Vi reiste med fly fra Gardemoen klokka 11 og var framme ca klokka 15.
På flyplassen ble vi møtt av en norsktalende sjåfør som kjørte oss til
Hotel Galosol i Canico Baixa.
Der fikk vi en velkomstdrink, selvfølgelig Madeira.
Etterpå var det omvisning på hotellanlegget.
Her var det SPA-avdeling med basseng både inne og ute, restaurant,
bar og salonger.
Ved sjøen var det en bar med heis ned til hotellets "strandområde".
Her var det saltvannsbasseng og selvfølgelig mulighet for å bade i havet,
men det var kraftige dønninger.
Ved sjøen hadde hotellet også en restaurant som serverte sjømat.
Vi kom til Madeira på avslutningsdagen for årets karneval.
Servitørene på hotellet var kledd som sjørøvere.
Under middagen kom et karnevalsopptog inn i spisesalen.
Etterpå fortsatte opptoget ned til strandbaren.
Vi har landet på Madeira
Grete på balkongen til rommet vårt.
Gateskiltene på Madeira er fine. Dette er gata nedenfor rommet vårt.
Fra spisesalen på hotellet
Karnevalets dronning
Alle kan bli med.
 De karnevalskledde ville gjerne ha med turistene på moroa, og mange ble med. |
 |
Karl Martin koser seg på strandbaren
Levadavandring Monte – Camacha
Vi tar buss til Monte hvor dagens vandring starter,
men først et besøk i kirken ved Monte.
Vi starter på Levada dos Tornos hvor vi følger kanalen.
Vi får en vakker utsikt ned mot Funchal by og havn.
Under vår vandring kommer vi til å passere Tea House hvor vi gjør en stopp.
Turen avsluttes i Camacha som er kjent for sin korgfletting.
Lett vandring ca 6 timer
Vi skulle egentlig ha vært i Funchal (hovedstaden på Madeira)
på den første dagen her nede.
Men dagen etter karnevalsavslutningen er alt stengt.
Da hviler madeirianerne ut etter festlighetene.
Ingen vits i å besøke en død by. Derfor ble det levadavandring i steden.
Levada
Det meste av Madeiras befolkning har heilt fra den første koloniseringa holdt
til på den sørvestlige delen av øya. Det er også i sør det har vært mest jordbruk.
Dette er imidlertid relativt tørre områder.
Nordsida er derimot prega av fuktige vinder som kommer inn,
og som slipper mye nedbør i møte med øyas langsgående fjell.
Madeira består av vulkanisk fjell (lava), som er svært porøst, og regnvann samler
seg ikke i innsjøer, men sildrer ned i berggrunnen. Når dette vannet så treffer
mer solid berg, vil det tvinges ut i dagen igjen i kilder, og i dalbunner og raviner
føres det ned til og ut i havet.
Allerede de tidligste bosetterne på Madeira innså at regnvannet måtte samles og
ledes til jordbruksområdene.
De første kanalene var nokså bratte, men etter hvert utvikla en teknikker for å
frakte vannet over lange strekninger.
Undervegs var det porter, der vannet periodevis kunne slippes ut til gårdene lenger ned.
De første levadaene blei naturlig nok bygd manuelt. Det var ikke uvanlig å benytte straffanger eller slaver fra de portugisiske koloniene i Afrika til dette.
Det var et strabasiøst arbeid i uvegsomt terreng. Mange steder måtte arbeiderne henge i kurver for å bryte plass til fjellhyller. Andre steder blei det anlagt akvadukter.
Med tida blei imidlertid også levadabygginga maskinell, og det er stor forskjell å se på gamle og nye kanaler. Materialet var sannsynligvis tre i begynnelsen,
men en gikk raskt over til stein.
I dag benyttes betong. Etter hvert er det også blitt vanlig å legge vannet i tunnel, dersom det ikke trengs lokal tilgang til det undervegs.
Tidligere leverte enkelte levadaer vannkraft som kunne drive møller direkte. I seinere tid mater de vannkraftverk og bidrar dermed til Madeiras strømforsyning.
Levada-systemet brukes også til vannforsyning til de større byene, som hovedstaden Funchal.
Anlegga var i utgangspunktet eid og styrt av staten. Lokale lover fastsatte fordelinga av vannet, og det blei ansatt egne kontrollører som hadde oppsyn med driften.
På slutten av 1800-tallet blei så levada-systemet privatisert, noe som førte til hyppige konflikter.
Det blei opp til kanaleierne å avgjøre hvilke gårder som skulle få vann når og hvilke mengder.
I tillegg forekom det at spekulanter kjøpte opp reguleringsbassengene som var bygd i høyden, og slik oppnådde full kontroll med vannet.
Stridighetene hindra utviklinga av jordbruk og annet næringsliv på Madeira, og etter andre verdenskrig overtok staten igjen.
Det er nå en offentlig etat som eier, utvikler og vedlikeholder levadasystemet.
Ansatte lavadeiros har ansvaret for oppsyn med og vedlikehold av kanalnettet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Levada (11.8.2019) Levada in english: Levada - Wikipedia
Karl Martin utenfor hotellet vi bodde på .
Bussen står klar. Det var avreise kl 09 30 hver dag når vi skulle på tur.
De to reiselederne våre, portugisiske Mario (som snakket godt norsk)
og norske Arne Hvidsten.
Bussen vår kjørte oss opp til Monte, som ligger i høyden ovenfor Funchal.
Madeira er full av fjell og dype daler.
Kirken på Monte, Igreja de Nossa Senhora do Monte.
Det har vært kirke her fra 1741.
Kirken ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1748 og innviet 20. desember 1818.
Nossa Senhora do Monte
Statuen på kirkeplassen:
Karl I. Frans Josef Ludvig
Hubert Georg Maria av Habsburg-Lothringen
(født 17. august 1887 i Persenbeug, død 1. april 1922 i
Funchal på Madeira)
var keiser av Østerrike og (som Karl IV) konge av Ungarn
fra 1916 til 1918.
After the second failed attempt at restoration in Hungary, Charles and his pregnant wife
Zita were briefly quarantined at Tihany Abbey. On 1 November 1921 they were taken to
the Hungarian Danube harbour city of Baja, were forced to board the British monitor HMS Glowworm, and there removed to the Black Sea where they were
transferred to the light cruiser HMS Cardiff.
On 19 November 1921 they arrived at their final exile, the Portuguese island of Madeira,
which is an autonomous region of Portugal. Determined to prevent a third restoration
attempt, the Council of Allied Powers had agreed on Madeira because it was isolated in the Atlantic Ocean and easily guarded
https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_I_of_Austria (11.8.2019)
Ca. 600 m over byen ligger Monte med den dobbeltspirede
kirken Nossa Senhora do Monte (1700-tallet),
lett synlig fra sjøen.
Herfra starter de berømte turene nedover bygatene med Madeiras
spesielle kurvkjelker, carros de cesto.
At first those cars were used to carry goods (fruit and vegetables).
The arrival of English tourists made it a tourist attraction.
If you fear for your safety, look at the "Carreiros ‘shoes": they are cut into the tire
and will ensure the greatest security! While waiting for the tourists, the Carreiros
play cards and the scene is really worth watching.
https://www.europeanbestdestinations.com/travel-guide/madeira/carros-cestos/ (11.8.2019)
Det går gondolbane fra sentrum av Funchal til Monte,
og fra Monte til den botaniske hagen.
Så er vi i gang med vandringen.
Før vi kunne begynne å gå langs levadaen
måtte vi ned i en dal og opp på den andre siden.
Det er brattere enn det ser ut til.
Likevel møtte vi en syklist på vei nedover de spesielle trappene de lager her.
 |
Det var sol og varmt på Monte, men fjelltoppene var dekket av tåke. |
 |
Flere steder på vandringen hadde vi fin utsikt mot byen Funchal og havna. De lå 2 cruiseskip inne da vi gikk turen vår. |
Mimosaen hadde så vidt begynt å blomstre da vi var på Madeira.
Lang, lang rekke langs levadaen.
En ganske enkel bro.
Av og til fikk man sjansen til å gå litt alene også.
 Kalaen sto i full blomst tidlig i mars |
 Vi tok en rast i hagen ved Tehuset. Der var det en fint anlagt hage, med blomster og noen gnomer. |
 |
 |
| Blomster i
hagen til Tehuset |
Hortensia
Gardens Tea House has a beautiful garden, where you can rest and enjoy a good meal after a day spent walking through the Madeiran “levadas”. The Tea House has wonderful apartments, fully equipped so its guests can have a dream holiday in contact with nature. lhttp://www.visitfunchal.pt/en/where-to-sleep/ 742-hortensia-gardens.html (11.8.2019) |
Hus i nærheten av Te-huset.
Vi måtte gjennom en tunnel, ca 500 meter lang. Det var helt mørkt der inne.
Vi hadde fått beskjed om tunnelen og hadde med oss lykter.
Men ikke alle hadde fått med seg at vi skulle gjennom en tunnel og de fikk
problem med å gå her.
Nå er ikke vannet så dypt, så det enkleste for dem uten lykt ville kanskje
vært å gå i kanalen.
Så er vi ute igjen.
Trappa er laget av gamle bildekk.
Her slutter denne levadavandringen. Men vi har et stykke igjen å gå.
Vi skal opp til byen Camacha.
Dit opp er det ganske mange høydemeter og noen i følge vårt begynner å bli slitne.
Vi hadde gått 16 km. Langs levadaen er det flatt som en pannekake.
Men denne dagen hadde vi litt stigning før vi kom fram til levadaen og en ganske
lang, bratt bakke opp til Camacha.
Mens vi venter på de siste i gruppa vår kan vi nyte utsikten.
En liten hund lurer på hvem som står utenfor huset hans. |
 |
 |
Vi er framme. Det var noen tunge bakker opp til Camacha, men nå venter kaffe, øl og poncha (Madeiran Punch, or Poncha, is one of the most famous and traditional alcoholic drinks from Madeira.) og is. Etterpå ble det bussing tilbake til hotellet. Bussen var allerede på plass da vi kom fram. |
Magnolia
Vel tilbake på hotellet gikk vi for å sjekke hotellets "strandområde".
Fra "strandbaren" var det heis ned til sjøen.
Det er kraftige dønninger her, og derfor må man ofte nøye seg med å
bade i saltvannsbassengene.
Litt av "strandområdet".
Terrassen øverst til høyre hører til en restaurant som serverer sjømat.
Kveld i Canico
Funchals høydepunkter
Vi spiser en god frokost.
Vi besøker hovedstaden Funchal med den flotte parken,
Santa Catarina.
Her er det utvalg av tropiske, lokale planter og trær
som vokser på Madeira.
Vi fortsetter videre til fots gjennom Funchals gater til
markedshallen, Mercado dos Lavradores.
Her får vi oppleve et sprudlende liv av
mennesker og en blanding av blomster og grønnsaker
i all slags farger.
Et besøk på vinfabrikken for å smake den berømte
Madeiravinen hører med og deretter litt tid på egenhånd.
Santa Catarinaparken
| De lokale
bussen i Funchal var fint dekorert med blomster og bier. |
 |
| Gate i
Funchal |
 |
Avisa leses nøye
Reiseleder Mario viser oss hvor bussen skal hente oss. Det er akkurat her!
Det er ikke alltid så lett å være lastebilsjåfør (selv om bilen ikke er av de største)
Hovedgata i Funchal, med restauranten Ritz.
De hadde veldig god is. (Og sikkert mye annet godt også)
 |
 |
| Mario går
foran med dokumentmappa si. |
Vi andre
følger etter når vi er ferdige med å fotografere. |
Mario forteller om katedralen i Funchal. Det ser ikke ut til at alle er like interessert.
 |
The
Cathedral from Funchal (Sé) This monument was first built by order of King D. João II in 1493. Completed by the early 16th century, it displays characteristic stylistic features of the Manueline and Gothic periods. Its façade, for example, presents a Gothic portal of great magnificence, composed of stonework from Cabo Girão, with eight archivolts in a pointed arch. http://www.visitmadeira.pt/en-gb/ explore/ detalhe/cathedral-(se) (27. september 2023) |
En av elvene som renner gjennom Funchal.
I 2010 var det stor flom her og elva gikk over kanten og fylte butikkene.
Tulipantre.
Avdelingen for blomster på markedet i Funchal, Mercado dos lavradores
Karl Martin handler
Funchal `s Vibrantmain
market, the mercado dos lavradores, sells a
colourful array of fish,
exotic fruits and local crafts, Housed in a yellow
building faced with azulejos, it was
designed in the 1930´s by Edmundo Tavares.Flowers
sellers in traditonal island costume
have colonised the entrance to the market.Their
stalls sell keenly priced cut flowers and
bulbs tubs or delicate orchid blooms might tempt you
to buy a souvenir of the island´s
horticultural richness.
in the fish hall, there are
scenes to turn the stomach.If the razor sharp teeth
and large
staring eyes of th escabbard fish.
For more pleasanter sights
and frangances head for the upper floor, with its
lavish
displays of seasonal fruits and vegatables.
http://www.madeira-island-tours.com/Madeira-Cruiseship/Market_Botanical-Toboggan.html
(11.8.2019)
Vi syntes det var på høy tid med en kaffe/øl og kake.
Kafeen vi er på ligger rett utenfor markedet.
Madeira, smaking og kjøping
D`Oliveira
Ørn i hovedgata i Funchal
Innfartsveien til byen
Karl Martin tar seg en Magnum
mens vi venter på bussen tilbake til hotellet.
Om kvelden gikk vi en tur i nabolaget.
Vi fant en strandpromenade. Der sto dette kattehuset.
Dønningene er ganske kraftige her også.
Det nærmeste en kommer strand i det området vi bodde.
Men det finnes sandstrender også på Madeira.
Funchal og Monte
Det var ikke satt opp noe program
for denne dagen.
Vi tok en ny tur inn til Funchal.
Derfra tok vi gondolheisen opp til
Monte for å se
den tropiske hagen.
Etterpå ruslet vi litt rundt i Funchal,
før vi tok buss tilbake til Canico.
Gate i den gamle bydelen i Funchal
 |
 |
Sjørøverskuta kommer.
 |
 |
| Karnevalsdrakter
utstilt i lokalet for gondolbanen |
Herfra går gondolbanen, Teleferico do Funchal. Det tar 15 minutter opp til Monte.
Grete på gondolbanen
Bilder tatt fra gondolbanen
Tåka ligger oppe i høyden, men den forsvant heldigvis ganske fort.
På Monte var vi i den tropiske hagen og Monte Palace Museum
 |
 |
|
 |
allowing the viewer time to observe the characteristics and workmanship of each artist.
The second floor captures the environment in which these talented men and women
work in order to create and display their sculptures to the world.
https://montepalacemadeira.com/desktop/ (11.8.2019)
an huge exotic plant’s collection, coming from all over the world, together with swans
and duck’s, that populates the central lake, peacocks and chickens, that walk free in the
main areas of the property.
In the central lake, the visitor may also admire the beauty and majesty of the swans.
They prefer the relatively shallow cool water of lakes and ponds as their natural habitat.
Despite of being actually admired in gardens all over the world, the black swans originate
from Australia, Tasmania and New Zeeland and the wild white swans have their origin in
Iceland and Scandinavia.
https://montepalacemadeira.com/desktop/ (11.8.2019)
surroundings of a tropical garden. There are three floors, two of which are dedicated
to sculptures and the third houses a unique mineral collection gathered from the four
corners of the world.
https://montepalacemadeira.com/desktop/ (11.8.2019)
Under:
'Mother Nature's Secrets', on the lower floor, proudly exhibits one of the finest private
collections of minerals, predominately from Brazil, Portugal, South Africa, Zambia, Peru,
Argentina and North America. From more than a 1000 specimens, around 700 have been
specially chosen for display.
https://montepalacemadeira.com/desktop/ (11.8.2019)
På museet er det også et geologisk senter:
Segrados da Mae Natureza eller hemmelighetene til mor natur.
Den kinesiskinspirerte delen av hagen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Oppkjørselen til palasset
 |
 |
|
"Shield of Portugal" Made in limestone and represents the crown of king D. Manuel I. |
Rundt i parken var det mange av disse fliselagte tavlene.
Hver tavle fortalte litt om Portugals historie
 |
|
 |
Taket til
et hus like utenfor parken. |
Karl Martin holder på med hellingsmåling.
Der han sitter ser det ikke bratt ut på bildet. Men her lyver bildet veldig.
Utsikt over Funchal fra parken.
Grete på taubanen tilbake til Funchal sentrum.
I den gamle bydelen var det koselige gater med serveringssteder.
 To dører i den gamle bydelen |
 |
Tulipantre utenfor markedshallen
Blomsterselgere utenfor markedshallen.
 |
||
|
Fjellvandring Pico do Arieiro – Pico Ruivo, Kongeveien på Madeiras tak.
I dag går turen opp til Madeiras tredje høyeste fjell, Pico do Ariero.
Dette er den mest spennende og spektakulære fjellvandring man
kan gjøre på Madeira.
Fjellveien ble anlagt for ca 40 år siden og forbinder de tre høyeste
fjellene med hverandre.
Vi ender opp på øyas høyeste topp 1862 m.o.h.
Er været med oss kan man se alle fjelltoppene rundt, en fantastisk utsikt!
Middels vandring, ca 5 timer.
Det er ikke alltid ting går som planlagt.
Stien mellom fjellene var rast ut og veien stengt.
For oss ble løsningen: buss til Pico do Arieiro. En stopp på toppen.
Deretter buss videre til en parkering ved Pico Ruivo.
Derfra gikk vi til toppen av Ruivo og tilbake til bussen.
Sikkert ikke like fint som den planlagte ruta, men en god erstatning.
Veien mellom toppen er solid stengt
Toppen av Pico do Arieiro, 1810 moh.
Været er flott. Et par uker før vi kom lå det snø her oppe.
Det ble tid til å gå et stykke i retnig Pico Ruivo.
Utsikten var fin her oppe fra.
 |
||
|
Det var ikke så mye blomster her oppe da vi var her.
Dette var den eneste blomstrende plante jeg så.
Men gyvelen sto i knopp, og gyvel var det masse av.
Det er sikkert fantastisk her når den er i full blomst.
 Grete er på vei tilbake til bussen etter den lille turen i retning Pico Ruivo. Man går ikke på stier i fjellet her, men på fint anlagt vei. |
|
Karl Martin har det fint i høyden
Ikke så verst utsikt.
Grete på toppvarden, 1810 moh
With its peak of 1818 meter, the Pico do Areeiro is the 3th mountain of
Madeira. The top of the mountain is reached after a 6km long climb
from Poiso (1413m). The curved road is one of the special stages during
the yearly held Rally Vinho do Madeira.
http://www.madeiraguide.co.uk/picodoareeiro.shtml (11.8.2019)
Turistene hygger seg med øl, poncha og kaffe i vårsola.
 Veien til Pico do Arieiro |
 Hus på kanten |
Herfra ser vi over til Pico do Arieiro
På veien til Pico Ruivo kjørte vi gjennom byen Ribeiro Frio.
Byen så ut til å være et veldig populært turistmål.
Sjåføren hadde problem med å få bussen mellom
turister og parkerte biler og busser.
Så er vi klare for bestigning av Pico Ruivo, 1861 moh. Dit var det 2,8 km hver vei.
Parkeringsplassen lå på nesten 1600 moh. Vi skulle altså opp ca 270 høydemeter.
Det ligger snø i høyden
Karl Martin på vei oppover. Tåka har begynt å legge seg over havet.
Legg merke til den fint hellelagte veien.
Fine rasteplasser hadde de anlagt også.
Litt under toppen ligger en kafé.
Vi nærmer oss kafeen. Vår portugisiske reiseleder, Mario leder an.
Her kan vi se veien mellom toppene. Skulle gjerne ha gått der.
5-6 km å gå til Pico Arieiro, men bare 500 m til Ruivo
Vi er oppe. Ved siden av Grete står Olaf, en i reisefølge vårt.
Karl Martin på toppen
The “Pico Ruivo” is the highest peak in Madeira with 1862 meters of altitude and it’s the
3rd highest in Portugal. It is only surpassed by the “Serra da Estrela” and “Ponta do Pico”
(this one in Azores). As you can imagine, the landscape is unique and the feeling of being
above the clouds is indescribable.
http://www.discoveringmadeira.com/madeira-peaks (11.8.2019)
Toppvardene
Langt der borte ser vi Pico do Arieiro.
Kafeen sett fra toppen.
Dette var det eneste treet heroppe.
En liten kanin hadde også tatt turen til topps.
Klippe
Øverst til venstre: porten inn til kafeen.
Under til venstre: Gyvelen blomstrer snart.
Over: En av de fine rasteplassene
Over: Tåka kryper oppover
Under: Bussen vår venter.
Shopping i Santana, en liten by ikke så langt fra Pico Ruivo
Dans på kafeen i Santana. Reiseleder Mario anbefalte å ta en poncha for
"da blir man så glad og begynner å synge".
Det ble ikke noe sang etter ponchaen, men en dans.
Poncha er den lokale drikken på Madeira.
Poncha er brennevin, “aguardente”, produsert fra sukkerør.
Denne “rørbrandyen” inneholder hvit-rum med sitronsaft og honning.
Disse eiendommelige men funksjonelle bygningene er nesten borte fra Madeira.
De blir funnet mer eller mindre bare i Santana. Brukes nå hovedsakelig til rurale
formal, alt fra bolig til husdyr og lagring av landbruksvarer.
De er en attraksjon men dog en sjelden del av landskapet.
http://www.madeira-live.com/no/photos/general-views/dscf1013-santana.html (2014)
Da vi kom tilbake til Canico hadde Grete lyst på et sjøbad.
Karl Martin kjente på vannet med stårtåa, men ble ikke frista til å bade.
Grete hadde fortsatt lyst, men bølgene var litt for store. (gult flagg)
Men ellers var vannet fint, ca 18 grader.
En fin kveld i Canico Baixa.
Levada vandring Prazeres – Calheta
Turen går på den sydvestre delen av madeira.
Vi vandrer gjennom eukalyptusskog med sine
frodige vekster.
Vi har havet på den ene siden og høye fjell og
dype daler på den andre.
Vi stopper underveis for å spise medbrakt niste.
På tilbaketuren tar vi en stopp i Calheta for en
liten kaffepause.
Lett vandring, ca 4 timer.
 |
Etter ca
tre kvarters kjøring ville ikke bussen mer. Motorkyndige turister og sjåføren sto å myste på motoren, men kom til at det ikke var noe de kunne gjøre med den på stedet. Det ble ringt etter ny buss. Den kom fra Funchal, ca 1/2 times kjøring unna. |
 |
 |
 |
Så kom vi endelig i gang med vandringen. Det var fint vær og varmt da vi startet.
 |
 |
Men vi hadde ikke gått lenge før vi fikk den første regnskura.
Det skulle bli mange av dem denne dagen.
En stopp mens Mario forteller
"Bro"passering i regnvær
Karl Martin fotograferer
Lunsjpause. Vi hadde med selvsmurt niste fra hotellet.
Mario har mer å fortelle
 Vei på Madeira |
 Tunnelen er ferdig, men forløpig mangler veien. |
Her slutter dagens vandring. Bussen sto klar da vi kom.
Vi hadde gått nesten 13 km.
Før vi kjørte tilbake til hotellet var vi nedom den lille byen Calheta.
Her var det fin sandstrand.
Men også kraftige dønninger
Båter i havna i Calheta.
Daddelpalme
Levada vandring
Canical – ”Mimosa levadaen” Marocos
Mimosa levadaen starter i Marcos. Vandringen går ut og inn i flere
dalganger og veksler hele tiden mellom oppdyrket mark, urørt natur
og mange vakre utsiktspunkt over Machico-dalen. Levaden renner
på en høyde av 300 m.o.h., som er den mest frodige nivået for dyrking.
I begynnelsen av vandringen ser man frukttrær og dyrket jord på
begge sider av kanalen.
Levadastien er ofte brukt av bøndene som bor i nærheten.
Vi kan se avokado, vaniljeeple og sukkerrør vokse langs
levadaen.
Lett vandring ca 5 timer
Det regna kraftig under frokosten.
Heldigvis ga regnet seg da vi begynte dagens levadavandring.
Det ble en varm, fin dag.
Vi er i gang igjen.
 |
 |
Taket er en fin plass å plassere alt man kanskje kan få bruk for
Folk bosetter seg overalt. Mange har langt å gå fra nærmeste vei.
Det er bratt og alt må bæres opp og ned.
Tomteprisen er avhengig av hvor langt man er fra veien, og om muligheten for å få vann.
Terassebygging er de gode på.
 Frukten blir tørket på taket |
 |
 |
 |
Trapper i steinveggen. Vi så noe lignende i Peru.
Noen hadde satt fram kurver med frukt, og en liten boks til å legge betalingen.
Bananer
Trappene er lange og bratte.
Vi måtte gjennom en tunnel denne dagen også. Men denne var ikke så lang.
Vi ser lyset i den andre enden.
Denne levadaen kalles mimosalevadaen og med rette. Vi gikk gjennom skoger av mimosa.
 |
 |
 |
 |
Her var det lov å spise medbragt mat. Vi hadde lunsjpakke med fra hotellet.
Men baren fikk solgt ganske mye drikke og is.
 Ved dette huset var det satt opp et skilt: Please give a donation to the country house. En ide for norske hytteeiere? |
 |
Vi har utsikt mot byen Machico.
Her sluttet turens siste vandring. Vi hadde gått 12,5 km.
Men vår portugisiske guide Mario var nøye med å fortelle at det var flatt som en pannekake.
Før vi kjørte til hotellet var vi innom byen Machico.
Også i denne byen var det fin sandstrand.
 |
 |
Tidligere var den en av verdens farligste, men nå er den forlenget og skal være
ganske trygg. Forlengelsen er bygget på pilarer. Bilveien går under rullebanen.
Deserta-øyene?
Vi hadde tenkt å ta et sjøbad etter dagens vandring.
Men da vi kom ned til "stranda" vår, var det rødt flagg og badetrappa var tatt på land.
Så da ble det bassengbading i steden. Men det er heldigvis sjøvann i bassengene.
Avslapning i baren etter vandring og bading.
Grete drikker poncha, Karl Martin madeiriansk øl.
 |
 To bilder tatt fra rommet vårt. Den hvite prikken i havet er et cruiseskip på vei til Funchal. |
Først en tur til Kristusstatuen på Ponta do Garajau,
så hjemreise.
Bussen ut til flyplassen skulle ikke gå før kl13 30,
så vi hadde tid til å se litt mer av stedet vi bodde.
På en klippe ikke så langt fra hotellet står en stor Kristusstatue.
Vi tok turen dit.
Kristusstatuen på Ponta di Garajau
Situated in one of the most surprising places on the Island of Madeira, the
statue of Christ the King of Garajau is one of the most emblematic
monuments on the east coast. It is a must-see, which wins visitors over
with its unique landscape setting.
The statue of Christ the King of Garajau was erected in honour of the Sagrado
Coração de Jesus. It can be found at the viewpoint overlooking Ponta do Garajau,
in the municipality of Santa Cruz. The monument was financed and built by
Aires de Ornelas, son of the last majorat of Caniço. Its inauguration took place
on the 30 October 1927. On that date, the road that connects the town of Cancela
to the Monument was also opened to traffic.
The statue of Christ the King of Garajau was designed by the French sculptor
Georges Serraz. It is a very imposing sculpture of Jesus Christ with his arms open
and facing the Atlantic Ocean, whoseimmensity leaves an unavoidable mark on
the scenery. (27. september 2023)
Statue of Christ the King of Garajau - Visit Madeira | Madeira Islands Tourism Board official website
Fra statuen gikk en trapp ned til odden.
Fra Ponta do Garajau kan vi se over til hotellområdet vi bodde på.
Karl Martin nyter godværet og utsikten til Funchal.
Grete måtte en tur ned til odden. De blå blomtene er Echium Candicano
Funchal sett fra Ponta do Garajau
Høyt der oppe er Kristusstatuen. Det var mange trappetrinn fra odden og opp.
Etterpå var det godt med en is.
Dette er et turistområde med mange fine villaer
Vi rakk en rask lunsj på pizzeriaen som hørte til hotellet vårt.
Så avreise til flyplassen.
Hjemreise gikk greit og vi landet etter ruta.
Men Norvegian kunne sørget for litt mat til
dem som skulle hjem.
Nesten alt var solgt på vei ned.
Vi hadde jo spist lunsj, men det var flere
som hadde regnet med å spise på flyet.
Karl Martin og Grete
