å vurdere, og glede seg over figurene og hva de står for. -Jeg håper de vil gjøre Gamle Nes til et mer attraktivt sted for fastboende og turister, sier Otto. http://www.nesbyen.net/otto.html |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Erik Werenskiold debuterte allerede i 1879, med sensasjonelle tegninger til praktutgaven av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr. Noen av historiene var nedtegnet på sorenskriver Ove Gudes kjøkken tilbake på 1840-tallet. Som maler var Werenskiold et ledende navn i norsk kunst gjennom flere tiår. Werenskiold var i Nesbyen1929, 1938 |
Drammen. Han ble sendt til Nederland for å lære handel, men oppdaget i stedet kunsten og besluttet å bli maler. I 1846 reiste han med Hans Gude på studietur i Sør-Norge og fulgte han siden til Düsseldorf , der han studerte 1846-1848. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Johannes Flinto (1787-1870) var født i København og utdannet ved akademiet der. I 1811 flyttet han til Norge, der faren var født. I 1819 ble han lærer ved den nye tegneskolen i Christiania der Hans Gude fikk han som lærer. Flintoe førte en "Gammelmands Liv, forbitret på al Verden". Kunstlivet i det unge Norge hadde slitt ham ut. Flintoe besøkte Nesbyen i 1819 og 1822 (fra tekst under bildet) |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alterbilde fra den gamle stavkirken ble flyttet hit. Orgelet kom på plass i 1869. Kirken fikk nytt alterbilde i 1889 malt av kunstneren Axel Ender. Dette arbeidet var en gave fra Mathilde Tandberg. Det var uenighet i bygda om den nye kirken skulle bygges i stein eller tre. Tre ble valgt på grunn av at dette var billigere. Da var det allerede kjørt fram en mengde byggestein på tomta! Disse ble da brukt til å bygge det imponerende steingjerde som du ser rundt kirkegården. Kapellet ble bygget i 1954. Den ble utformet av arkitekten Arnfinn Rustberggard som en etterlikning (i mindre skala) av den gamle stavkirken som dessverre ble revet i 1864. https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/nesbyen/listings-nesbyen/nesbyen-kirke/183187/ |
Nesbyen er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Gol, i øst til Sør-Aurdal, i sørøst til Flå, i sørvest til Nore og Uvdal, og i vest til Ål. Administrasjonssenteret er Nesbyen. Den 1. januar 2020 skiftet kommunen navn fra Nes til Nesbyen, ettersom det inngikk i Viken fylke hvor det var en annen Nes kommune. (7. juni 2020) https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen Sykling ca 55 km |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lørdag 23. juni 2018 Fra Nesbyen hadde vi tenkt oss nedover mot Krøderen. Men på den strekningen fant vi ingen overnattingssteder. Verten på Thoen hotell anbefalte oss å ta veien over til Numedal. Der var det overnattingsmuligheter, og trafikken på Riksvei 40 skulle ikke være noe problem. Vi studerte kartet igjen og fant ut at den beste løsningen var å følge rådet hans. Thoen Hotell ligger i Nesbyen sentrum, og har en perfekt beliggenhet for aktiviteter og severdigheter i Hallingdal. Her tilbyr vi alle våre gjester hjemmelaget mat og god service. Du finner deg godt til rette i trivelige salonger med rolig atmosfære. Gjester kan fritt disponere en stor hage. Hotellet er mye brukt til selskaper og møter. Møtelokalene har trådløst nettverk samt AV utstyr og prosjektor for presentasjoner. I nærområdet er det fine turmuligheter. Både aktiviteter og guidede utflukter kan organiseres for grupper. Nesbyen sentrum, Hallingdal museum og Gamle Nes er bare en liten spasertur unna. Vi tilbyr gratis fiske i Hallingdalselva for alle våre gjester. Thoen Hotell ligger kun en 15 minutters biltur fra Nesbyen Alpinsenter. Og kun 30 km fra både Langedrag Naturpark og Bjørneparken i Flå. Hentetjeneste fra/til Nesbyen stasjon. Familien Thoen ønsker hjertelig velkommen! (7. juni 2020) http://thoenhotel.no/ |
Karl Martin utenfor Thoen Hotell i Nesbyen. (Nå Nesbyen hotell) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Grete i bakkene opp fra Nesbyen. Det ble noen tunge bakker på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Det var brattest i starten, men vi sykla nesten 2 mil før vi var helt oppe. |
En drikkepause utenfor Rukkedal landhandleri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Buskerud. Grenda har ca 300 innbyggere og har tradisjonelt drevet med jord- og skogbruk. Det er en økende satsing på turisme, dette gjelder særlig utbyggingen i Nattenområdet, med skianlegg, hytter, golf og hestesport. I tidligere tider var det flere skolekretser i Rukkedalen. Det offentlige har nå lagt ned skoledriften, og private aktører har tatt over skoledriften. Rukkedalen friskole har 32 elever. https://no.wikipedia.org/wiki/Rukkedalen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Endelig oppe på "flata". |
Men helt flatt var det ikke der heller. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
En ny rast. Denne gang ved Buvatn. Her nøyde ikke Karl Martin seg med å kjøle føttene, men tok like godt et bad. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tunhovdfjorden |
Tunhovdfjorden |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Rassikring |
Tunhovd Dam |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
også i utenlandske fagtidsskrifter. Dammen ved Tunhovd består av to generasjoner damteknologi, hvorav den siste er synlig. Kraftverket Nore I er utpekt som nasjonalt bevaringsverdig i NVEs prosjekt ’Kulturminner i norsk kraftproduksjon’ og inngår i Landsverneplan Statkraft. https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/ dammer/tunhovddammen-nore-og-uvdal-buskerud/ |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gårder ved Tunhovd-dammen |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gårder ved Tunhovd-dammen |
magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh. Halnefjorden er også en del av nedslagsfeltet til Nore I. Statkraft har bygget et småkraftverk i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi. https://no.wikipedia.org/wiki/Nore_I_kraftverk |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Rødberg er sentrum i Nore og Uvdal kommune og er det største tettstedet i Numedal. Her ligger også administrasjonssenteret til Nore og Uvdal kommune, som ligger i Buskerud fylke. Tettstedet har 498[1] innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Rødbergdammen i Numedalslågen. I Rødberg ligger kraftstasjonen Nore 1, som får vann fra Tunhovdfjorden. Kraftstasjonen ligger ved bredden av Rødbergdammen, som er vannmagasin for kraftverkene Nore 2 og Rødberg kraftverk som ligger i Numedal. Rødberg var endestasjon på den nå nedlagte Numedalsbanen. Ved siden av Rødberg-dammen, i "fritidsparken", er det anlagt en s katepark. Denne er laget av betong. https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dberg Vi overnattet på Rødberg hotell Sykling 59 km |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Søndag 24.
juni 2018
|
Rødberg-dammen og Nore 1 kraftverk |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Rødberg dam Numedalslågen, elv i Hordaland, Buskerud og Vestfold fylker, 352 km lang og etter Glomma den lengste elven i Sør-Norge. Elven kommer fra Nordmannslågen på Hardangervidda og munner ut i Larvik i Vestfold. Den danner i sin øvre del flere store vann, blant annet Pålsbufjorden (749-726 moh.), Tunnhovdfjorden (734-716 moh.), Norefjorden/Frygnefjorden (265 moh.) og Kravikfjorden (262 moh.). |
Numedalslågen et stykke nedenfor Rødberg-dam Numedalslågen er i betydelig grad utbygd til kraftformål, særlig i øvre delen. Det er bygd ut i alt 25 store og små enkeltverk i elva og dens tilløp med en samlet maskininstallasjon på 645 MW og med en midlere årsproduksjon på 2446 GWh (2015). De viktigste verkene er (etter maskininstallasjon i MW): Nore I (206), Skollenborg (97), Uvdal I (90, Nore II (52), Uvdal II (40) og Hvittingfoss (33,5). https://snl.no/Numedalsl%C3%A5gen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Turens eneste tunnel. Heldigvis var den ganske kort. Grete triller sykkelen igjen. Denne gangen skyldes det at hun nettopp har tatt et bilde av Karl Martin på vei gjennom tunnelen. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karl Martin sykler gjennom tunnelen. |
Nore Stavkirke |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den lille stavkirken ved Norefjorden står i en særstilling i norsk arkitekturhistorie. Ulikt andre stavkirker ble Nore antagelig bygget med tverrarmer mot nord og sør. Når man går inn hovedinngangens portal med kong Frederik 4.s monogram under gavlen, trer man inn i et fargeskrin av et interiør med rike dekorer fra 1600 – og 1700-tallet. |
Et unikum av en stavkirke. Kirken ble bygd ca. 1167. Den hadde svalganger, kor og korsarmer med apsis. Dette skilte Nore stavkirke fra samtidens kirker, og man kjenner ikke til andre kirkebygg i Norge eller Europa som kunne vært forbilde for konstruksjonen. Kirken ble delvis ombygd på 1600- og 1700-tallet. Skipets vestportal har rikt utskårne dekorasjoner med bladranker og dyreornamentikk. Dyrefigurene er drager og løver, og portalene er i slekt med lignende portaler i Telemark. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
«Kirker i Norge» bind 4 Leif Anker ARFO 2005/ «Norges kirker» Sigrid og Håkon Christie. Gyldendal 1981/ Kildegjennomgang middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. Riksantikvaren 2015. https://fortidsminneforeningen.no/museum/nore-stavkirke/ (7.juni 2020) |
Grete utenfor Nore stavkirke |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Porten inn til Nore Stavkirke. |
Frygne gravfelt |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gravrøysene
på Frygne ligger i fire rekker og viser
trolig slektslinjer fra flere gårder. Tre gravrøyser er fjernet der bedehuset ligger og lengste rekke bestod trolig av 7 store røyser. Kan hende gjelder dette hauglegging av den gjeveste ætta i 7 ledd? Slepene fra Telemark og Vestlandet kom ned i dalen ved gravrøysene. Gravfelt fra jernalderen er gjerne knyttet til ferdselsårer - på land eller vann. Ferdsel og grav er et uttrykk for minnet om og troen på kraften til den døde, som var en viktig forestilling i førkristen tid.
|
Hauglegging
av den døde er knyttet til forfedredyrking i
ættesamfunnet. Ætt og ære betydde alt for hvem du var i jernalder. Ætta omfattet levende og døde. Troen på forfedrenes kraft ble dyrket for å oppnå lykke i krig og fred. Ved blot drakk man skål til minne om forfedrene. Bordet ble dekket og sengene redd opp for de dødes gjenkomst julenatta. Mat og øl ble satt fram på gravrøysene. Å sitte på gravrøysa over natta gav klarsyn. Å røre veksten på røysa betydde ulykke. brudd på gravfreden var tabu, men graver ble åpnet for å bli kvitt gjengangere som gjorde ugagn. "Skål", julebord og utsetting grøt til nissen er rester av forfedredyrking. Tekst fra oppslag på gravfeltet (lille bildet) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elv like ved Frygne Gravfelt |
Karl Martin vasser igjen. Denne gang i Norefjorden. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Numedalslågen ved Veggli |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Badebasseng med vann fra Lågen. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mandag 25. juni 2018
|
En rask stopp ved Numedal Kro. Det var stengt, men vi hadde ikke tenkt å gå inn der. Det var litt for tidlig til å ta en rast. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karl Martin ved Numedal Kro. |
Numedalslågen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vi kommer til Flesberg kommune |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud. Den er i bruk som vanlig sognekirke. Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet midtrom, av samme type som Borgund stavkirke og stavkirkene i Valdres. Et maleri fra 1701 viser kirken før ombyggingen. Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre korsarmen er den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter takrytteren er på denne korsarmen. https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg_stavkirke |
Lampeland er et tettsted og administrasjonssenteret i Flesberg kommune i Buskerud. Tettstedet har 575 innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Numedalslågen omtrent 22 kilometer nord for Kongsberg sentrum. Tettstedet har sitt navn fra gården Lampeland som ligger sentralt i tettstedet. Navnet antas å være fra 1400-tallet. På den tiden lå gården under Mariakirken i Oslo og gården ble leid ut. En som leide en gård ble kalt en landbu og navnet ble Landbuland som etter hvert ble forenklet til Lampeland. Lampeland Hotell driver kurs/konferansevirksomhet og har kafeteria og gatekjøkken.Den amerikanske astronomen Carl Otto Lampland var andre generasjons utvandrer fra Flesberg. Det finnes oppkalt etter ham Lampland-kratere på både månen og Mars og asteroiden 1767 Lampland. https://no.wikipedia.org/wiki/Lampeland |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kanskje var det Flesberg han tenkte på; nettopp det å bidra til fellesskapets beste er Flesbergingens kanskje aller mest framtredende karaktertrekk. I det Flesbergske alfabet staves ordet "samarbeid" med to bokstaver: v-i. Vi, som i "vi løser oppgaven, og vi løser den sammen. (litt av tekst ved spaden) |
Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune i Buskerud, sydligst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notoddenog Sauherad kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016). Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK . De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive. Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vessia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon. Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året. https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg Sykling ca 66 km |
1689
og har figuren stående som en kjempe i landskapet.
Ved jubileet i 1924 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tirsdag 26. juni 2018 Fra Kongsberg skulle vi hjem. Det ble litt for langt å sykle hele veien. Derfor tok vi tog til Drammen og sykla derfra. Ikke så lang sykkeletappe, men den har mange tunge bakker. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fjordparken strekker seg fra Holmenbrua og østover helt til Lier. Parken har turvei langs vannet, sitteplasser, plenområder, toalett og en badestrand. Parken inneholder også et treningsanlegg med 10 ulike treningsapparater o g en skilttavle med forslag til øvelser. Treningsanlegget kan benyttes av alle – på alle nivåer. (7. juni 2020) https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/parker/fjordparken/ |
Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegel fra 1723. Våpenet henspiller på et valgspråk In Fide et Justitia Fortitudo(i tro og rettferd ligger styrke) der fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen. Overtatt av Drammen ved bysammenslutningen i 1811. http://oddso.nvg.org/nlv/0602.html |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lier er
en
kommune i Buskerud. Den grenser i nord
til Modum og Hole, i øst
til Bærum, Asker og Røyken, i sør
og vest til Drammen, og i vest også til Nedre
Eiker og Øvre Eiker. Noen kjenner Lier som jordbærbygda, mens andre tenker på epler og grønnsaker. Videre gir landskapet gode turmuligheter både sommer og vinterstid. Lier har fått tilnavnet «Den grønne lungen mellom Oslo og Drammen». De fleste innbyggerne bor på stedene Lierskogen (ca. 2300 innbyggere, inkludert i tettstedet Oslo ifølge Statistisk sentralbyrå); Lierbyen, Nøste, Jensvoll, Lierstranda og Gullaug (alle fem inkludert i Tettstedet Drammen ifølge SSB, til sammen ca. 12.000 innbyggere); Tranby (ca. 6.500 innbyggere); Sylling (ca. 600 innbyggere); Oddevall/Sjåstad (550 innbyggere); Askgrenda (430 innbyggere); eller Fagerliåsen/Poverudbyen (380 innbyggere). Andre steder / bygder er Reistad, Meren, og Egge (Siste avsnitt fra 27. oktober 2023) https://no.wikipedia.org/wiki/Lier |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gullaug
kirke Bakgrunn Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn. Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke. Kirkebygg Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst. Gullaug kirke – Norske kirker (norske-kirker.net) (25. januar 2023) |
Gullaug kirke |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Røyken kirke og kirkegård |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Røyken kirke er en stenkirke fra middelalderen. Den har rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor. Mens skipet er forholdsvis kort, er koret usedvanlig langt. Skipets murer er usedvanlig tykke, 1,80 m — 2 m. Kormuren er tynnere, ca. 1,50 m, og ca. 2 m lavere. Disse og enkelte andre forhold kan tyde på at koret er bygget senere enn skipet. Koret har opprinnelig sydportal og ett vindu mot øst og syd. Skipet har to sydvinduer og vestportal. Den opprinnelige sydportal er gjenmurt og øvre del utrevet ved anlegget av vestre vindu. Inntil korets nordmur står et sakristi, og et våpenhus står foran skipets vestportal. Midt på skipets møne sitter en takrytter. Det ble gjennomført en omfattende restaurering av kirken 1936—39. Koråpning. Koret åpner seg nå i full bredde mot skipet og overdekkes av en rundbue med vederlag ca. 2 m over gulvet. Denne form fikk koråpningen 1693.1 kirkeregnskapene heter det: «... Spitzbuen imellem Choret oc Kircken needbrudt oc behørigen igien forfærdiget. . .». Arbeidet ble utført av «Hans Nielszen Muuremester udj Christiania ...» Over buetoppen på den siden som vender mot skipet står en sortmalt innskrift med fraktur under Christian 5’s kronede monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings thid Anno 1693 den 14 Maii denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret. . .». Om den eldre korbuen heter det altså at den har vært spissbuet, hvilket kunne tyde på at koret er blitt tilføyet senere. Ved omleggingen av gulvene 1939 ble det observert murrester for en skillemur mellom skip og kor. Koråpningen har altså vært snevrere før 1693. Konservator Gerhard Gotaas laget en skisse av murrestene, som viser at den nordre gikk 61 cm inn i åpningen, mens den søndre var 78 cm lang. Åpningen mellom murrestene ble angitt til 362 cm, men det er uvisst om dette svarer til koråpningens bredde. (7. juni 2020) Mer om kirken her |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Røyken stasjon
|
Og så er vi hjemme igjen
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Slemmestad er et sted
i Røyken kommune i Buskerud. Stedet
ligger ved Vestfjorden i Indre
Oslofjord og har utviklet seg rundt sementproduksjonen, som foregikk mellom 1888 og 1989. Slemmestad er en del av den utvidede storbyregionen og sammenhengende tettstedet Oslo. Slemmestad hadde sammen med Bødalen en befolkning på 7320 personer per 1. januar 2018. Sementsiloene som rager 70 meter over bakken ved kaia i Slemmestad fungerer som et landemerke og er synlige på lang avstand. På toppen av siloene står en av Kystverkets radarer, som brukes til overvåking av skipstrafikken på Oslofjorden. https://no.wikipedia.org/wiki/Slemmestad |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Røyken, Hurum
og Asker ble slått sammen 1.1.2020, og heter Asker kommune |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Totalt
sykla vi nesten 28 mil |
Bilder:
Karl Martin og Grete Emblemsvåg tekst: Grete Emblemsvåg og tekster hentet på internett eller ved oppslag på stedene. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
tilbake til 1. side |