5. til 24. juli 2008

Sykkeltur langs den tyske Østersjøkysten,

Rügen, Peenemünde på Usedom, Swinemünde,

tur til Berlin med Potsdam, og hjemtur langs Havel og Elben.

tilbake til 1. side

rettelser  30. september 2024



Kart over ruta vår. Strekninger merket med svart tok vi toget,
strekningen i blått brukte vi båt og de røde strekningene syklet vi.

Lørdag 5. juli 2008

Vi tok ColorLine til Kiel. Det var en varm og litt lummer dag.
Det var til og med varmt å sykle ned til Hjortneskaia.
Men på sjøen var det fint.


Karl Martin og Grete på Hjortneskaia.
Magnus kjørte Karl Martin og all bagasjen ned til båten.

De kappkjører med Kielbåten

Vi nærmer oss Kiel

Søndag 6. juli 2008

Vi kom til Kiel på søndag formiddag. Byen virket stille og død, så vi syklet rett til
stasjonen for å finne ut når vi kunne få tog til Wismar.
Det var i Wismar vi hadde tenkt å begynne selve sykkelturen. 
Toget vårt skulle gå en time etter vi kom til stasjonen. Vi måtte bytte tog i Bad Kleinen.
Det var litt trangt å få syklene inn på toget i Kiel.
Og i Bad Kleinen måtte vi ned en trapp, under skinnegangen og opp igjen.
Det er ganske tungt med fullpakka sykler. Heldigvis rakk vi akkurat toget videre til Wismar.
Det var et nyere tog. Der var det ingen problemer med å få inn syklene.
Vi var i Wismar ca 14 30 og hadde god tid til å se byen. En fin gammel by.
Vi bodde på hotel Wismar, et enkelt, men helt greit hotell.

Vi venter på toget på stasjonen i Kiel.

Da vi kom fram til Wismar, gikk vi først innom turistkontoret.
Der fikk vi en liste over hoteller i byen.
Så to Bitterburger på Schwedenwache Weincafe am Markt, mens vi studerte hotellista.
Vi bestemte oss for hotel Wismar som lå ganske nær torget, og vi fikk et rom der.

Bygning i Wismar

I Wismar var det kirkekonsert i St. Nikolaikirken. Den er nevnt i år 1255.
Den nåværende er påbegynt i 1381, men er påbygd og
endret flere ganger. Den ble også en del skadet under 2. verdenskrig.

I "Alte Hafen" var det Fischbar på nesten alle båtene.

Dagens middag: sjøtunge på Hotel Reuterhaus am Markt.
Det ble fisk til middag hver dag i begynnelsen av ferien. Med øl til.

Mandag 7. juli 2008

Dagens mål var Warnemünde.

Den første strekningen kjørte vi litt inn i landet,
men ved Rerik kom vi ut til Østersjøen.

Etter Rerik syklet vi igjen litt inn i landet fram til Kühlungsborn.

Derfra fulgte vi kysten hele veien fram til Warnemünde.
Warnemünde er havnebyen, nå en del av Rostock.

Det var veldig varmt hele dagen. Det gikk noen regnbyger i området,
men vi slapp heldigvis unna dem.
Men på en strekning av sykkelveien var det gjørmete og vått,
så der hadde det nok regnet like før vi kom.

I Warnemünde bodde vi på hotel Warnemünde som nå heter
Residenzen am Kirchenplatz 




Sykkeletappe ca 80 km

Her starter sykkelturen for ordentlig.
Vi er fotografert i utenfor hotellet av en av de ansatte på hotel Wismar.

Det er greit å være syklist i Tyskland.

Karl Martin måtte ordne sykkelhjelmen,
så det ble en liten tur rundt i byen før vi kom av gårde.

Første rast var ved denne mølla i Stove

Det var deilig å komme ned til sjøen ved Rerik. Her tok vi en lang pause.

Dolmen grav er fra  ca 3200 - 3000 før Kristus

Åkrene er store

Det er flotte strender hele veien,
men mange badegjester er det ikke.
De samler seg i noen få populære badebyer.
Bildet er tatt litt før Kühlungsborn


Kartet må fram med jevne mellomrom.
Sykkelruta er stort sett godt merket,
men noen steder svikter merkingen.

Strand i nærheten av Kühlungsborn, en av de populær badebyene.

Det var fint ved havna i Warnemünde. Vi spiste middag på en restaurant der.

Middag i Warnemünde Dagens rett: en tallerken med tre sorter fisk. Til det drakk vi hvitt øl.

Hva betyr denne veimerkingen?

To cruiseskip skulle ut her denne kvelden, Norwegian Jewel og Crown Princess.
Det kom veldig mange for å se skipene gå ut fra Warnemünde

Tirsdag 8. juli 2008

Vi skulle fram til Zingst.
Fram til Graal-Müritz syklet vi gjennom en skog, men derfra syklet vi igjen langs sjøen.
Vi fikk en regnbyge i skogen og måtte på med regntøyet.
I Zingst lå vi i telt for første gang på turen.  Zingst er en typisk ferieby ved Østersjøen.

Sykkeletappe ca 80 km

Fra Warnemünde måtte vi bruke ferge over elva Warnow.
Vi var ikke de eneste syklistene. Ruta vi hadde valgt var en veldig populær sykkelrute.

Nedgang til stranda. Det blåser friskt. Heldigvis hadde vi medvind

I mange hager, og på hustak, var det satt ut artige figurer som denne skipperen.

Østersjøen spiser seg innover

Gjerde langs veien må av og til flyttes.

Mange lange, rette strekninger.
Denne strekningen førte oss til Wieck.
  Der tok vi en pause, før vi fortsatte til
  Zingst hvor vi fant en bra campingplass.

Først sette opp telt, så fortjener vi kaffe og kake

Onsdag 9. juli 2008

Vi skulle videre til Stralsund. Den første strekningen lurte vi på å ta en båt,
men det passet ikke med tiden. Så da syklet vi videre.
Hele dagen var det av og på med regntøy, men det var ganske varmt.


Vi syklet gjennom en by som heter Barth. Senere på dagen så vi slottet Hohendorf.
Hele strekningen fra Barth til Stralsund virket gansket øde. Vi hadde lyst på en is,
men fant ikke et eneste sted hvor vi kunne få kjøpt noen.
I Stralsund bodde vi på Pension Am Fischmarkt.
Et helt greit pensjonat beregnet for syklister

Sykkeletappe: ca 68 km

Innlandshav i nærheten av byen Barth.

Havna i Stralsund

Grete, Karl Martin og et tysk par vi ble kjent med i Wismar
og hadde truffet igjen flere ganger på turen.

Torsdag 10. juli 2008

Vi skulle videre til Binz på Rügen.

Sykkelveiene på Rügen var stort sett elendige. Ikke var det noe å se heller.
Vi var innom ganske mange bondegårder, men var ikke så interessert i dem.

 I Putbus var det en ganske stor slottspark, med slottskirke.
Selve slottet var blitt sprengt i DDR-tiden. Slott var ikke populære.

Vi gikk litt rundt i parken rundt slottet.
Kirken var vi inne i også.

Fra Putbus valgte vi bilveien, vi orket  ikke flere dårlige sykkelveier.
Men bilveien var ikke stort bedre.
Lange strekninger var den dekket med gammel, rund brostein.

Overnatting på pensjonatet Villa Sola Bona, et hyggelig pensjonat
ved innkjøringen til Binz, Rügen.

Middag spiste vi på hotel Granitz. Pensjonatvertinnen vår anbefalte det stedet.
Fortsatt fisk til Karl Martin, men denne gang ble et kjøtt på Grete.


Om kvelden var det konsert på stranda.

Slottskirken i Putbus på Rügen

Fra slottsparken i Putbus

Hotell i Binz sett fra zeebrücke.

Fredag 11. juli 2008

Vi ble på Rügen hele dagen. Først syklet vi til Prora for å se
ferieparadiset Hitler bygde. Et 4,5 km langt hotell med 6 etasjer.
Vi fortsatte videre i retning Sassnitz, men snudde ved fergekaia
og syklet mot Binz igjen.
Det skulle bli deilig med et bad.

Sykling ca 29 km

Bildet til høyre:
Hitlers ferieparadis var 4,5 km langt.
Hotellet hadde 10.000 rom.
Rommene var på 2,5 ganger 5 meter, og de kunne utstyres
med to senger, et skap, en liten sofa og en håndvask.
Det var planlagt et stort festområde og store badeanlegg.

Anlegget ble aldri ferdigbygd.

Etter krigen tok den røde hær over anlegget. De sprengte den sørligste
delen av anlegget. Også den nordligste delen ble forsøkt sprengt,
men sprengningen mislyktes, og fortsatt står denne delen som en avsperret ruin.
I den midterste delen er det nå flere museer.

Her skulle alle tyskere ha mulighet til å feriere ved sjøen.

Stranda ved hotellet i Prora

Vi gikk en kvelsdtur utenfor Binz. Der så vi disse svanene.

Lørdag 12. juli 2008

Vi skulle med båt til Peenemünde på Usedom.
Siden båten ikke skulle gå før klokka 15 00,
hadde vi tid til å se mere av Rügen.

Vi syklet, eller trillet syklene opp til slottet Granitz. 
Slottet lå bare på litt over 100 meter, men vi hadde
nesten ikke hatt noen bakker på hele turen,
og syklene var ferdig pakket, så de veide litt.
Jeg syntes det var langt og bratt opp til slottet.

I Peenemünde bodde vi på hotel Zur Zwiebel


Sykling ca 10,5 km

Da vi skulle sykle fra pensjonatet var sykkelhjulet mitt flatt.
Greit å ha med sykkelreparatør.

Jaktslottet Granitz
The lodge lies in the middle of the forested Granitz ridge, which covers an area of about
1,000 hectares (2,500 acres) and has been part of the Southeast Rügen Biosphere Reserve
since 1991. The name Tempelberg given to the highest hill in the Granitz comes from the
18th century, when a small hexagonal belvedere stood on the site of the present schloss.
The quickest way to get there is from the Baltic seaside resort of Binz on the Rügen Light Railway or the Hunting Lodge Express (Jagdschlossexpress).
(8. oktober 2022)

Det var fin utsikt fra tårnet på jaktslottet.

En gang var dette fine boliger.

Nå er det farlig å gå inn

Peenemünde (German pronunciation: [peːnəˈmʏndə], English: "Peene [River] Mouth") is a municipality on the Baltic Sea island of Usedom in the Vorpommern-Greifswald district in Mecklenburg-Vorpommern, Germany. It is part of the Amt (collective municipality) of Usedom-Nord. The community is known for the Peenemünde Army Research Center, where the world's first functional large-scale liquid-propellant rocket, the V-2, was developed.   

In World War II, the area was highly involved in the development and production of the V-1 and V-2 rockets, until the production's relocation to Nordhausen. The village's docks were used for the ships which recovered V-2 wreckage from test launches over the Baltic Sea. German scientists such as Wernher von Braun, who worked at the V-2 facility, were known as "Peenemünders". The resistance group around the priest Heinrich Maier passed on plans for the V-1, V-2 rockets, and the Peenemünde research station to the Allies. The resistance group, later discovered by the Gestapo, was in contact with Allen Dulles, the head of the US secret service OSS in Switzerland. The allied bombers were able to carry out precise air attacks with the sketches of the production facilities. The information was important for Operation Crossbow and Operation Hydra, both pre-missions for Operation Overlord. During Operation Hydra, the research facility was badly hit by the attack by the RAF bomber command on Peenemünde on the night of August 17-18, 1943.
(30. april 2021)

Peenemünde - Wikipedia

Med båten var vi innom badebyene Selling og Gøhren

Kraftverket i Peenemünde
Using forced labour, construction of the power plant started in 1936 and took only two and a
half years to finalize. The facility was the largest power station in WWII Europe at the time
and highly advanced. The plant was equipped with a filter system, which used electrostatically
charged metal plates to remove 90% of the coal particles from the flue gas.
This effectively reduced visible smoke to conceal the plants operational state to Allied planes.
Around July 1942, the power plant delivered a total of 30 Mw of electricity and supplying the
demand of the newly built large liquid oxygen plant Sauerstoffwerk II which was taken into
use, absorbing 22Mw alone.  (22. august 2020)
https://www.landmarkscout.com/historisch-technisches-museum-peenemunde-germany/

Søndag 13. juli 2008

Vi startet dagen med å se mer av Peenemünde.
Først var vi ombord i en russisk ubåt,
så på Historisk-Teknisk Informasjonsentrum.

Peenemünde var stedet for Nazi-Tysklands store rakettprogram,
et program som førte til V1 og V2 raketter som regnet ned over
London og Antwerpen.

Det var mer å se på i Peenemünde,
men vi valgte å begynne syklingen.
Vi skulle videre til Ûckeritz.

Der fant vi en camping som het Am Strand.
Det lå nær stranda, men vi så ikke stranda derfra.


Vi så forresten ikke sjøen fra sykkelveien heller,
selv om vi fulgte sjøen hele tiden.
Vi syklet gjennom store skoger.
Mellom oss og sjøen var det diker.


Sykkeletappe ca 35,5 km.

Navneforklaring : Under krigen ble det røkt så mye her inne at det sved i øynene.
Derfor navnet Zur Zwiebel (løk) (Nå hotel Garni Zur Zwibel)

Ombord i den russiske ubåten.

Informasjonsenteret

Informasjonssenteret

Peenemünde er en landsby på den tyske øya Usedom, helt øst på den tyske
Østersjøkysten.

Byen er mest kjent som stedet der V1 ig V2 rakettene ble bygget. 

Etter krigen ble mesteparten av lokalene sprengt av den røde arme.

I dag er området et militært-teknisk museum og et dokumentasjonssenter
som viser bruken av slavearbeidere fra nazistenes mange konsentrasjonsleire. 
Tusenvis av dem døde under produksjonen av rakettene.

Mer enn tre tusen V2 raketter ble skutt mot allierte i løpet av krigens
siste halvannet år, de fleste mot mål i Belgia og England.
Ladningen var på 1 tonn sprengstoff, og V2 var i praksis umulig å stoppe med
luftvern siden den gikk så fort.     

Sykkelveien går gjennom skogen.
Nedgangene til stranda er godt merket.  Her her vi ved nedgang 9D1.
Skogen på den andre siden av sykkelveien var avsperret. Det var "lebensgefahr"
å gå inn der pga blindgjengere fra krigens tid og fra øvelser etterpå.
Det er en for stor oppgave å renske ut alt.

Fra Informasjonssenteret

Mandag 14. juli 2008

Vi startet dagn i Ûckeritz sentrum.
Der var det utstilling av de kinesiske Tonkrigerne.

Så fortsatte vi gjennom byen Ahlbeck, krysset grensen til Polen og overnattet i Swinemünde.
I Svinemünde sykla vi først til campingplassen. Men vi hadde bare Euro og det kunne de
ikke ta imot.  Kort tok de heller ikke. Så da ble det hotellovernatting denne natten også.
På hotel Alga (Slowackiego 5, Swinemünde (Świnoujście) 72-600 , Polen) tok de heller ikke
Euro, men de tok kort.
Ellers var Swinemünde en veldig pen by.

Det ble mye sykling gjennom skog denne dagen også.
Vi fikk til å med noen bratte bakker, men de var ganske korte.

Sykkeletappe ca 29 km.

Terrakottahæren (kinesisk: 兵马俑; pinyin: Bīngmǎ yǒng; ordrett «soldat og hest
begravelsesstatuer») er en slags hær på circa på 8 000 soldater som alle er laget av terrakotta.
Hæren er en del av et mausoleum, og befinner seg i nærheten av byen Xi'an sør i provinsen
Shaanxi i det sentrale Kina. Hæren ble laget på oppdrag av keiseren Qin Shi Huangdi
(regjerte 221 til 210 f.Kr.) for å vokte hans egen grav, som ligger et stykke bakenfor
soldatfigurenes rygger, 1,5 km lenger vest. Mot nord er keisergraven ikke slik beskyttet;
der er flanken sikret med elven Wei. I sør er den beskyttet av det lille fjellet Li.

Terrakottahæren ble oppdaget i 1974 av en bonde som skulle grave en brønn.
Dette skulle vise seg å bli ett av 1900-tallets største arkeologiske funn.

Konstruksjonen av mausoleumet begynte i 246 f.Kr. og det menes at det hadde tatt 700.000
arbeidere og håndverkere 38 år å fullføre det. Qin Shi Huang ble plassert inne i sin del av
gravkomplekset ved sin død i 210 f.Kr..

http://no.wikipedia.org/wiki/Terrakottah%C3%A6ren

Tonkrigerne var imponerende

Terrakottahæren

Det er ikke forbudt å benytte den private trappa. men det gjøres på eget ansvar.

Avslappende atmosfære på stranda i Ahlbeck.

Badebyen Ahlbeck

Deilig stroganoffgryte på grenserestauranten. Nok mat var det også.

Grense mellom Tyskland og Polen. Byen er Świnoujście (Swinemünde)

Park i Swinemünde (Swinoujscie)

Fontene i Swinemünde eller Swinoujscie

Tirsdag 15. juli 2008

Vi skulle videre med båt til Stettin. men den var kaputt,
may bee the day after tomorrow, sa han i billettluka.

Vi bestemte oss for å sykle tilbake til Tyskland.

Vi syklet innom Kamminke for å se om vi kunne få båt over sjøen.
Passet ikke det skulle vi sykle videre til Anklam for å ta toget til Berlin.
Det ble sykkel til Anklam. Vi måtte ha ventet 5 timer på båt i Kamminke.

Det vil si ca 6 mil ekstra sykling.

I Anklam ventet vi ca 1 time på toget til Berlin.

I Berlin rakk vi akkurat turistinfomasjonen før den stengte,
og fikk rom på hotel Ambiente.

Sykkeletappe ca 71 km

Byporten i Usedom by på Øya Usedom

Onsdag 16. juli 2008

Hele dagen var vi i Berlin.
Vi gikk inn til Potsdamer Platz. Der så vi litt av muren.

Så fortsatte vi forbi minnesmerket over jødeutryddelsen
og videre til Brandenburger Tor  og Riksdagen.

Etter lunsj tok vi en City Tour med buss.

Ved Checkpoint Charlie gikk vi av bussen og
var ganske lenge på Mauermuseet som ligger der.

Da vi var ferdig med museet hadde bussen sluttet å gå for dagen,
så det ble ikke mer bussing på oss.

Istedet gikk vi til Fjernsynstårnet og spiste middag.
Vi var heldige og fikk bord med en gang.
Da vi var ferdig å spise var det lang kø. 

Tårnet er 368 meter høyt. 204 meter over bakken er det en
utsiktsplatform og over den ligger restauranten.
Restauranten roterer helt rundt i løpet av 20 minutter.

Tilbake til hotellet tok vi T-bane.

Grete ved en rest av muren ved Potsdamer Platz

Karl Martin kjøper postkort.

Brandenburger Tor er kanskje det viktigste landemerket i Berlin, og er sentrum for
begivenheter som Tysklands gjenforeningsdag og nyttårsaften.
Byporten ble bestilt av kong Fredrik Wilhelm II av Preussen, og ble bygget 1788-1791.

Checkpoint Charlie

Fotomontasje fra hvert av de okkuperte landene med bilder av uhyrligheter som ble begått "på åpen gate" og i leire. Stedet er grunnmuren til husene til de to store terrororganisasjonene Gestapo i Frederichstrasse og sikkerhetstjenesten SD i Prinz-Albrechtstrasse. Dette området ble bombet flatt.

Fernsehturm

Fontene utenfor Fjernsynstårnet

Middag i fjernsynstårnet

Torsdag 17. juli 2008

Planer for dagen:

Besøk i Riksdagen
Besøke Museumsøya med Guggenheimmuseet
Eventuelt en båttur

Det var lang kø for å komme inn i Riksdagen.
Men vi holdt ut og kom oss inn.

Etterpå fant vi Guggenheimmuseet, men det var en skuffelse.

Etter et besøk på Operakafeen fant vi en seightseeingbåt
og fikk en fin tur på elva Spree.

Middag spiste vi på Hackisher Markt.
Der var det mange uterestauranter å velge mellom.

dem Deutschen Volke
Noen bilder fra Riksdagen

Den nye kuppelen på Riksdagen

Bilder som er tatt inne i kuppelen på Riksdagen

The Reichstag (German: Reichstagsgebäude; officially: Deutscher Bundestag – Plenarbereich Reichstagsgebäude is a historic edifice in Berlin, Germany, constructed to house the Imperial Diet (German: Reichstag) of the German Empire. It was opened in 1894 and housed the Diet
until 1933, when it was severely damaged after being set on fire. After World War II, the
building fell into disuse; the parliament of the German Democratic Republic (the Volkskammer)
met in the Palast der Republik in East Berlin, while the parliament of the Federal Republic of Germany (the Bundestag) met in the Bundeshaus in Bonn.
The ruined building was made safe against the elements and partially refurbished in the 1960s,
but no attempt at full restoration was made until after German reunification on 3 October 1990, when it underwent a reconstruction led by architect Norman Foster. After its completion in 1999,
it once again became the meeting place of the German parliament: the modern Bundestag.

The term Reichstag, when used to connote a diet, dates back to the Holy Roman
Empire.
The building was built for the Diet of the German Empire, which was succeeded by the Reichstag of the Weimar Republic. The latter would become the Reichstag of Nazi
Germany, which left the building (and ceased to act as a parliament) after the 1933
fire and never returned, using the Kroll Opera House instead; the term Reichstag has
not been used by German parliaments since World War II. In today's usage, the word Reichstag (Imperial Diet) refers mainly to the building, while Bundestag
(Federal Diet) refers to the institution.
(30. april 2021) Reichstag building - Wikipedia

Det er grundig sikkerhetskontroll for å komme inn.
Umbrakonøkkel er regnet som et farlig våpen og er ikke tillatt.


Greit å være tidlig ute med advarsel mot snø og glatt fortau.

Avslappet atmosfære utenfor universitetet

Boksalg samme sted

Etter den tyske gjenforeningen har Neue Wache vært minnesmerke for alle ofre i krig.
Det indre rommet utformet av Tessenow ble rekonstruert, og en forstørret kopi,
laget av Harald Hacke, av skulpturen Mutter mit totem Sohn av Käthe Kollwitz, plassert der.

Unter den Linden er en av Berlins mest praktfulle paradegater.
En boulevard av lindetrær ble plantet 1647 fra kurfyrstens slott til
byens gater av Friedrich Wilhel I, den store kurfyrsten,
som ønsket å ride fra sitt slott til jaktparken
Tiergarten med passende barokke omgivelser.



Bildet til høyre: Fashionweek Berlin 2009 på boulevarden unter den Linden

Operakafeen (og operaen) ligger også på Unter den Linden.

Bode-museet

Strandliv langs elva.

En kald øl ved elvebredden

Korsene er til minne om dem som ikke overlevde flukten fra Øst-Berlin.

Berlinerdomen. Korset skal opp på toppen av kuppelen.
Den skulle heises opp et par dager etter at vi var der.

Fredag 18. juli 2008

Først tok vi T-bane til Sophie-Scharlotte-Platz
og gikk derfra til slottet Charlottenburg.

Charlottenburg ble bygd av kronprins Fredrik Wilhelm lll
fra 1695-99 til hans kone 
Sophie Charlotte. Slottet ble påbygd 1701, 1713, 1740 og 1788.

Etterpå skulle vi shoppe på Kurfürstendam og sidegatene,
men som vanlig ble det dårlig med shopping på oss.

Vi var innom Kaiser Wilhelm Gedächtnis Kirche på Kurfürstendam.
Kirken ble ødelagt under krigen, men er ikke gjennoppbygd.
Den skal stå som et minnesmerke.
Det er i stedet bygget en ny kirke ved siden av.

Dagen avsluttet vi på Potsdamer Platz.
Der var vi også på et shoppingsenter, men handlet lite.

Middag spiste vi på en meksikansk restaurant.

Charlottenburg slott

Charlottenburg slott fra parken.

Kirken ble skadet under krigen, men skal stå som den er.

Den nye kirken

Den gamle og den nye kirken. (prospektkort)

Det moderne Berlin. Her er vi på Potsdamer Platz.

Lørdag 19. juli 2008

Vi tok med syklene på toget og dro til Potsdam.


Der er det utrolig mange slott.
Vi rakk bare å besøke et par av dem.
Dessuten var vi i vindmølla.


Under oppholdet i Berlin hadde vi regnskurer hver dag.
Denne dagen fikk vi et par kraftige.

Under den ene skuren søkte vi ly på en restaurant
og spiste middag der.


På vei tilbake til toget syklet vi gjennom Potsdam sentrum.
Der fant vi et konditori hvor vi slappet av med kaffe og
kaker før vi tok toget tilbake til Berlin.



Sykling ca 17 km

Slottet Sanssouci, Potsdam sett fra slottsparken.
Slottet ble bygd av Kong Fredrik ll, kalt den store. Det var ferdig i 1747.

Parken på Sanssouci med mølla.

Vindmølla ble bygd ca 1790, men brant i 1945. Den ble bygget opp igjen i 1993.

Belvedere sett fra Orangerie palasset Belvedere ble bygget 1788

Orangerie palasset sett fra Belvedere Orangerie ble bygget 1851-1864

Her på Krongut Bornstedt spiste vi Büffelbratwurst til middag

På plassen utenfor restauranten var det italiensk dag,
med opptog, dans og salgsboder.

Søndag 20. juli 2008

Så var det slutt på Berlinoppholdet.

Resten av turen syklet vi langs Havel og Elben

Vi tok toget ut av byen, til byen Rathenow.

Derfra begynte vi å sykle igjen.
Den første strekningen vekslet vi mellom å sykle sykkelveien og bilveien.
Det var liten trafikk så det var ikke noe problem å sykle hovedveien.

Etterhvert kom vi ned til elva Havel.
Vi krysset den og syklet på en landtunge mellom Havel og Elben.

Overnatting i Wittenberge på Hotel -Pensjon Zur Elbaue.

Vi gikk en tur for å se på byen, men den var ganske stille og  utdødd.
Vi fant ikke noen sted å spise middag heller, bare en kebabkiosk.
Så da ble det brød og rundstykker på rommet i steden.

Sykkeletappe ca 88 km.

De har fine tog i Tyskland Det er ikke noe problem å få med sykler på toget. Men stasjonen kunne vært bedre tilrettelagt for syklister. I Rathenov måtte vi bruke heis.

Den tok bare to sykler uten bagasje eller en med bagasjen. Alle med sykler skulle av her (Det var flere vogner på toget, altså flere sykler enn vi ser på bildet). Vi var sist i heiskøen, så det tok lang tid å komme seg ut fra stasjonen.

På bro over Havel

Her møtes elvene Havel og Elben.

Storkebyen Rühstädt

Havna i Wittenberge i kveldsol

Putene var alltid dandert på forskjellige måter. Her på Hotel-Pensjon Zur Elbaue.

Fløytespilleren i Wittenberg.
Skulptur av Christian Uhlig.

Mandag 21. juli 2008

Det ble mye regn og motvind denne dagen. Vi syklet til Dömitz.



Vi fikk rom der også, et kjempestort rom.
Drikkevarer kunne vi forsyne oss av i en bod i bakgården.
Vi måtte bare oppgi hva vi hadde tatt når vi skulle reise. 


Sykkeldistanse ca 62,5 km

En sur og kald dag. Surt og sykle, men sikkert ikke bedre å padle.

Rådhuset i Lenzen

Festningen i Dömitz ble bygget 1559-1565 av av hertug Johann Albrecht I
for å forsvare sørgrensen til Meklenburg.

22. juli 2008 Vi syklet videre til Lauenburg, en by som er vokst fram på salthandel. Nesten hele dagen syklet vi enten oppe på diket til Elben eller like ved siden av. Ved Darchau krysset vi Elben med ferge. I Lauenburg bodde vi på et anneks til Hotel Zum Alten Schifferhaus. Der spiste vi middag også. Sykkeldistanse ca 77,5 km

Her i distriktet får man matjes overalt

Vi sykler på dikene. Det har sluttet å regne, men vi har motvind.
(Det er den vanlige vindretningen her. Vi visste det, men måtte tilbake til Kiel.
Fra Wismar til Swinemünde sykla vi motsatt retning, og hadde medvind hele veien.)

Vi fant en fin badestrand ved Elben, men det var litt for kaldt til å bade.

Ferga over Elben fra Darchau til Neu Darchau.

I Lauenburg var det viktig med fine dører. Dette er hotellannekset vi bodde på, hotel Fahrleutehaus.

Lauenburg er en by med mange fine, gamle hus.

Utsikt fra Lauenburg . Det er dette landskapet vi har syklet gjennom.
Flatt som en pannekake, men vinden får godt tak.

23. juli 2008 Vi tok tog fra Lauenburg til Kiel. I Kiel bodde vi på Nordic Hotels. Det ble god tid i Kiel. Bildet: jernbanestasjonen i Lauenburg

Torsdag 24. juli 2008

Hjemreise med ColorLine klokka 14 00, så vi hadde god tid på formiddagen.  

Det ble faktisk litt shopping, og etterpå en kald øl.

Flott vær på turen fra Kiel til Oslo

Totalt syklet vi ca 73 mil.

tilbake til 1. side