Kilimanjaro, Tanzania sommeren 2009
Noen bilder, og litt om turen vårKarl Martin, Erling og jeg dro til Tanzania for
1. Prøve å bestige Kilimanjaro, 5895 moh (Mer om Kilimanjaro under linken.)
2. Dra på safari i Ngorogoro og Lake Manyara
3. Badeferie på Zanzibar.
Turen var bestilt gjennom EcoExpeditions i Norge.
Vi gikk Lemoshoruta
Erling kom opp på Kilimanjaro. Karl Martin og jeg ga oss på drøyt 4660 moh.
Men vi hadde en fantastisk tur.
På safarien ble det ikke the big five, vi manglet leopard og nesehorn..
Men vi så en gepard.
På Zanzibar ble det en tur til Stone Town, ellers avslapping og bading.
Før vi reiste til Tanzania tok vi en treningstur til Glittertind (2458 moh) og vi var nesten på Lomseggen (2068 moh).
Bilder fra turen til Glittertind og Lomseggen her.
Her kommer noen bilder fra Kilimanjaro, Tanzania
| 24. juli 2009 reiste vi med KLM via Amsterdam til Kilimanjaro flyplass. Vi hadde hørt om flere som ikke fikk bagasjen sin ved ankomst Kilimanjaro. (Pga. kort tid fra ankomst til avgang Amsterdam.) Men vi var av de heldige, all bagasjen kom med samme fly som oss. På flyplassen ble vi hentet av representanter fra Zara Tanzania Adventures og kjørt til Springlands hotel utenfor Moshi. |
Alternative
Titles: Jamhuri ya Mwungano wa Tanzania,
United Republic of Tanzania Tanzania, East African country situated just south of the Equator. Tanzania was formed as a sovereign state in 1964 through the union of the theretofore separate states of Tanganyika and Zanzibar. Mainland Tanganyika covers more than 99 percent of the combined territories’ total area. Mafia Island is administered from the mainland, while Zanzibar and Pemba islands have a separate government administration. Dodoma, since 1974 the designated official capital of Tanzania, is centrally located on the mainland. Dar es Salaam, however, remains the seat of most government administration, as well as being the largest city and port in the country. (22.8.2020) https://www.britannica.com/place/Tanzania |
Hviledag med en guidet spasertur inn til Moshi.
Det var ca 3 km hver vei.
Moshi er byen de fleste har som utgangspunkt for turen til Kilimanjaro
Mesteparten av veien gikk på eller langs et jernbanespor.
Sporene var forhåpentligvis ikke
i bruk. Vi så ikke noe tog i alle fall.
Resten av dagen slappet vi av på hotellet.
Dessuten måtte bagasjen for toppturen ordnes.
26. juli 2009
Vi begynner turen til Kilimanjaro
Vi ble kjørt først til Londorossi Entrance Gate. (2250 moh)
På veien så vi en stor flokk med sebraer.
De krysset veien rett foran bilen.
På Londorossi spiste vi medbrakt lunsj og ble registrert.
Alle som skal inn i Kilimanjaro nasjonalpark må registreres før
man går inn i parken, på hver eneste leir og
når man forlater parken.
(Navn, stilling, alder og passnummer)
Etterpå ble vi kjørt et stykke inn i regnskogen.
På ca 2100 moh begynte å gå mot turens første leir
Mti Mkubwa (stort tre) 2750 moh.
Det var noen bratte bakker både oppover og nedover,
men ellers en grei tur. Vi brukte ca 2 1/2 time på turen.
Hele dagen hadde vi fint vær og fin temperatur.
Flere steder så vi apekatter (black and white colobus)
Det er mange som skal på tur. Det ble arrangert flere turer fra hotellet.
De mest populære var nok turen til Kilimanjaro og safarieturene.
Her er bagasjen lagt klar. Det er mye som skal med.
Bilene pakkes
for fjellturen 
Ved inngangen til Kilimanjaro nasjonalpark var det satt opp flere
advarsels og opplysningskilt.
Så kom vi ikke lenger med bil.
Herfra starter turen for alvor.
Så er vi i gang
Sort og hvit colobus
Turens første leir var Mti Mkubwa (stort tre) 2750 moh.
27. juli 2009
Til frokost (kl 7) fikk vi en veldig søt grøt, pølser, omelett og avocado.
Klokka 8 var vi klar for turens andre etappe.
Vi gikk på fin sti, men det var bratt mange steder, både oppover og nedover.
Vi fortsatte oppover i regnskogen.
Det var rim på bakken flere steder, så det hadde tydeligvis vært kaldt om natta.
Ved 1/2 1 tida fikk vi for første gang se Kilimanjaro.
(Fjellet kan sees fra Moshiområdet, men vi fikk ikke se det derfra pga. dis.
Ca en halv time senere var vi framme ved leirplassen Shira 1.
Her ble vi servert lunsj.
Etter lunsj fortsatte vi mot leiren Shira 2 hvor vi skulle overnatte.
Stien fra Shira 1 til Shira 2 var grei. Ikke så veldig bratt her,
men totalt ble det en ganske lang tur denne dagen.
Vi var framme ca 18 30.
Vi var nå oppe i 3850 moh, men foreløpig hadde vi ikke problem med høyden.
På vei gjennom urskogen.
Vi fikk en liten rast da vi kom opp i lyngheiene. Lyngen er to meter høy.
Lunsjbordet var dekket da vi kom til leiren Shira 1
Til lunsj fikk vi: blomkålsuppe, sandwich med tomat og gul ost, banan til dessert.
Bak Ann-Kristin og Erling ser vi Kilimanjaro.
Butleren med kjøkkenutstyret
Kaktus med Kilimajaro i bakgrunnen.
28. juli 2009
Vi skulle først opp til Lava Tower (4600moh)
og så ned igjen til Barranco Hut på 3940 moh.
Det gikk jevnt oppover. Vi begynte å kjenne høyden,
så det var tungt å gå.
Litt før vi kom til Lava Tower fikk vi servert lunsj i spiseteltet vårt.
Men matlysten er ikke stor her oppe i høyden.
Fra Lava Tower var det ganske bratt ned mot Barranco.
Men stiene er fine hele veien.
Været var fint hele tiden og stien tørr. Nesten for tørr.
Det støver veldig når vi går.
Litt før vi var framme ved Barranco fikk vi se begynnelsen
på neste dags etappe, vi skulle opp Barrancoveggen.
Det så ikke veldig fristende ut.
Disse tre teltene er de vi brukte. Erling og Ann Kristin hadde hvert sitt av de
orange teltene og Karl Martin og Grete lå i det gule.
Nå ser vi Kilimanjaro hele tiden. Vi skal "rundt" fjellet før vi begynner oppstigningen.
Det synes på terrenget at vi er kommet opp i høyden.
Under oss ligger tåka. En annen fjelltopp stiger opp av tåka.
Da vi kom fram til Lava Tower, var lunsjteltet satt opp og bordet dekket.
Det var kjølig og litt tåke her oppe på 4600 m.
Det var bratt ned fra Lava Tower.
Mye brattere enn det ser ut på bildet.
Heldigvis var ikke stien oppover på den andre siden av dalen like bratt som det ser ut til.
Neste leir var Barranco.
Fjellveggen er Barranco-veggen. Mange sliter med den.
Vi skulle opp der neste morgen.
29. juli 2009
Vi skulle opp Barrancoveggen.
Det så ille ut, men gikk faktisk forbausende greit.
Videre skulle vi til Karanga Valley.
Litt før leiren måtte vi bratt ned i en dal og
bratt opp igjen til leiren.
Grete sleit veldig med oppstigningen.
Sikkert mest på grunn av mangel på mat.
Hun får ikke ned mat oppe i høyden og
blir slapp av det.
Det var ingen ting i veien med maten vi fikk.
Grete fikk samme problem i Peru to år senere.
Så da ble det noen ekstra pauser oppover.
Karanga ligger på 4000 moh.
Dette er doteltet vårt. Bærerne bar med seg "vannklosett" og telt.
Bare på den siste leiren, Barafu, måtte vi bruke fellesdoene.
Det var for langt å bære vann til vannklosettet dit opp.
(Foto Ann-Kristin Amundsen)
Kaktus ved Barranco
Til høyre: Bærere på vei opp Barranco-veggen
30. juli 2009
Turens korteste etappe, men nå merkes høyden.
Vi skulle til Barafu på 4600 moh.
Karl Martin og jeg ble så slitne opp den siste bakken,
så vi skjønte allerede her at vi ikke ville nå Uhuru Peak
som er toppen på Kilimanjaro, med 5895 moh.
Denne dagen gikk vi opp ca 600 høydemeter.
Fra Barufu til toppen er det drøyt 1200 høydemeter.
Likevel var vi veldig fornøyd med turen.
Erling og Ann-Kristin (reisefølge vårt) kom helt opp til Uhuru Peak.
Den tunge stien opp til Karanga, 4000 moh
Leiren Karanga.
På vei til Barafu.
Her var det ikke så tungt.
Det var den siste skråningen opp mot leiren som tok på kreftene.
Erling og Ann Kristin er klare for toppforsøket.
De fikk med seg hver sin guide på toppturen.
De klarte det. Til og med før soloppgang.
Soloppgang sett fra Barafu
31. juli 2009
Erling og Ann-Kristin nådde toppen litt før klokka 6.
Grete og Karl Martin begynte å gå ned mot siste leir en stund etter frokost.
Vi hadde med oss en hjelper.
De andre måtte vente på Erling og Ann-Kristin.
De var ganske bratt nedover, men stien var fin.
Vi overnattet på Mweka (3100 moh).
Mweka, den siste leiren på turen.
1. august 2009
Vi fortsatte nedstigningen.
Helt ned til Mweka village.
Her var det registrering og
utfylling av diplomer,
som vi fikk utdelt senere.
Vi sto tidlig opp for å gå det siste stykke ned mot Park-gate ved Mweka village.
Park-Gate og utsjekking fra fjellområdet.
Vi ble sjekket inn på alle leirene underveis også.
Navn, alder, stilling og passnummer måtte de ha.
Så ble vi kjørt tilbake til Springlands
Om kvelden var det høytidelig utdeling av diplom.
Erling og Ann-Kristin for å ha nådd toppen,
Karl Martin og jeg for det vi oppnådde.
Alle fikk diplom får å ha gått en uke i fjellet.
Vi ble servert champagne og vin.
Så var det å ta farvel med guiden vår Emanuel Paul,
og farvel til Kilimanjaro.
En fantastisk tur.
Feiring på Springland hotel utenfor Moshi
Alle har fått diplomene sine.