Det ble sykkeltur i år også. Vi skulle sykle fra Geilo og hjem. Første etappe gikk med hurtigbåten Baronen inn til Aker brygge. Derfra en kort sykkeltur til Oslo S. |
 |
 |
Fra
Oslo S med Bergensbanen til Geilo |
Etter en lunsj på Ro cafe og en tur innom Rema var vi klare
for 1. sykkeletappe.
Det var allerede langt på dag, så det ble ikke så lange turen.
Bare ned til Ål.
En beskrivelse av turen som vi fant på internett:
Geilo - Ål (28 km), dag 1
Den første etappen har en fallhøyde på 330 meter og er relativt lett
med mange nedoverbakker.
Før du tar fatt på turen ned bakkene til Ål, kan du også unne deg en
tur rundt Ustedalsfjorden (10 km). Her passerer du flere kulturelle
attraksjoner, slik som Fekjo Kulturminnepark, Tuftebrua og
Geilojordet (bygdetun).
Fra Geilo til Ål går turen i idyllisk skogsterreng til Kleivi, deretter
langs den trivelige Strandafjorden. Ved enden av fjorden er det
tilrettelagten familievennlig badeplass, der en stopp for rast og
bading anbefales. I Ål sentrum finner du et bredt utvalg av ulike
forretninger og Kulturhuset som rommer både Galleri Syningen,
Rolf Nesch Museet, Hallingrosa utstilling, turistkontor, bibliotek
og kino.
https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/
hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/
 Første overnatting var på Thon hotell, Ål. Middag og fotball VM på hotellet. |
 Alt dette har vi med på syklene. |
har 2 499 innbyggjarar per 1. januar 2017. Sentrum ligg om lag 800 moh.
Geilo er ein populær turiststad, både sommars- og vinterstid, og bygda har ei
mengd hotell og andre overnattings- og serveringsstader.
Namnet Geilo kjem av dativ fleirtalsform av geil, 'inngjerda krøterveg'.
Tettstaden har namn etter garden Geilo, som selte grunnen til Bergensbanen då
det skulle opprettast ein stasjon kring 1900.
Initiativet til dette vart teke av hotelleigaren Ola Geilo frå Ustedalen.
Tettstaden har sidan vokse fram kring stasjonen.
https://nn.wikipedia.org/wiki/Geilo
| Hol kommune har 4520
innbygger (1.1.2018) Hol kommune er ein kommune i Buskerud fylke, øvst i Hallingdal. Dei sentrale og nordre delane av kommunen består av to hovuddalføre, Holsdalføret og Ustedalen, der elvane i dalane dannar Hallingdalselve. I sør går dei to fjelldalane Seterdalen (Dagali) med Numedalslågen og Skurdalen med tilløpet Skurdalselva. Hol kommune har sine noverande grenser frå 1944, då Dagali vart overført frå Uvdal. Tettstaden og vintersportstaden Geilo ligg i kommunen. Det gjer òg store delar av Hardangervidda. Det er her Hallingdalselve blir til ved at fleire vassdrag møter kvarandre. https://nn.wikipedia.org/wiki/Hol_kommune |
 |
En beskrivelse av ruta for den andre dagen:
Ål - Gol (29 km), dag 2
Etappe to fra Ål sentrum følger asfaltert, men lite trafikert, vei til Gullhagen
hvor elven krysses. Turen fortsetter videre på gode grusveier forbi Torpo
til Rotneim. Her finner du Torpo Stavkyrkjefra 1160, dagligvareforretning og sykkelverksted. Vel fremme i Gol sentrum kan du besøke Tropicana Badeland,
Oline SPA, Middelalderparken med Gol Stavkyrkje, Hallingglass,
Skinnfellmakern,Gol Motor og Fritidspark - eller rett og slett vandre rundt i
de mange butikkene. Her finner du også en rekke ulike serveringssteder.
Gol - Nesbyen (20km), dag 3
Den siste etappen tar deg gjennom Gol sentrum, forbi stasjonen og langs en
idyllisk grusvei parallelt med Hallingdalselva. Midtveis tar grusveien slutt
og du følger den asfalterte gallevegen videre til Nesbyen stasjon og sentrum.
Mellom Svenkerud og Nesbyen kan du ta en avstikker for å besøke Gardnos Meteorittkrater. Her kan du se hvordan en meteoritt formet landskapet for
mange tusen år siden. Natursti og guiding tilbys. Vel fremme i Nesbyen kan
du ta turen til Hallingdal Museum, som er et omfattende folkemuseum.
Her er det også fint å spise dagens matpakke.
Gamle Nes (sentrum) er også verdt et besøk.
https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/listings-geilo/
hallingdalsruta-(eventyrvegen)/17893/
Ål er ein tettstad og administrasjonssenteret i Ål kommune i Buskerud.
Tettstaden ligg midt i Hallingdalen, ved den austlege enden av
Strandafjorden, og har 2 317 innbyggjarar per 1. januar 2017.
Størstedelen av tettstaden ligg på nordsida av Hallingdalselve, og
heiter Sundre.
Dei små forstadene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen.
Riksveg 7 går gjennom Ål på nordsida av elva og på sørsida ligg
Ål stasjon, som er stoppestad for Bergensbanen.
ei utstilling av rosemålingskunst, og ei større permanent Rolf Nesch-utstilling.
Her er også sjukestove med base for Norsk Luftambulanse.Avisa Hallingdølen
kjem ut på Ål tre dagar i veka.
Sundre var den førande garden i Ål i mange år, og vart sentrum av di både Ål kyrkje, Ål stavkyrkje, og tingstugu vart lagt i dette området.
Når lokalkjende hallingar i dag snakkar om Ål sentrum, nyttar dei framleis
omgrepet «på Sundre».
Folk utanfor dalen brukar gjerne nemninga «på Ål» i same tyding.
Sundre er rekna til om lag rett ovanfor Ål kyrkje.
https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_i_Hallingdal
Ål kirke ligger like ved hotellet, og Grete var bortom for å
fotografere før vi begynte dagens etappe.
| Ål kyrkje er
ei langkyrkje frå 1880 i Ål kommune i Buskerud fylke. Kyrkja vart oppført av Andreas Keitel etter teikningane for Nedstrand kyrkje. Kyrkja vart ombygd i 1959 etter planar av arkitekt Frederik Konow Lund. Då vart det nygotiske interiøret i kyrkja totalt endra, og inventaret frå byrjinga av 1700-talet vart teke i bruk att. Koret fekk ein kopi av taket frå stavkyrkja, som hadde stått i nærleiken og vorte rive i 1880, altså same året som Ål kyrkje vart teke i bruk. https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_kyrkje_i_%C3%85l |
 Kommunevåpen Ål
|
| Vi
hadde litt problem med å finne riktig vei. Det må ha vært et sykkelruteskilt som mangla eller kanskje var skjult av greiner eller busker. Litt feilkjøring ble det, men vi kom inn på rett vei etter hvert. På bildet til venstre går Grete for å se nærmere på et sykkelruteskilt. Det skiltet hadde ikke noe med oss å gjøre. Til høyre blir det tatt en ekstra kontroll på om vi er kommet på rett vei. Det var vi heldigvis. |
 |
På bro over Hallingdalselva.
 |
Hallingdalselva
i Buskerud, dannes ved sammenløpet av elva Usta(Ustedalselva) fra Ustevatn (985-968 moh.) og Holselva fra Strandavatnet (978-950 moh.). Rundt sammenløpet, som ligger mellom Hagafoss og Kleivi, har de to elvene avsatt løsmasser |
fem km nedenfor faller Hallingdalselva i Strandafjorden (445 moh.).
Herfra fortsetter elva i østnordøstlig retning, opptar Votna, Lya og Hemsil fra
nord, bøyer ved Gol av mot sørøst, opptar Todøla fra nordøst og Rukkedøla (Rukkedalselva) fra vest og munner ut i Krøderen (133-130 moh.) ved Gulsvik. Nedslagsfelt 4587 km2.
Elvestrekningen nedenfor Krøderen, til sammenløpet med Drammenselva,
heter Snarumselva. Ovenfor Gol har Hallingdalselva sterkt fall
(ca. 780 m på 62 km Ustaoset–Gol), mellom Gol og Krøderen er fallet svært
lite (ca. 73 m på 59 km). På en lengre strekning utvider den seg til den
innsjølignende Bromma.
https://snl.no/Hallingdalselva
Da vi nærmet oss Gol sentrum sykla vi forbi Landhandelen
Antik med reklame man ikke ser så mange andre steder.
| Vi
stoppet en stund i Gol, før vi fortsatte mot Nesbyen. Ut fra Gol var vi også usikre på om vi tok riktig vei. Vi hadde jo en etappebeskrivelse. Den fulgte vi så godt vi kunne, men vi så ingen skilt som viste at dette var sykkelrute 4. Men heldigvis ble det riktig vei denne gangen. |
 Gol kommunevåpen
|
Administrasjonssenteret, som også heter Gol, har 2 930 innbyggere per 1.
januar 2017. Gol stasjon, som ligger lengst nede i det langstrakte tettstedet på
207,4 moh, er tilknyttet Bergensbanen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gol
Nesbyen (tradisjonelt lokalt uttalt med itakisme, IPA: [nesˈbiːn]) er et tettsted og administrasjonssenteret i Nes kommune i Hallingdal i Buskerud. Tettstedet har 2 141 innbyggere per 1. januar 2017.
Det er sagt om tettstedet at det er Norges eneste landsby etter mellomeuropeisk målestokk.
Nesbyen har et kompakt sentrum omkranset av gårdsbruk og jorder.
Nesbyen er også sete for sorenskriveren i Hallingdal.
I det som i dag kalles Gamle Nes finnes det bygninger fra en tidligere tid: Gamle
Nes er den eldste delen av Nesbyen sentrum. Nesbyen var administrasjonssentrum
og bosted for embetsmenn i Hallingdal og her finnes mange bygninger som viser
en helt annen kultur og stil enn den som kommer til uttrykk i de mer beskjedne hallingstuene som også finnes i samme område.
I Gamle Nes kan man se Hallingdals første fortau, eller trottoir, som de yndet å
kalle det den gangen. Her bodde prest, sorenskriver og lensmann, og her kom
også Hallingdals første butikk.
Gamle Nes omfatter i hovedsak bebyggelsen i Nesbyen fra før 1900.
Nesbyen innehar Norgesrekorden for høyeste målte temperatur på 35,6 grader,
satt den 20. juni 1970. Nesbyen hadde også kulderekorden for Buskerud fylke
på – 38,0 grader, satt den 13. januar 1914 inntil 6. januar 2010.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen
Rukkedalselva
Muldyret ble importert til Norge allerede under seilskutetida. De var
populære særlig fordi de nærmest var altetende. Det var gjerne mindre
gårdsbruk som benyttet disse. Den ble brukt både i jordbruksarbeide og
delvis i skogen.
Materialene til Muldyret ble hentet hos Atle Teigen på jerntomta i Drammen.
Vi fant det. Vi tok en telefon til Atles fetter, Ståle Teigen på Skotselv.
Ble forespurt om han kunne skaffe hale til Muldyret. Han lovet å lete etter en
slik en, og da vi kom fram lå halen rett utenfor porten. Gode venner har vært til støtte for undertegnede under produksjon av figurene.
En takk til alle disse!
Otto Skaret Gjenbrukskunstner (plakat ved siden av Myldyret)
| Sorenskriveren Johan Petter E Lunde Den første sorenskriver i Hallingdal. Født 13.01.1790. Død 26.08.1886. Den gang Ringerike og Hallingdal Sorenskriverembete. Han begynte i 1825 og slutte i 1841. I denne tiden var han visstnok bosatt i Nesbyen. Han var kjent for å ikke velge seg favoritter blant den gemene hop, men behandlet alle på en rettskaffen måte. Sorenskriveren er laget av følgende deler: Kroppen er en galvanisert trykkvannstank.Hodet er en trykkluft bremsetank av Volvo F 88 lastebil. |
 |
fra krigens dager. Nesa er et vanlig rør, tennene er flattstål st 37.
Armer og bein er fra et gammelt fyringsanlegg, mens fundamentet han
står på er brukt kanalstål 160x60x6, st 37
Otto Skaret, Gjenbrukskunstner
 |
Ragnhild
Snikkerstugun Kom fra Totendistriktet til Hallingdal i 1946. Hun var arbeidssøkende og fikk etterhvert begynne å hogge reisved for en skogeier i Flå. Dette arbeide utførte hun på en meget tilfredsstillende måte og fikk ganske fort prøve seg på tømmerhogst. Det vist seg at hun ble en dyktig tømmerhogger som fullt ut holdt følge med de fleste av mannfolka. Det ryktes at hun også hadde et godt forhold til mannfolk. Dette var kanskje en medvirkende årsak til at hun på folkemunne gikk under navnet "Gravill". Hun forlot Hallingdal like plutselig som hun kom og siden har vist ingen hørt fra henne. Skulpturen er laget av trykkvannstank, halvparten av bremsetank fra Scandia 80, diverse rør fra fyringsanlegg, kanalstål og smådeler. Otto Skaret, Gjenbrukskunstner |
Storemann ble kjøpt i 1949 av Knut Andersen Gulsvik som den gang satt som
eier av Narumsgarden. En vanlig Dølahest ble liten ved siden av Storemann,
som var av den tyske Ardennerrasen. Han hadde ikke en dølahest eller fjordings elegante og smidige gangart, men stronket i veg i samme stil enten han gikk "tomreipes" eller hadde ei stor tømmervende etter seg.
Storemann hadde både tyngde og krefter slik at han slapp å oppføre seg som en vanlig hest. Han var snill og samarbeidsvillig, noe som førte til et behagelig
forhold mellom hest og kjørekar. Storemann ble levert på slakteriet da han var
18 år. Hver vår fikk kjørekaren utbetalt oppgjør for vinterens drift, da vanket
også som regel en flaske god cognac. Storemann fikk aldri noen lignende påskjønnelse - så det er vel ikke til å forundre seg over at han etterhvert ble noe
lang i ansiktet.
Ottofigurene er laget av "gjenbrukskunstner" Otto Skaret
(Teksten er fra plaket bak Karl Martin)
| Engebret
Soot Kanal og slusebygger Han ble født på plassen Soot i Aurskog kommune den 26. mai 1786. Av hans arbeider kan nevnes: Fredrikshaldsvassdragets 4 sluseanlegg: Brekke, Krappeto, Strømsfoss og Ørje. Otteidanlegget i Marker kommune var også et mesterverk som ble åpnet i 1827. Sootkanalen som ligger i Aurskogområdet hadde flere mil med kanaler samt fenomenet Steinslusene ved Skotterud. Engebret Soot døde på Otteid 3. mars 1859. Skulpturen er laget av: Vedfyrt hetvannsbereder, hatten av ekspansjonstank til samme bereder. Armene og beina er varmerør fra fyringsanlegg. Hodet er bremsetanken av en lastebil Volvo Titan. Resten er delene av diverse skrapjern Otto Skaret, Gjenbrukskunstner |
 |
| Beinsnoken Det skjedde på vårparten i år 1952 at Torvald Seterstøen og undertegnede tok en tur inn til Fiskubekklia. Dette stedet ligger på vestsiden av Gulsvik. Stedet ligger litt nedenfor og litt sør for Høgevarde. Vi var ute for å se Beinsnoken. Det var en avart av en fugl. Den skulle ikke ha vinger (ikke flygedyktig). Torvald hadde sett den et par ganger før og hans gamle far hadde sett et par av arten flere ganger. Etter å ha trasket og gått langt sørover fikk vi øye på vidunderet i en myrkant hvor den gikk å åt tranebær. Den var langsom i bevegelsen, men vippet med stjerten. Det var tydelig at det var for å holde balansen i den bløte myra. Vi tok i etterkant flere turer innover med et lånt kamera, men fant den ikke igjen - så noe foto fikk vi ikke tatt. Flere av de eldste karene i Gulsvik kunne bekrefte Beinsnokens eksistens. De sa også at for 50 år siden var det flere av samme art i en del av Vassfaret som tilhørte Hedalen. Det måtte være 100 år siden. Den hadde navnet Gangar. Otto Skaret, gjenbrukskunstner. |
 |
Den gang var det med tømmerhogst, og senere som selvstendig tømmerkjører.
Etter hvert ble han industriarbeider og lastebilsjåfør i Oslo-området, og
begynte tidlig med loftsrydding og skrapjern.
Med tiden ble han antikvitetshandler på heltid, og er en velkjent, og høyt
ansett person i miljøet p.g.a. sine kunnskaper på området. Otto Skaret er
en person som innehar kunnskaper på mange områder, både innen faget
sitt, og om kultur og historie. Han har også et stort sosialt engasjement,
og er opptatt av barn og ungdoms oppvekstvilkår. Dette kommer også fram
i kunsten hans, som er produsert utelukkende av skrapjern av sekunda kvalitet.
de siste virkelige bygdeoriginalene. Han har en skarp tunge og en
særdeles velutviklet humoristisk sans, noe som ofte frembringer gapskratt.
Figurene ble til i en tid da Otto ikke var helt i form, og hadde mange
tanker og følelser som skulle ut. Arbeidet var meningsfylt, og det gav han
fred og ro å holde på med figurene.
Ottos figurer formidler sterke meningsytringer, som det er verdt å tenke
over.Nå vil folk få muligheten til å vurdere, og glede seg over figurene og
hva de står for. -Jeg håper de vil gjøre Gamle Nes til et mer attraktivt
sted for fastboende og turister, sier Otto.
http://www.nesbyen.net/otto.html
 |
Høst,
Nesbyen 1929 Erik Werenskiold beholdt evnen til kunstnerisk fornyelse livet gjennom. Det er ikke mye i dette bildet av Rukkedøla som røper at kunstneren debuterte 50 år tidligere. Werenskiold hadde vært den som førte an i 1880-årenes realisme, men nå etterstrebet han et mer personlig uttrykk der fargene spilte hovedrollen. "Den sterke personlige utfoldelse er betingelsen for all stor blomstring", sa han. |
Erik Werenskiold debuterte allerede i 1879, med sensasjonelle tegninger til praktutgaven av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr. Noen av
historiene var nedtegnet på sorenskriver Ove Gudes kjøkken tilbake på
1840-tallet.
Som maler var Werenskiold et ledende navn i norsk kunst gjennom flere
tiår. Werenskiold var i Nesbyen1929, 1938
 |
Johan
Fredrik Eckersberg, Nes i Hallingdal 1869. Det kan være vanskelig å plassere dette bildet av Johan Fredrik Eckersberg, inntil man innser at forgrunnen med jenta på veien og klippen til høyre må være hentet fra et helt annet sted. Det er nok også dalbunnen, med elveløpet i store slynger. Maleren har lagt større vekt på helhetsinntrykket enn på å være trofast mot motivet. Bildet er malt hjemme i atelieret flere år etter at Eckersberg besøkte Nesbyen. |
Drammen.
Han ble sendt til Nederland for å lære handel, men oppdaget i stedet
kunsten og besluttet å bli maler.
I 1846 reiste han med Hans Gude på studietur i Sør-Norge og fulgte
han siden til Düsseldorf , der han studerte 1846-1848.
 |
Dragt
fra Næs 1819 - 1822 (?) En viktig del av Johannes Flintoes virke var hans bidrag til den vitenskapelige utforskingen av Norge. Han samarbeidet med karttegneren Gerhard Munthe om å undersøke fjellheimen. Flintoe var også opptatt av norsk historie og folkekultur. Han gjorde systematiske studier av folkedrakter under sine reiser i årene 1819-1825. |
Johannes Flinto (1787-1870) var født i København og utdannet ved akademiet
der. I 1811 flyttet han til Norge, der faren var født. I 1819 ble han lærer ved den
nye tegneskolen i Christiania der Hans Gude fikk han som lærer.
Flintoe førte en "Gammelmands Liv, forbitret på al Verden". Kunstlivet i det
unge Norge hadde slitt ham ut.
Flintoe besøkte Nesbyen i 1819 og 1822 (fra tekst under bildet)
 |
Kjøretøy
i Hallingdalen 1819 Johannes Flintoe var den første kunstneren som reiste rundt i Norge for å finne motiver for sin kunst. I 1819 var å reise både tungvindt og strabasiøst. Flintoe har skildret reiselivets forviklinger i en rekke humørfylte tegninger, som denne av en kjerre på veien. Alfarvegen var hovedveien gjennom Hallingdal. Alle varer som skulle til fjellbygdene måtte fraktes med hest og kjerre. Søte jenter fikk sitte på |
 |
Nes kirke bygget i nygotisk trearkitektur i 1862 fordi den gamle stavkirka i Møllevegen var for liten og i dårlig forfatning. Kirken ble tegnet av arkitekt Georg Bull (som også har tegnet øst- og vestbanestasjonene i Oslo), var bror til fiolinisten Ole Bull. Den nye kirken ble den største i Hallingdal, og på folkemunne |
Alterbilde fra den gamle stavkirken ble flyttet hit. Orgelet kom på plass i 1869.
Kirken fikk nytt alterbilde i 1889 malt av kunstneren Axel Ender.
Dette arbeidet var en gave fra Mathilde Tandberg.
Det var uenighet i bygda om den nye kirken skulle bygges i stein eller tre.
Tre ble valgt på grunn av at dette var billigere. Da var det allerede kjørt fram
en mengde byggestein på tomta! Disse ble da brukt til å bygge det imponerende steingjerde som du ser rundt kirkegården. Kapellet ble bygget i 1954.
Den ble utformet av arkitekten Arnfinn Rustberggard som en etterlikning
(i mindre skala) av den gamle stavkirken som dessverre ble revet i 1864.
https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/nesbyen/listings-nesbyen/nesbyen-kirke/183187/
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nesbyen er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke.
Den grenser i nord mot Gol, i øst til Sør-Aurdal, i sørøst til Flå, i sørvest
til Nore og Uvdal, og i vest til Ål. Administrasjonssenteret er Nesbyen.
Den 1. januar 2020 skiftet kommunen navn fra Nes til Nesbyen,
ettersom det inngikk i Viken fylke hvor det var en annen Nes kommune.
(7. juni 2020)
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen
Sykling ca 55 km
Fra Nesbyen hadde vi tenkt oss nedover mot Krøderen.
Men på den strekningen fant vi ingen overnattingssteder.
Verten på Thoen hotell anbefalte oss å ta veien over til Numedal.
Der var det overnattingsmuligheter, og trafikken på Riksvei 40
skulle ikke være noe problem.
Vi studerte kartet igjen og
fant ut at den beste løsningen var å følge rådet hans.
Thoen Hotell ligger i Nesbyen sentrum, og har en perfekt beliggenhet for
aktiviteter og severdigheter i Hallingdal. Her tilbyr vi alle våre gjester
hjemmelaget mat og god service. Du finner deg godt til rette i trivelige
salonger med rolig atmosfære. Gjester kan fritt disponere en stor hage.
Hotellet er mye brukt til selskaper og møter. Møtelokalene har trådløst
nettverk samt AV utstyr og prosjektor for presentasjoner.
I nærområdet er det fine turmuligheter. Både aktiviteter og guidede
utflukter kan organiseres for grupper. Nesbyen sentrum, Hallingdal
museum og Gamle Nes er bare en liten spasertur unna.
Vi tilbyr gratis fiske i Hallingdalselva for alle våre gjester.
Thoen Hotell ligger kun en 15 minutters biltur fra Nesbyen Alpinsenter.
Og kun 30 km fra både Langedrag Naturpark og Bjørneparken i Flå.
Hentetjeneste fra/til Nesbyen stasjon.
Familien Thoen ønsker hjertelig velkommen! (7. juni 2020)
http://thoenhotel.no/
Karl Martin utenfor Thoen Hotell i Nesbyen. (Nå Nesbyen hotell)
Grete i bakkene opp fra Nesbyen. Det ble noen tunge bakker på
fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal.
Det var brattest i starten, men vi sykla nesten
2 mil før vi var helt oppe.
En drikkepause utenfor Rukkedal landhandleri
 |
 Like etter at vi hadde passert hønsehuset tok vi en spisepause nede ved Rukkedalselva. Karl Martin benytter sjansen til å kjøle ned føttene. |
 |
 |
Buskerud. Grenda har ca 300 innbyggere og har tradisjonelt drevet med jord- og skogbruk.
Det er en økende satsing på turisme, dette gjelder særlig utbyggingen i Nattenområdet, med skianlegg, hytter, golf og hestesport. I tidligere tider var det flere skolekretser i Rukkedalen. Det offentlige har nå lagt ned skoledriften,
og private aktører har tatt over skoledriften. Rukkedalen friskole har 32 elever.
https://no.wikipedia.org/wiki/Rukkedalen
Endelig oppe på "flata".
Men helt flatt var det ikke der heller.
En ny rast. Denne gang ved Buvatn.
Her nøyde ikke Karl Martin seg med å kjøle føttene, men tok like godt et bad.
 |
Enda
en liten pause. Vi er ved Slåttelihaugen |
| Fylke | Buskerud | ||
|---|---|---|---|
| Kommune | Nore og Uvdal | ||
| Vassdrag | Numedalslågen | ||
| Areal | 25,55 km² [1] | ||
| Reguleringshøyde | 734,4–716,25 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 352 mill. m³ [1] | ||
| Nedbørfelt | 1 857,52 km² [2] | ||
| Tilløp | Borgeåi og Numedalslågen | ||
| Utløp | Numedalslågen |
Tunhovdfjorden
Tunhovdfjorden
Rassikring
Tunhovd Dam
 |
Damtype:
Fylling Formål: Kraftproduksjon Byggeår: 1914/1966 Oppd.m.volum: 352 mill.m3 HRV/LRV: 734,40/716,25 Meter over havet: 739,90 Elv: Numedalslågen Vassdrag: Numedalslågen |
også i utenlandske fagtidsskrifter. Dammen ved Tunhovd består av to generasjoner damteknologi, hvorav den siste er synlig.
Kraftverket Nore I er utpekt som nasjonalt bevaringsverdig i NVEs prosjekt ’Kulturminner i norsk kraftproduksjon’ og inngår i Landsverneplan Statkraft.
https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/
dammer/tunhovddammen-nore-og-uvdal-buskerud/
 |
Dammen og de andre anleggene i kraftverket var planlagt av kanaldirektør Gunnar Sætren i Kanalvesenet. Dagens dam er en steinfyllingsdam fra 1966, med en lengde på 275 meter og største høyde på 37 meter. Denne er i 2013 under omfattende rehabilitering. Steinfyllingen ble bygd til erstatning for den opprinnelige dammen, som var en massiv betongdam. Dambyggingen som pågikk 1915-1920 var en stor begivenhet, og den ferdige dammen var et populært sted å besøke. Dammen var da også en av landets største betongdammer, og har utvilsomt gjort et mektig inntrykk. Den gamle dammen er innebygd i dagens steinfyllingsdam. Det går bilvei over dammen. Det er satt opp informasjonsskilt om dammen ved et stoppested inntil dammen. https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves- utvalgte-kulturminner/dammer/ tunhovddammen-nore-og-uvdal-buskerud/ |
Gårder ved Tunhovd-dammen
Gårder ved Tunhovd-dammen
magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh.
Halnefjorden er også en del av nedslagsfeltet til Nore I. Statkraft har bygget et småkraftverk i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nore_I_kraftverk
Rødberg er sentrum i Nore og Uvdal kommune og er det største
tettstedet i Numedal.
Her ligger også administrasjonssenteret til Nore og Uvdal kommune,
som ligger i Buskerud fylke. Tettstedet har 498[1] innbyggere per
1. januar 2017, og ligger ved Rødbergdammen i Numedalslågen.
I Rødberg ligger kraftstasjonen Nore 1, som får vann fra Tunhovdfjorden. Kraftstasjonen ligger ved bredden av Rødbergdammen, som er
vannmagasin for kraftverkene Nore 2 og Rødberg kraftverk som ligger i
Numedal.
Rødberg var endestasjon på den nå nedlagte Numedalsbanen.
Ved siden av Rødberg-dammen, i "fritidsparken", er det anlagt en s
katepark. Denne er laget av betong.
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dberg
Vi overnattet på Rødberg hotell
Sykling 59 km
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NorgeVi tok en kort etappe denne dagen, siden vi hadde en ganske slitsom tur dagen før. Vi sykla til Veggli, bare 35 km ganske lett sykling. |
Rødbergdammen (eller
Rødberg dam) er et vannmagasin for kraftproduksjon (Statkraft) ved tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune, Buskerud. Dammen magasinerer vann fra både Uvdalselva og utløpsvannet fra kraftverket Nore I (206 MW) på Rødberg (som får sitt vann fra Tunhovddammen, som er en regulert del av Numedalslågen). Vannet fra Rødbergdammen brukes til kraftproduksjon i kraftverket Nore II litt lenger ned i Numedalslågen. Nore II (63 MW ) ble satt i drift i 1946. I 2009 åpnet Statkraft et lite kraftverk nedenfor Rødbergdammen, Rødberg kraftverk (3 MW), som utnytter det vannet som likevel må slippes ut fra dammen på grunn av krav til minstevannføring i Numedalslågen. Strømmen fra Noreverkene føres til Smestad transformatorstasjon i Oslo, en strekning på ca. 110 kilometer, samt til Tønsberg via Flesaker (i Øvre Eiker), ca. 130 km. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/R%C3%B8dbergdammen_(Buskerud) |
Rødberg-dammen og Nore 1 kraftverk
Rødberg dam
Numedalslågen, elv i Hordaland, Buskerud og Vestfold fylker, 352 km lang
og etter Glomma den lengste elven i Sør-Norge. Elven kommer fra
Nordmannslågen på Hardangervidda og munner ut i Larvik i Vestfold.
Den danner i sin øvre del flere store
vann, blant annet Pålsbufjorden (749-726 moh.), Tunnhovdfjorden
(734-716 moh.), Norefjorden/Frygnefjorden (265 moh.) og
Kravikfjorden (262 moh.).
Numedalslågen et stykke nedenfor Rødberg-dam
Numedalslågen er i betydelig grad utbygd til kraftformål, særlig i øvre
delen. Det er bygd ut i alt 25 store og små enkeltverk i elva og dens
tilløp med en samlet maskininstallasjon på 645 MW og med en midlere
årsproduksjon på 2446 GWh (2015).
De viktigste verkene er (etter maskininstallasjon i MW): Nore I (206),
Skollenborg (97), Uvdal I (90, Nore II (52), Uvdal II (40) og Hvittingfoss (33,5).
https://snl.no/Numedalsl%C3%A5gen
Turens eneste tunnel. Heldigvis var den ganske kort.
Grete triller sykkelen igjen. Denne gangen skyldes det at hun nettopp
har tatt et bilde av Karl Martin på vei gjennom tunnelen.
Karl Martin sykler gjennom tunnelen.
Nore Stavkirke
Den lille stavkirken ved Norefjorden står i en særstilling i norsk
arkitekturhistorie. Ulikt andre stavkirker ble Nore antagelig bygget med
tverrarmer mot nord og sør. Når man går inn hovedinngangens portal med
kong Frederik 4.s monogram under gavlen, trer man inn i et fargeskrin av
et interiør med rike dekorer fra 1600 – og 1700-tallet.
Et unikum av en stavkirke. Kirken ble bygd ca. 1167. Den hadde svalganger,
kor og korsarmer med apsis. Dette skilte Nore stavkirke fra samtidens kirker,
og man kjenner ikke til andre kirkebygg i Norge eller Europa som kunne
vært forbilde for konstruksjonen.
Kirken ble delvis ombygd på 1600- og 1700-tallet. Skipets vestportal har
rikt utskårne dekorasjoner med bladranker og dyreornamentikk.
Dyrefigurene er drager og løver, og portalene er i slekt med lignende
portaler i Telemark.
Ingen flate uten dekor. Nore stavkirkes dekorerte interiører er preget av dekorasjonsmaleres maleglede der ikke én flate er urørt av deres pensler. Dekoren er gjort i to runder: årene rundt 1650 og 1730. Den første ble bekostet av bygdas bønder, mulig etter pålegg fra presten. Begge korsarmene ble i 1730-årene dekorert med rebuser over bibeltekster, omkranset av blader og blomster. Alteret har en baldakin og altertavlens nattverdsmotiv er antagelig malt i 1704, etter kopi av altertavlen i Lyngdal kirke, også i Numedal. Lite er bevart av middelalderens inventar og utstyr ut over et krusifiks, døpefont og sparsomme rester av middelalderdekor. Under prekestolen er det rester av de gamle veggfaste benkene. |
 I stavkirken finnes også to runeinnskrifter, der den ene er en bønn: “Unn du meg alt godt”. |
 |
Opplevelser
i området. Numedalen er kjent som
Middelalderdalen med sine stavkirker og
tømmerbygninger fra middelalderen. Fortidsminneforeningens eier også Uvdal stavkirke. Den årlige Middelalderuka har et rikt program for barn og voksne med foredrag, håndverk, musikk og utstillinger mm. Området har rike muligheter for aktive friluftsopplevelser, sommer som vinter. |
«Kirker i Norge» bind 4 Leif Anker ARFO 2005/ «Norges kirker»
Sigrid og Håkon Christie. Gyldendal 1981/ Kildegjennomgang
middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. Riksantikvaren 2015.
https://fortidsminneforeningen.no/museum/nore-stavkirke/ (7.juni 2020)
Grete utenfor Nore stavkirke
Porten inn til Nore Stavkirke.
Frygne gravfelt
flere gårder.
Tre gravrøyser er fjernet der bedehuset ligger og lengste rekke bestod
trolig av 7 store røyser. Kan hende gjelder dette hauglegging av den
gjeveste ætta i 7 ledd?
Slepene fra Telemark og Vestlandet kom ned i dalen ved gravrøysene.
Gravfelt fra jernalderen er gjerne knyttet til ferdselsårer - på land
eller vann. Ferdsel og grav er et uttrykk for minnet om og troen på
kraften til den døde, som var en viktig forestilling i førkristen tid.
 |
"SKÅL" for godt år og fred. |
Ætt og ære betydde alt for hvem du var i jernalder.
Ætta omfattet levende og døde.
Troen på forfedrenes kraft ble dyrket for å oppnå lykke i krig og fred.
Ved blot drakk man skål til minne om forfedrene.
Bordet ble dekket og sengene redd opp for de dødes gjenkomst julenatta.
Mat og øl ble satt fram på gravrøysene.
Å sitte på gravrøysa over natta gav klarsyn.
Å røre veksten på røysa betydde ulykke.
brudd på gravfreden var tabu, men graver ble åpnet for å bli kvitt
gjengangere som gjorde ugagn.
"Skål", julebord og utsetting grøt til nissen er rester av forfedredyrking.
Tekst fra oppslag på gravfeltet (lille bildet)
Elv like ved Frygne Gravfelt
Karl Martin vasser igjen. Denne gang i Norefjorden.
 |
 |
 Dresiner på Veggli stasjon |
 De kan leies på Vertshuset. Vi holdt oss til vanlige sykler. |
 Veggligubben |
Veggli er
et tettsted i Rollag kommune i Buskerud. Tettstedet har 293 innbyggere per 1. januar 2017, og ligger i Numedal ved Numedalslågen omtrent 66 kilometer nord for Kongsberg sentrum. Veggli kirke ligger her. Veggli Vertshus har utleie av dresin til bruk på den nå nedlagte Numedalsbanen. Fra Veggli går det vei vestover, over Vegglifjell. Den fører til Veggli Fjellstue og Vegglifjell Skisenter, Tessungdalen og Austbygde i Tinn kommune. Veien har grusdekke og bomavgift og er vinterstengt. https://no.wikipedia.org/wiki/Veggli |
Numedalslågen ved Veggli
Badebasseng med vann fra Lågen.
|
Overnatting Veggli Vertshus. Rollag er en kommune i Numedal i Buskerud. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sør mot Flesberg og i vest mot Tinn. Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er «to oppstigende gullspisser, møtende i øvre skjoldrand, mot rød bakgrunn». Våpenet viser stilisert en varde og er fra 1993. https://no.wikipedia.org/wiki/Rollag |
||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
Så
en lang etappe igjen. Vi skulle fram til Kongsberg. Der hadde vi fått rom på Vandrerhjemmet. Men først en god frokost på Veggli vertshus. Omelett med ost og skinke. |
En rask stopp ved Numedal Kro. Det var stengt,
men vi hadde ikke tenkt å gå inn der. Det var litt for tidlig til å ta en rast.
Karl Martin ved Numedal Kro.
Numedalslågen
Vi kommer til Flesberg kommune
 |
 |
| Flesberg er en
kommune sørvest
i Numedal i Buskerud. Kommunen grenser mot Kongsberg, ØvreEiker, Rollag og Sigdal i Buskerud og Notodden og Tinn i Telemark. Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er «To sølv tømmerklaver, rygg mot rygg, mot grønn bakgrunn». Våpenet symboliserer tømmerdrift og skogbruk og ble godkjent i 1989. I tillegg til skogen er jordbruk en viktig næringsvei. Det samme er fjellområdene med hyttefelt og vinteraktiviteter. Moelven Treindustri og Norske Fjellhus er de største bedriftene i kommunen. https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg |
|
||||||||||||||||||||||||||||
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller
første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud. Den er i
bruk som vanlig sognekirke.
Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere
kor, begge med hevet midtrom, av samme type som Borgund stavkirke
og stavkirkene i Valdres. Et maleri fra 1701 viser kirken før ombyggingen.
Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget
tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre
korsarmen er den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter
takrytteren er på denne korsarmen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg_stavkirke
 |
 En varm dag. Vi syntes vi fortjente en softis på Lampeland. |
Lampeland er et tettsted og administrasjonssenteret i
Flesberg kommune i Buskerud.
Tettstedet har 575 innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Numedalslågen omtrent 22 kilometer nord for Kongsberg sentrum.
Tettstedet har sitt navn fra gården Lampeland som ligger sentralt i
tettstedet. Navnet antas å være fra 1400-tallet. På den tiden lå gården
under Mariakirken i Oslo og gården ble leid ut. En som leide en gård ble
kalt en landbu og navnet ble Landbuland som etter hvert ble forenklet
til Lampeland. Lampeland Hotell driver kurs/konferansevirksomhet og
har kafeteria og gatekjøkken.Den amerikanske astronomen Carl Otto
Lampland var andre generasjons utvandrer fra Flesberg. Det finnes
oppkalt etter ham Lampland-kratere på både månen og Mars og
asteroiden 1767 Lampland.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lampeland
 |
 Dugnadskommunen Flesberg Ikke alle evner å kalle en spade for en spade. Det har vi ikke noe problem med i Flesberg. Og ikke nok med det - vi er gode til å bruke spaden også. Flesberg-folkets vilje og evne til å løfte i flokk er blant bygdas sterkeste kvaliteter. Frivilligheten har gode kår i Flesberg - det går knapt en dag uten at noen her i kommunen yter det lille ekstra som skal til for å gjøre hverdagen litt bedre for fellesskapet. |
Kanskje var det Flesberg han tenkte på; nettopp det å bidra til fellesskapets
beste er Flesbergingens kanskje aller mest framtredende karaktertrekk.
I det Flesbergske alfabet staves ordet "samarbeid" med to bokstaver: v-i.
Vi, som i "vi løser oppgaven, og vi løser den sammen. (litt av tekst ved spaden)
| Fra
Lampeland ble det mye mer trafikk på R 40. Vi valgte likevel å følge hovedveien. Nærmere Kongsberg kom vi heldigvis inn på gang og sykkelvei. Middag på Skolegata Spiseri og øl/vin på Dolly Dimples. Kvelden ble avsluttet med is og VM-fotball på vandrerhjemmet. Distanse 65,5 km |
 Dekorasjon på Skolegata Spiseri |
Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune i Buskerud,
sydligst i Numedal.
Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notoddenog Sauherad kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016).
Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.
 |
Med sine sølvgruver og fortid som landets største bergverkssamfunn, er Kongsberg Norges eldste industriby. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. . |
Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK .
De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og
Kongsberg Automotive.
Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vessia') er den eldste og mest
opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som
et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen)
har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og
buss- og jernbanestasjon. Til tross for sin industri har Kongsberg store
naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord
ligger Blefjell.
Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen.
Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet
kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner
fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg
Sykling ca 66 km
|
 Beskrivelse: Guden Janus i sølv, holdene på et sverd og en vekt, begge i gull, mot grønn bakgrunn. Forklaring: Motivet henspeiler på sølvverket i byen. Kongsbergs eldste segl dateres til |
||||||||||||||||||||||||||||||||
1689
og har figuren stående som en kjempe i landskapet.
Ved jubileet i 1924
ble motivet godkjent i barokkstil, mens nåværende
utforming er fra 1972.
http://oddso.nvg.org/nlv/0604.html
Fra Kongsberg skulle vi hjem.
Det ble litt for langt å sykle hele veien.
Derfor tok vi tog til Drammen og sykla derfra.
Ikke så lang sykkeletappe, men den har mange tunge bakker.
 Fint med en parasol når man jobber jute i varmen. |
 Grete utenfor Kongsberg vandrerhjem |
Fjordparken strekker seg fra Holmenbrua og østover helt til Lier.
Parken har turvei langs vannet, sitteplasser, plenområder, toalett og en
badestrand.
Parken inneholder også et treningsanlegg med 10 ulike treningsapparater o
g en skilttavle med forslag til øvelser. Treningsanlegget kan benyttes av
alle – på alle nivåer. (7. juni 2020)
https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/parker/fjordparken/
|
 https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen |
||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegel fra 1723.
Våpenet henspiller på et valgspråk In Fide et Justitia Fortitudo(i tro og rettferd ligger styrke) der
fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og
nøkkelen troen.
Overtatt av Drammen ved bysammenslutningen i 1811.
http://oddso.nvg.org/nlv/0602.html
 |
|
Noen kjenner Lier som jordbærbygda, mens andre tenker på epler og grønnsaker. Videre gir landskapet gode turmuligheter både sommer og vinterstid. Lier har
fått tilnavnet «Den grønne lungen mellom Oslo og Drammen».
De fleste innbyggerne bor på stedene Lierskogen (ca. 2300 innbyggere, inkludert i tettstedet Oslo ifølge Statistisk sentralbyrå); Lierbyen, Nøste, Jensvoll, Lierstranda og Gullaug (alle fem inkludert i Tettstedet Drammen ifølge SSB, til sammen ca. 12.000 innbyggere); Tranby (ca. 6.500 innbyggere); Sylling (ca. 600 innbyggere); Oddevall/Sjåstad (550 innbyggere); Askgrenda (430 innbyggere); eller Fagerliåsen/Poverudbyen (380 innbyggere). Andre steder / bygder er Reistad, Meren, og Egge
(Siste avsnitt fra 27. oktober 2023)
https://no.wikipedia.org/wiki/Lier
Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i
nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført
et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid
Jens Nilssøn.
Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig
bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i
flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra
1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt
til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell.
Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.
Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.
Gullaug kirke – Norske kirker (norske-kirker.net) (25. januar 2023)
Gullaug kirke
 Bauta til minne om de som falt i krigen 1940-1945 |
Ifølge
kallsboken var kirken viet til St. Mikael. Likeledes heter det i innberetning fra sogneprest C. Holst 1801: «... Røgen Præstegield har kuns een Kirke der siiges at bære Navn af St. Michaelii Kirke ...» Kirken ble kjøpt 1723 av kammerråd Schøyendahl, som like etter solgte den til prokurator Søren Løchstør. Senere eiere: oberstinne Brockenhuus (1744), Niels Søren Løchstør (1752), Ole Andersen Kiegstad (1774), Anders Olsen Kiegstad, dennes svigersønn Henrik Grauer samt lensmann Wilhelm Gabrielsen, som solgte kirken til kommunen 1849. (7. juni 2020) http://www.norgeskirker.no/wiki/R%C3%B8yken_kirke |
Røyken kirke og kirkegård
Røyken kirke er en stenkirke fra middelalderen. Den har rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor. Mens skipet er forholdsvis kort, er koret usedvanlig langt.
Skipets murer er usedvanlig tykke, 1,80 m — 2 m. Kormuren er tynnere, ca. 1,50 m, og ca. 2 m lavere. Disse og enkelte andre forhold kan tyde på at koret er
bygget senere enn skipet. Koret har opprinnelig sydportal og ett vindu mot øst og syd. Skipet har to sydvinduer og vestportal.
Den opprinnelige sydportal er gjenmurt og øvre del utrevet ved anlegget av vestre vindu.
Inntil korets nordmur står et sakristi, og et våpenhus står foran skipets vestportal.
Midt på skipets møne sitter en takrytter. Det ble gjennomført en omfattende restaurering av kirken 1936—39.
Koråpning. Koret åpner seg nå i full bredde mot skipet og overdekkes av en rundbue med vederlag ca. 2 m over gulvet.
Denne form fikk koråpningen 1693.1 kirkeregnskapene heter det: «... Spitzbuen imellem Choret oc Kircken needbrudt oc behørigen igien forfærdiget. . .».
Arbeidet ble utført av «Hans Nielszen Muuremester udj Christiania ...» Over buetoppen på den siden som vender mot skipet står en sortmalt innskrift med
fraktur under Christian 5’s kronede monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings thid Anno 1693 den 14 Maii
denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret. . .».
Om den eldre korbuen heter det altså at den har vært spissbuet, hvilket kunne tyde på at koret er blitt tilføyet senere. Ved omleggingen av gulvene 1939
ble det observert murrester for en skillemur mellom skip og kor. Koråpningen har altså vært snevrere før 1693.
Konservator Gerhard Gotaas laget en skisse av murrestene, som viser at den nordre gikk 61 cm inn i åpningen, mens den søndre var 78 cm lang.
Åpningen mellom murrestene ble angitt til 362 cm, men det er uvisst om dette svarer til koråpningens bredde. (7. juni 2020)
Mer om kirken her
Røyken stasjon
Røyken
|
 |
Og så er vi hjemme igjen
| Fylke | Buskerud | ||
|---|---|---|---|
| Status | Røyken Kommune | ||
| Adm. senter | Midtbygda | ||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
112,63 km² 111,44 km² 1,19 km² |
||
| Befolkning | 21 931[a] | ||
| Kommunenr. | 0627 | ||
| Målform | Bokmål https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yken |
har utviklet seg rundt sementproduksjonen, som foregikk mellom 1888 og 1989.
Slemmestad er en del av den utvidede storbyregionen og sammenhengende tettstedet Oslo.
Slemmestad hadde sammen med Bødalen en befolkning på 7320 personer per 1. januar 2018.
Sementsiloene som rager 70 meter over bakken ved kaia i Slemmestad fungerer som et landemerke og er synlige på lang avstand.
På toppen av siloene står en av Kystverkets radarer, som brukes til overvåking av skipstrafikken på Oslofjorden.
https://no.wikipedia.org/wiki/Slemmestad
og heter Asker kommune
 |
Askers kommunevåpen er fra 1. januar 2020 i blått tre sølv seil. Det erstatta et eldre våpen, i grønt tre sølv askekaller, og denne endringa skjedde som følge av at Røyken og Hurum kommuner ble innlemma i Asker kommune. Våpenet ble vedtatt av fellesnemnda som arbeida med kommunesammenslåing i juni 2018, og er tegna av Kirsten Ingeborg Greiner fra Blakstad. I en konkurranse ed nettavstemning fikk det 37 % av omkring 20 000 stemmer. Seilene refererer til kystlinja, og antallet seil til de tre kommunene som er slått sammen. (7. juni 2020) https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Askers_kommunev%C3%A5pen |
tekst: Grete Emblemsvåg og tekster hentet på internett
eller ved oppslag på stedene.